Ventetidene skal ned: Vestre får tommel opp for å åpne for private aktører

– Det er friske penger, og mesteparten av dette er varige økninger. Dette skal brukes til ventetidstiltak som kan få effekt allerede i år, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) på en pressekonferanse mandag.

Pengene er en del av revidert nasjonalbudsjett som regjeringen legger fram tirsdag. Vestre kaller det en «historisk satsing på offentlige sykehus».

Sammen med nyheten om pengebevilgningen presenterte Vestre et samarbeid med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.

Sammen skal de sikre at pasienter får helsehjelp tidligere enn i dag.

– Private helseaktører kan bidra

Også samarbeid med private aktører er en del av planen.

– Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikke med ideologiske skylapper. Alle som kan bidra til det, er velkommen, sa Vestre.

Han understreket at det må skje etter avtale med og prioritering av det offentlige.

– Det er opp til helseforetakene og sykehusene å vurdere hvor stort innslag av private og ideelle aktører som er nødvendig, sa Vestre.

Positiv - men kritisk til tidspunkt

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (FrP) sier i en uttalelse at han er forsiktig optimist til regjeringens ventetidssatsing. Han mener det er på høy tid at ventetidene blir tatt tak i, etter de har økt til rekordhøye nivåer siden regjeringen tiltrådte.

- Den nye helseministeren har overtatt en branntomt, der tiden de syke må vente på å få behandling er rekordhøy. Dette er ingen nyhet, og da er rimelig spesielt at denne satsingen kommer flere år etter de tiltrådte. Men jeg har tro på at dette samarbeidet og de friske midlene kan bidra til å få snudd den negative utviklingen under denne regjeringen, sier Hoksrud.

Hoksrud skriver i en uttalelse at han hilser velkommen de nye tonene fra regjeringen om private helseaktører, etter den forrige helseministeren ifølge Hoksrud brukte nesten all sin energi på å motarbeide dem, blant ennet ved å skrote fritt behandlingsvalg.

- Regjeringen har i snart tre år motarbeidet private helseaktører, og det har bidratt sterkt til de lange helsekøene. Det er positivt at helseminister Vestre, i motsetning til sin forgjenger, sier han ikke har ideologiske skylapper. Jeg er svært usikker på om det vil føre til at den ledige kapasiteten hos de private sykehusene kommer til å bli benyttet, siden det skal være opptil helseforetakene selv å bestemme. Han burde innført en nasjonal garanti der alle som må vente for lenge på behandling kunne bruke privat ledig kapasitet som det offentlige betaler for, sier Hoksrud.

– Våre medlemmer har ledig kapasitet

Også NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst, er positive til signalene fra helseminister Vestre. 

- Det er viktig at vi nå ser fremover og fokuserer på de utfordringene vårt helsevesen står overfor. Helsekøene vi nå opplever er bare starten på det som kommer. Våre medlemmer har ledig kapasitet og vil gjerne bidra slik at regjeringen oppnår sine mål om å kutte helsekøer, uttaler NHO Geneo-sjef Karita Bekkemellem. 

Ventetiden skal ned i år

– Det er et forpliktende samarbeid. Alle skal bidra for å få ventetiden ned, og vi skal jobbe sammen systematisk over tid, sa Vestre da han la frem planene mandag 13. mai.

– Vi skal se en nedgang i ventetiden allerede i år, lovet han.

I 2025 skal ventetiden ytterligere ned.

– I denne perioden skal vi oppnå en markant reduksjon i ventetiden, sa Vestre.

Ventetidene i sykehusene har økt siden 2017. I dag må du i snitt vente 15 dager lenger enn du måtte for sju år siden. Noe av årsaken er koronapandemien, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

Raskere psykisk helsehjelp

Også i psykisk helsevern er det behov for raskere hjelp enn i dag.

Ventetidsløftet gjelder også psykisk helsevern for voksne og barn. Vi vet at pandemien fikk negative konsekvenser. Vi skal sørge for at de får hjelp, sa Vestre.

For å få ned ventetidene skal det satses på tre spor: helsepersonell, innovasjon og samarbeid.

– Helsepersonell er åpenbart den viktigste ressursen i sykehusene. Det er avgjørende for å nå målet. Vi er avhengig av at sykehusene er gode arbeidsgivere som rekrutterer, utvikler og beholder fagfolkene. Vi må alle støtte opp om tiltak som bidrar til bedre bruk av personell og kompetanse, sa helseministeren.

Aktuelle tiltak er bedre ansvars- og oppgavedeling, hensiktsmessige arbeidstidsordninger, kvelds- og helgeåpne poliklinikker og færre rapporteringskrav.

– Arbeidsbelastningen må ned

– Fagforbundet og våre tillitsvalgte er glade for at helseministeren deler vår bekymring rundt økte ventetider, og at han ser til partene i arbeidslivet for å finne løsninger, sa leder Mette Nord i Fagforbundet.

Det er behov for å endre måten helsepersonell jobber på, mener Nord.

– Ansatte må få hele, faste stillinger, arbeidsoppgavene må fordeles bedre og arbeidsbelastningen må ned.

Også forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen er glad for initiativet fra regjeringen.

– Vi applauderer helseministerens respons som har ført til dette viktige nasjonale partnerskapet og ser fram til konkrete tiltak og økt finansiering, sa hun.

President i Legeforeningen, Anne-Karin Rime, mener det er behov for blant annet økte investeringer, flere leger og mer personell på sykehus.

– Kapasitetsutfordringene i sykehusene skyldes underfinansiering og urealistiske effektiviseringskrav over lang tid, sa hun.

(©NTB)