Viktig nyrekreftvedtak på mandag: - Har potensial til å kurere

På mandag skal Beslutningsforum avgjøre om en rekke behandlinger skal tas i bruk i den norske spesialisthelsetjenesten. Blant disse er en immunterapi mot nyrekreft, som det er knyttet stor spenning til.

Nyrekreftpasienter med medium til høy risiko for tilbakefall etter de har fjernet hele eller deler av nyren, kan nemlig få tilgang til en ny behandlingsmulighet, dersom Beslutningsforum godkjenner bruk av immunterapien Keytruda (pembrolizumab) etter operasjon. 

– Denne behandlingen har potensial til å hindre tilbakefall og kanskje til og med kurere noen pasienter. Vi håper Beslutningsforum sier ja til denne behandlingen, slik at våre pasienter får muligheten til å redusere risikoen for tilbakefall, sier uro-onkolog og styremedlem i Nyrekreftforeningen Mohsan Ali Syed. 

1 av 5 får tilbakefall etter operasjon

Metoden er godkjent i Danmark og Sverige, og er det eneste behandlingsalternativet for pasienter med høy risiko for tilbakefall. 

I Norge gjennomgår rundt 750 nyrekreftpasienter årlig en nefrektomi - fjerning av hele eller deler av nyren. Om lag 20 prosent av pasientene får imidlertid tilbakefall, oftest i form av fjernspredning der prognosen er betydelig dårligere. 

Ifølge medisinske eksperter vil omtrent halvparten av de som gjennomgår operasjon tilhøre risikogruppen som kan være aktuelle for behandling med immunterapien Keytruda etter operasjonen - såkalt adjuvant behandling. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) anslår at opptil 300 pasienter hvert år kan få tilbud om denne immunterapien, som vil være et alternativ til dagens behandlingstilbud som er observasjon for å kunne fange opp eventuelle tilbakefall tidlig. 

Behandlingsalternativer og utfordringer

Hvis Keytruda blir godkjent på mandagens møte, vil det være første gang nyrekreftpasienter i Norge får tilgang til en adjuvant behandling etter operasjon. I dag eksisterer det flere behandlingsmuligheter for pasienter som får tilbakefall, inkludert dobbel immunterapi og kombinasjoner av immunterapi og TKI-hemmere. Men i den adjuvante settingen, hvor målet er å forhindre tilbakefall etter kirurgi, finnes det foreløpig ingen godkjente alternativer.

– KEYNOTE-564-studien, som ligger til grunn for markedsføringsgodkjennelsen av Keytruda, viser at behandlingen kan redusere risikoen for tilbakefall med 38 prosent, og antyder at rundt 1 av 10 pasienter kan være kurert. Vi håper Beslutningsforum sier ja til denne behandlingen, slik at våre pasienter får muligheten til å redusere risikoen for tilbakefall, sier Syed. 

Høye kostnader og risiko

En behandling med Keytruda vil i følge DMP koste rundt 1,6 millioner kroner per pasient før rabatt, og med et estimert behov for 300 pasienter årlig, kan dette bli en betydelig utgift for norske sykehus. – Selv om kostnadene er høye, er det viktig å merke seg at dette kan være en potensielt kurativ behandling for endel pasienter. Vi må behandle mange for å oppnå gode resultater, men heldigvis er bivirkningene begrensede, og vi vil informere pasientene nøye før behandlingsstart, påpeker Syed.

Han sier at legemiddelkostnaden for Keytruda er betydelig, og det er knyttet usikkerhet til den langsiktige nytteverdien, særlig på grunn av umodne data på totaloverlevelse. Likevel fremhever han at dette er en viktig behandlingsmulighet som kan gi håp til mange nyrekreftpasienter.

Ingen alternativer i sikte

Hvis Beslutningsforum gir avslag på Keytruda, er det ingen andre immunterapier eller behandlinger tilgjengelige som kan fylle dette tomrommet. – KEYNOTE-564 er den første studien som har vist signifikant effekt i adjuvant behandling av nyrekreft, og uten godkjenning vil pasientene måtte vente flere år på et potensielt alternativ, sier Syed. 

Det har vært utført en rekke studier på adjuvant behandling av nyrekreft de siste årene, men KEYNOTE-564 er den første studien som har funnet en signifikant effekt på overlevelse. Tre lignende studier; IMmotion010 (atezolizumab), Checkmate-914 (nivolumab + ipilimumab) og PROSPER (nivolumab), som alle dokumenterte adjuvant behandling med PD-(L)1-hemmere for nyrekreft, viste ingen signifikant forbedring i sykdomsfri overlevelse.

Viktig tid for beslutning

Syed forteller at nyrekreftpasienter i Norge har sett at andre krefttyper, som føflekkreft, blærekreft og lungekreft, allerede har fått innført adjuvant behandling. – Det er på tide at nyrekreftpasientene også får denne muligheten, sier han, og legger til at dersom Beslutningsforum gir grønt lys, vil det være et viktig skritt mot bedre behandling og potensielt lengre liv for mange pasienter.