HAR TROEN: – Når hele studien er ferdig avhenger så klart av hvor gode responser vi får, så forhåpentlig vil det bli langt ut i 2028, og kanskje enda senere, forteller Ahus-overlege Anne Hansen Ree. Her avbildet på ASCO-kongressen i Chicago i 2023, der hun presenterte fra Metimmox-studien.

Anne Hansen Ree får åtte millioner kroner til sin tredje banebrytende studie på tarmkreft

Tarmkreftforsker Anne Hansen Ree har mottatt åtte millioner kroner for å gjennomføre den tredje fasen av den banebrytende Metimmox-studien. – Dette er presisjonsonkologi for immunterapi, sier tarmkreft-eksperten.

Publisert

Studien tar sikte på å undersøke effektiviteten av en kombinasjonsbehandling for pasienter med metastatisk kolorektalkreft som ikke har hatt effekt av standard immunterapi.

Deler ut millioner

I år har Kreftforeningen delt ut 210 millioner kroner til kreftforskningsprosjekter over hele landet, inkludert prosjekter innen immunterapi og presisjonsmedisin. Metimmox-studien står i skjæringspunktet mellom disse to områdene.

– Det har i år blitt tildelt midler til prosjekter på immunterapi og prosjekter på presisjonsmedisin. Metimmox er begge deler: Presisjonsonkologi for immunterapi, sier overlege og professor Anne Hansen Ree. 

Som HealthTalk allerede har skrevet om, er det blant annet gitt midler til spennende leukemi- og tarmkreft-prosjekter i Bergen, og kreftnestor Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus får penger til forskning på behandling av sjeldne krefttyper. 

Hva er Metimmox?

De fleste pasientene med metastatisk (med spredning) kolorektalkreft har sykdom som ikke oppdages av immunsystemet, og immunterapi har derfor til nå ikke vært et aktuelt behandlingsalternativ.

I den første fasen av Metimmox-studien undersøkte Ahus-forskerne hvordan pasienter med metastatisk mikrosatellitt-stabil (MSS) kolorektalkreft responderte på på en kombinasjonsbehandling bestående av oxaliplatin-basert cellegift (FLOX) og immunterapien nivolumab (Opdivo), det såkalte Metimmox-regimet. 

Resultatene var lovende: Studien viste at en undergruppe av pasientene opplevde langvarig behandlingseffekt. Bygd på disse funnene, har de påfølgende fasene av studien fokusert på å identifisere biomarkører som kan bidra til å velge ut de pasientene som mest sannsynlig vil ha nytte av denne behandlingen.

Tumormutasjonsbyrde (TMB) som biomarkør

Den tredje fase av studien, som nå har fått åtte millioner kroner i støtte, vil undersøke tumormutasjonsbyrde (TMB) for å forutsi hvilke pasienter som vil ha nytte av behandlingen. 

– Pasienter som nylig har fått diagnostisert metastatisk kolorektalkreft inviteres til å bli med i studien. I løpet av den første måneden vil de få to kurer med oxaliplatin-holdig kjemoterapi. I løpet av den måneden gjør vi gensekvensering for å bestemme tumormutasjonbyrden (TMB) i svulsten.

Pasienter med en TMB-verdi over en viss terskel vil få tilbud om å fortsette med immunterapi. De som ligger under terskelverdien vil ikke ha noe nytte av immunterapi, og vil fortsette med vanlig kjemoterapi.

Ser mot 2027 og videre

Ifølge Ree vil innrullering av pasienter i Metimmox-3-studien sannsynligvis starte opp i september neste år. Målet er å innrullere 77 pasienter. Den siste pasienten vil trolig være innrullert tidlig i 2027. 

– Når hele studien er ferdig avhenger så klart av hvor gode responser vi får, så forhåpentlig vil det bli langt ut i 2028, og kanskje enda senere, forteller Ahus-overlegen.

Metimmox-2-studien er fortsatt pågående, og Ree er optimistisk med tanke på den verdifulle informasjonen som kommer fra de to første Metimmox-studiene i tiden som kommer.

– Metimmox-1 var en randomisert studie med kontrollgruppe som fikk standard kjemoterapi, som vi bygger videre på de etterfølgende studiene. Det er mye informasjon å lese ut av studien, og det vil vi fortsette med både i 2025 og 2026, sier Ree.

Powered by Labrador CMS