Norske krefteksperter får millioner i støtte - dette skal de forske på
Kreftforeningen deler denne høsten ut 210 millioner kroner til norske kreftforskere. Tre kreft-eksperter forteller her om sine forskningsprosjekter. – Én av de hissigste kreftformene vi har, sier tarmkreft-ekspert Halfdan Sørbye.
Publisert
Sist oppdatert
Den årlige tildelingen fra Kreftforeningen er en milepæl, med hele 210 millioner kroner fordelt på 27 forskningsprosjekter i år.
141 søknader ble vurdert gjennom en grundig og uavhengig prosess hvor utenlandske eksperter vurderte søknadene. Hvert prosjekt tildeles opp til åtte millioner kroner.
Mer støtte til forskere utenfor Oslo
Årets tildeling skiller seg ut ved å inkludere flere forskningsprosjekter fra miljøer utenfor Oslo,. Dette gjelder spesielt miljøet i Bergen, hvor åtte forskningsprosjekter har fått støtte.
Blant disse er et prosjekt ledet av blodkreftforskeren Bjørn Tore Gjertsen ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Med åtte millioner kroner fra Kreftforeningen skal Gjertsen og hans team nå utvikle nye metoder for å tilpasse behandling ved akutt myelogen leukemi (AML), en aggressiv blodkrefttype.
Vil skreddersy behandlingen
– Dette var en gledelig overraskelse! Det er ingen selvfølge at slike søknader lykkes i den meget harde konkurransen, sier Gjertsen til HealthTalk.
Forskningsmidlene skal brukes til å analysere blodprøver fra pasienter med AML. Målet er å kunne forutsi hvordan de vil respondere på behandling.
– Vi tar en blodprøve før vi starter opp behandlingen, etter åtte dager og etter et par måneder, i den kroniske fasen av sykdommen, sier Gjertsen.
Ved å analysere disse prøvene håper forskerne å avdekke om pasientene responderer på behandling allerede etter første dag, i stedet for å vente flere uker. Dette vil gi leger bedre mulighet til å tilpasse behandlingen tidlig.
– Er det snakk om én type behandling eller flere ulike?
– Det er to hovedtyper av behandling: En instensiv cellegift og en mer lavtoksisk behandling med tabletter og sprøyte, sier Gjertsen, og legger til:
– Det viktigste målet med studien er å bestemme hvem som responderer på behandlingen med prøver tatt den første dagen, og ikke slik som i dag vente i 2 til 4 uker. Da kan vi tilpasse behandlingen optimalt fra starten.
Sammenligner med andre land
Prosjektet er unikt fordi det gjennomføres i samarbeid med forskere fra Danmark, Sverige og Finland, som har ulike tilnærminger til behandling av AML. Forskjellene i behandlingsmetoder kan gi verdifull innsikt som kan optimalisere behandlingen også på tvers av landegrenser.
– I Sverige gir de høyere doser til å begynne med, og i Danmark har de en potent behandling som er mer lik den som brukes i Storbritannia. I Norge har vi lagt oss mer opp mot slik de gjør det i Nederland, som har de beste publiserte resultatene i verden for AML.
Forskerne vil nå prøve å få til en sammenligning. Den foreløpige hypotesen, basert på ulike registerdata, er at den svenske behandlingsmodellen ser ut til å være mest effektiv.
Forskningsmidlene vil ifølge Gjertsen dekke kostbare kjemikalier til blodprøvene og kostbare analyser. I tillegg sier han at det kanskje kan komme en stipendiatstilling på Universitetet i Bergen.
Aggressiv og sjelden kreftform
En annen forsker i Bergen, tarmkreft-ekspert Halfdan Sørbye, mottatt også åtte millioner kroner fra Kreftforeningen.
Pengene skal brukes til å studere nevroendokrine karsinomer i tykk- og endetarm, en sjelden og aggressiv kreftform der de fleste pasientene allerede har spredning ved diagnosetidspunktet.
– Ubehandlet dør de fleste av pasientene i løpet av én til to måneder, og selv med aktiv behandling dør de fleste pasientene i løpet av ett år, forteller Sørbye.
Ifølge overlegen har det omtrent ikke skjedd noen medisinsk fremgang for disse pasientene i løpet av de siste to tiårene. Nå håper Sørbye at deres prosjekt kan bevege pilen i riktig retning.
Forskerne har samlet inn verdens største samling av tumorvev fra flere hundre pasienter med denne sykdommen. Gjennom analyser ønsker de å bedre forstå hvordan kreften oppfører seg. Studien er ledet fra Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen, og er en multisenter-studie med sentre fra hele Skandinavia.
Gjennom tumoranalyser håper forskerne å gjøre funn som kan føre til bedre behandling av kreftsykdommen i fremtiden. Forskningsmidlene går nettopp til gjennomføring av disse dyre analysene.
– Selv om dette er en sjelden sykdom, så vil økt kunnskap om en så aggressiv kreftsykdom også hjelpe oss med å forstå mer om andre aggressive kreftformer. Det ser ut som at vanlig cellegift virker dårlig på disse pasientene, så vi må finne andre angrepspunkter, avslutter Sørbye.
Studie på sjeldne krefttyper
Overlege og professor Åslaug Helland ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo mottar også åtte millioner kroner til en ny studie på sjeldne krefttyper.
– Dette var fantastisk gode nyheter! Dette er faktisk en helt ny studie som vi nå holder på å starte, og som kan ligne litt på IMPRESS-studien. Vi skal her gjøre samme type diagnostikk, men med mål om å behandle pasientene enda litt tidligere i forløpet enn det vi gjør i IMPRESS, forteller Helland til HealthTalk.
Målet er å inkludere 100 pasienter med sjeldne krefttyper og å utvikle en modell hvor behandling kan tilpasses tidligere basert på spesifikke diagnostiske analyser.
– Vi jobber også med å få med oss industrien til å gi gratis legemidler til studien, sier Helland.
Støtten fra Kreftforeningen vil ifølge Helland gå til lønning av studiepersonell og koordinator, samt frikjøp av studielege og andre kostnader.
