Alzheimer-medisin godkjent i EU og Norge – men usikkert om norske pasienter får den
EU-kommisjonen har nå gitt grønt lys til Alzheimer-legemiddelet Leqembi fra det japanske legemiddelselskapet Eisai. Legemiddelet er det første som har vist evne til å bremse utviklingen av Alzheimers sykdom ved å redusere kognitiv svekkelse. Likevel er det fortsatt uklart om norske pasienter vil få tilgang til behandlingen gjennom det offentlige helsevesenet.
Publisert
Sist oppdatert
Selv om Leqembi nå er formelt godkjent for salg i Norge, må Direktoratet for medisinske produkter (DMP) først utstede en norsk markedsføringstillatelse med fastsatt pris. Det vil skje innen 90 dager. Deretter skal Beslutningsforum avgjøre om medisinen skal inkluderes i det offentlige tilbudet. Spørsmål om høye kostnader og kapasitetsutfordringer kan imidlertid bli betydelige hinder. Det er derfor fortsatt usikkert om legemiddelet blir en del av det offentlige behandlingstilbudet i Norge.
Lovende resultater – med utfordringer
Leqembi er et monoklonalt antistoff som angriper amyloidplakk i hjernen, en av de sentrale kjennetegnene ved Alzheimers sykdom. Foreløpige resultater fra en stor studie publisert høsten 2024 viste at Leqembi reduserer kognitiv svekkelse med 27 prosent over en periode på 18 måneder. Behandlingen må starte tidlig i sykdomsforløpet, noe som setter høye krav til tidlig diagnostisering.
Diagnostikk innebærer avanserte undersøkelser, som PET-skanninger eller spinalvæskeprøver. Fagmiljøene håper at enklere metoder, for eksempel blodprøver, kan utvikles for raskere identifisering av aktuelle pasienter.
Kostnader og kapasitet under lupen
I USA ligger listeprisen på Leqembi på rundt 350 000 kroner per pasient per år. I Norge vil prisforhandlinger sannsynligvis redusere dette nivået, men behandlingen vil fortsatt være kostbar.
Direktoratet for medisinske produkter gjennomfører nå en metodevurdering som ikke bare ser på kostnadseffektiviteten, men også på helsevesenets kapasitet til å håndtere den nye behandlingen. Spesifikke krav til diagnostikk og administrering kan utfordre allerede pressede ressurser i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette blir avgjørende i vurderingen fra Beslutningsforum, som ikke kan godkjenne behandlinger helsevesenet ikke har kapasitet til å gjennomføre.
Tusenvis av nordmenn aktuelle
Eksperter konsultert av Bestillerforum anslår at mellom 20 000 og 40 000 norske pasienter kan være aktuelle for behandling med Leqembi. Gruppen inkluderer personer med mild kognitiv svikt og tidlig Alzheimers sykdom. Direktoratet understreker at det eksakte antallet er usikkert, men trolig betydelig.
Nei til konkurrent
EU sa nylig nei til en annen Alzheimer-medisin, Kisunla fra Eli Lilly, på grunn av høy risiko for alvorlige bivirkninger, selv om den er godkjent i blant annet USA, Storbritannia og Japan. Dette understreker kompleksiteten og forsiktigheten i Europas godkjenningsprosesser for Alzheimers-behandlinger.
Nå rettes oppmerksomheten mot Beslutningsforum, som skal avgjøre om norske pasienter får tilgang til Leqembi gjennom det offentlige helsevesenet.
