Kreftlege Anne Hansen Ree fra Ahus presenterte ny forskning på kolorektalkreft på ASCO

– Immunterapi har vist seg å revolusjonere behandlingen av metastatisk kolorektalcancer som er mikrosatelitt-instabil. Pasientene får langvarige og komplette responser. Men det er bare fem prosent av pasientene som har akkurat denne diagnosen. 95 prosent er mikrosatelitt-stabile, forteller Anne Hansen Ree, overlege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og professor ved Universitetet i Oslo.

– Bygget stein på stein

Ifølge tarmkreftlegen er tusenkronerspørsmålet om det går an å gjøre de mikrosatelitt-stabile svulstene immunogene.

– Vi har bygget stein på stein med mange forskerinitierte studier gjennom 20 år, og vi vet at kortvarig oxaliplatin-basert kjemoterapi kan gjøre det hos en andel av pasientene.

METIMMOX-studien er en randomisert fase 2-studie for førstelinjebehandling av metastatisk, mikrosatelitt-stabil kolorektalkreft. Pasientene ble randomisert til å motta enten standard kjemoterapi som var oxaliplatin-inneholdig (FLOX), mens resten av pasientene fikk eksperimentell behandling.

– De fikk først to kurer med FLOX, og så krysset vi fingrene for at det kunne utløse anti-tumor-immunitet, som vi så forsterket ved immunterapi, som var PD-1-hemmeren nivolumab. Så gjentok vi denne sekvensen.

Ikke forskjell i median PFS

På årets ASCO-kongress presenterer Ree og studiegruppen alle utfalls- og toksisitetsdata.

– Det vi ser, er at for hele pasientgruppen så er det ikke noen forskjell i median progresjonsfri overlevelse, som var det primære endepunktet i studien, mellom kontrollgruppen og den eksperimentelle gruppen.

Men ifølge Ree er det «som alltid» en undergruppe som gjør det veldig mye bedre med immunterapi.

– 16 prosent av pasientene som fikk eksperimentell behandling har fått langvarig, komplett respons. Det skjer aldri ved kjemoterapi. Og så har vi begynt å gå inn i hva som kjennetegner de som får langvarig og komplett respons.

Det er veldig interessant, ifølge overlegen: Det virker å være eldre kvinner fra omtrent 60-årsalder og oppover, og som har eller har hatt primærsvulsten i høyre del av tarmen. Men det aller mest spennende, ifølge overlegen, er at alle disse pasientene i tillegg har noe som heter intermediær tumor-mutasjonsbør (TMB).

– Mikrosatelitt-instabile svulster har veldig mange mutasjoner, som gjør at immunsystemet gjenkjenner dem. De har ofte en TMB på 50-60. De aller fleste mikrosatelitt-stabile svulster har TMB på 5, altså veldig få mutasjoner, så immunsystemet gjenkjenner dem ikke.

Spekulerer i behov for kjemoterapi-dytt

Komplett respons-gruppen ser ifølge Ree ut til å ha en intermediær verdi på rundt 10, og nå spekuleres det i om det er disse svulstene som kanskje trenger en liten «dytt» av oxaliplatin-basert kjemoterapi først, for så å bli gjenkjennbar av immunsystemet.

– Vi presenterer også toksisitetsdata. Den er lik for kontrollarm og eksperimentell arm. Det var høyere tolerabilitet i den eksperimentelle armen. Vi hadde pasienter i studien som var 80 år gamle, som er ganske imponerende. Noen av pasientene hadde kjente immunterapi-medierte bivirkninger.

– Hva er den praktiske betydningen av disse studieresultatene?

– Vi må først repetere disse funnene i nye studier. Vi startet opp METIMMOX-2-studien i fjor høst, og den skal etter hvert gå på alle de seks norske universitetssykehusene. Det er fint, for da kan pasienter fra hele landet inkluderes i studien. Det er flott når man tror man har en undergruppe som kan ha effekt av denne behandlingen, sier onkologen, og legger til:

– Et annet tiltak er at for å finne TMB, så må man gjøre nestegenerasjons sekvensering, og dette mener jeg er den riktige måten å bruke presisjonsonkologi på, altså så tidlig som mulig i behandlingsforløpet når det virkelig har noe å si for behandlingsutfallet til pasienten, avslutter Ree.