Pasienter med sjelden kreft i fordøyelsessystemet kan få hjelp med persontilpasset medisin

-Sykdommen er meget aggressiv og vi vet egentlig ikke hvorfor.

Det forteller Halfdan Sørbye som er overlege på Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssykehus, professor ved Universitetet i Bergen og leder av Ekspertpanelet.

Les også: Kreftforeningen vil at legene skal bruke Ekspertpanelet

Sørbye presenterer undersøkelsen på årets ESMO-kongress.

I undersøkelsen så Sørbye og hans kollegaer på molekylære og genetiske endringer i svulstene til pasienter med gastroenteropankreatiske høy-gradig neuroendokrine neoplasmer.

Startet med genetikken

Det vitenskapelige grunnlaget for de ulike behandlingsmodaliteter ved GEP-NEN er ofte svakt på grunn av små og heterogene studiepopulasjoner.

Sørbye forteller at som kliniker er denne pasientgruppen veldig utfordrende å behandle fordi det er så lite de kan gjøre for disse pasientene. Han forteller videre at det er ganske få studier gjort på denne spesifikke pasientgruppen. Derfor mener Sørbye det var naturlig å starte helt på bånn med genetikken og se om de fant noe der.

I en tidligere studie forskerne har gjort på dette feltet viste det seg at pasienter med spredning som får behandling lever i gjennomsnitt rett i underkant av et år og de uten behandling i gjennomsnitt kun fire uker.

Det var 180 pasienter inkludert i studien fra flere sentre i Skandinavia. Det gjør studien den største av sitt slag på dette området.

Ikke lik lungekreft

Sørbye forteller at teorien har lenge vært at denne sykdommen er ganske lik småcellet lungekreft. Derfor inneholder dagens behandling mye av det samme som behandlingen man får ved lungekreft.

Men denne behandlingen har vist seg å sjelden ha mye effekt og i hele én av tre tilfeller gir den ingen effekt.

I denne studien viste forskerne derimot at diagnosen til disse pasientene skiller seg genetisk nokså mye fra lungekreft.

-Nå som vi vet det kan vi se videre nye på alternative behandlingsformer for disse pasientene, forteller Sørbye.

Kan være aktuelle for persontilpasset behandling

Immunterapi har foreløpig ingen rolle i behandling av GEP-NEN. I detnasjonale handlingsprogrammet fremgår det at immunterapi med check-point inhibitorer har hatt skuffende resultater for GEP-NEN, og resultatene anses for svake til å anbefale bruk, med unntak hos pasienter med mikrosatelitt instabilitet (MSI).

Sørby forteller at en av de lovende alternative behandlingsformene kan være persontilpasset medisin. Forskerne fant nemlig også ut at i 20 prosent av tilfellene har pasientene genetiske/ molekylære endringer som ville gjort dem aktuelle for persontilpasset behandling med medisiner som finnes i dag.

Sørbye forteller at noen av disse medikamentene er tilgjengelige gjennom IMPRESS studien.

-Så det er viktig å oppdage disse pasientene og gi dem tilgang til behandling som kan hjelpe.

Videre forteller Sørbye at han og kollegene vil se på både de pasientene det gikk bra med og de pasientene det gikk dårlig med. Derfor vil de studere hvilke behandling de fikk med tanke på genetiske faktorer og andre faktorer som kan være avgjørende for hvorfor behandlingen gikk som den gikk med de enkelte pasientene.