Ventetid på nye medisiner koster liv: Over 6000 pasienter rammet i 2023
Over 6000 pasienter har dødd eller blitt sykere i 2023 som følge av lange ventetider på nye medisiner. Det viser en Menon-rapport som tirsdag ble lagt frem på Arendalsuka.
Publisert
Sist oppdatert
– 6500 pasienter har mistet til sammen 3000 gode leveår, enten på grunn av tidlig død, som har forkortet deres forventede levetid betydelig, eller fordi sykdommen har redusert livskvaliteten deres i de gjenværende leveårene, forklarer Menon-partner Erland Skogli til HealthTalk etter møtet. Til sammenligning anslås for eksempel helsetapet knyttet til trafikkulykker med dødelig utfall i samme år til om lag 3 500 kvalitetsjusterte leveår.
– Nær halvparten av helsetapet er knyttet til kreftpasienter som venter, sier Skogli.
En vesentlig årsak til de lange ventetidene er lang saksbehandlingstid og langtrukne prisforhandlinger mellom medisinprodusentene og Beslutningsforum, det statlige organet som avgjør hvilke medisiner som skal godkjennes for bruk i Norge.
I søkelyset
Beslutningsforum og DMP har vært i søkelyset etter at Legemiddelindustrien i sommer la frem WAIT-rappporten. Rapporten viser at norske pasienter i gjennomsnitt må vente 494 dager fra EU har godkjent et nytt legemiddel, til Beslutningsforum har godkjent det (i perioden 2019 til 2022). I Danmark tar det til sammenligning 109 dager. Dette har ført til politiske reaksjoner på Stortinget, hvor SV og FrP har foreslått å legge ned Beslutningsforum.
Menon-rapporten ble presentert under et møte på Arendalsuka arrangert av FFO, Kreftforeningen og LMI. FrPs helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, deltok også og påpeker at rapporten må føre til endringer. – Norge kan ikke akseptere at så mange liv går tapt unødvendig. Dette bør være en øyeåpner for både regjeringspartiene og Høyre, som har støttet det nåværende systemet, sier Hoksrud til HealthTalk.
Hoksrud viser til at FrP tidligere har blitt kritisert for å hevde at liv går tapt fordi Norge er tregere enn andre europeiske land i å godkjenne nye medisiner. – Det er bra at vi nå har tall som bekrefter det FrP har sagt i mange år. Pasienter lider og dør unødvendig. Jeg har selv møtt flere dødssyke pasienter som ikke får den medisinen de trenger, og det opprører meg at ventetiden har økt under denne regjeringen. Dette fører til en situasjon hvor pasientenes økonomi bestemmer om de får hjelp eller ikke, og slik skal vi ikke ha det i vårt velferdssamfunn, sier han.
Uakseptabelt
Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien, understreker at rapporten bekrefter at ventetiden på nye legemidler er uakseptabelt lang. – Møtet bekrefter at alle er enige om alvoret. Rapporten fra Menon fremhever de alvorlige konsekvensene av forsinkelsene, sier han. Skymoen foreslår nye finansieringsløsninger som kan sikre raskere innføring av legemidler, blant annet gjennom bruk av resultatbaserte prismodeller. – Vi har vært for fokusert på å spare penger, og kravet om lavest mulig pris må revurderes. Helseministeren har nylig lansert "Ventetidsløftet" for å redusere køene i sykehusene; vi trenger et tilsvarende løfte for legemidler, sier Skymoen.
Frustrert
Lederen for Beslutningsforum, Terje Rootwelt, uttrykte frustrasjon over de lange saksbehandlingstidene, men påpeker at de nå er på vei ned. – Det er få ting som har irritert meg mer enn at det er for lang saksbehandlingstid i Nye metoder. Men vi må også si nei til noen legemidler når nytten ikke står i forhold til kostnadene. I Norge har vi likeverdig tilgang til legemidler, og vi ligger ikke etter våre skandinaviske naboland når det gjelder innføring av innovative medisinske produkter, sier Rootwelt.
Helseminister Jan Christian Vestre understreket betydningen av konkrete resultater. – Bak tallene finnes det pasienter, familier og pårørende. Da jeg så at ventetiden hadde økt, tok jeg i sommer initiativ til å samle partene i et dialogmøte. Jeg er ikke interessert i å peke på skyld; vårt fokus må være å i fellesskap redusere ventetiden. Jeg er åpen for flere innspill, som vil bli en sentral del av prioriteringsmeldingen, sier han. – Vi bruker mer tid på å godkjenne legemidler enn andre land, men vi ser at vi samlet sett innfører de samme legemidlene som våre naboland – om enn noe senere. Den norske modellen er god, men tiltakene vi har innført er bare en start, og mer må gjøres, erkjenner Vestre.
Audun Hågå, direktør i Direktoratet for medisinske produkter, påpeker at pasienthistoriene gjør sterkt inntrykk. – Vi i DMP trenger at legemiddelfirmaene leverer gode kliniske data raskere, og prisene må settes realistisk fra starten. Dette ville gitt oss raskere vedtak, sier Hågå.
Reagerer
Både Hågå og Rootwelt har tidligere sagt at industrien kan lastes for over halvparten av ventetidene på legemidler. Det fikk Kirsti Nyhus, administrerende direktør i AbbVie til å reagere. – Industrien ikke har noe å tjene på at prosessen med å godkjenne et legemiddel trekker ut. Det virker ikke logisk at et legemiddelselskap som har gjort store investeringer i å utvikle et legemiddel, skulle sabotere for seg selv ved å holde tilbake relevant informasjon fra legemiddelmyndighetene. LMI har satt i gang et arbeid for å undersøke dette nærmere. Legemiddelselskapene har jo alle fordeler av en rask godkjenning, sa hun.
Hun ønsker også at terskelverdien - det staten er villig til å betale for et godt leveår må økes.
– Betalingsviljen for et kvalitetsjustert leveår har vært uendret de siste ti årene. Jeg håper regjeringen tar tak i dette i Prioriteringsmeldingen, sa Nyhus under møtet.
Vil ikke gå ned
Men vil ventetidene gå ned i årene som kommer? Nei, sier Menonpartner Erland Skogli og peker på flere utviklingstrekk som trekker i retning av lang ventetid på legemidler:
Persontilpasset medisin og avanserte terapier som immunterapi/genterapi vil gjøre det stadig mer utfordrende å dokumentere effektiviteten av behandlingen før den innføres. Dette vil trolig gjøre det mer krevende å gjennomføre vurderingene som kreves før beslutning om innføring, og dermed føre til en forlenget prosess. Hurtigsporsordninger og såkalte «alternative prisavtaler» kan bidra til å avhjelpe problemet, men det vil trolig ta tid før disse løsningene blir tatt i bruk i stort omfang.
For sjeldne sykdommer kommer det stadig flere nye behandlingsmuligheter i tiden fremover, viser legemiddelselskapenes forsknings- og utviklingsporteføljer. Det må med andre ord forventes en økning i legemidler for små pasientpopulasjoner, som igjen fører til utfordringer knyttet til å dokumentere effekt og kostnadseffektivitet, og dermed øker ventetiden for disse pasientene. Totalt sett er det også snakk om mange pasienter med sjeldne diagnoser.
Medisinske gjennombrudd innenfor Alzheimers sykdom og andre terapiområder med store pasientpopulasjoner ventes å kunne utvikles i de kommende årene. Store pasientpopulasjoner innebærer et særlig høyt samfunnsmessig tap ved ventetid, spesielt hvis behandlingene har store helse- og samfunnsmessige virkninger som for eksempel redusert press på helsepersonell og pårørende.
– Isolert sett vil disse utviklingstrekkene kunne føre til økt ventetid og eller økte konsekvenser av ventetid. Dette viser behovet for videreutvikling av vurderingsprosessene, og en bevist avveining omkring nytte og kostnad for tiden som brukes i prosessen for innføring av nye legemidler, sier Skogli.
