Politikerne om fremtidens kreftbehandling og helsenæring: – Teknologi blir kjempeviktig
– Vi står overfor en revolusjon når det gjelder både diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Det kommer til å bli viktige og store diskusjoner om prioritering fremover, sier Oslos tidligere helsebyråd Marthe Scharning Lund (Ap) til HealthTalk.
Publisert
Sist oppdatert
I fjor var Lund, som er lokalpolitiker for Oslo Arbeiderparti, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester frem til det borgerlige byrådet tok over høsten 2023. Sammen med Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant for Høyre, tok hun en prat med HealthTalk om fremtiden etter et frokostmøte om kreftpolitikk i Oslo tirsdag.
– Teknologien går raskt fremover, og det er veldig bra. Vi kommer til å kunne behandle langt mer av kreft og andre typer sykdommer. Da må vi som fellesskap og samfunn organisere oss slik at vi klarer å gjøre det, og kunne gi persontilpassede medisiner, og ha en god prioriteringsdiskusjon, så vi raskt kan innføre nye medisiner og behandlinger som tar vare på felleskapet, sier hun
Krever mer av alle
Det andre er ifølge Ap-politikeren at det foreligger noen konkrete muligheter til å løfte helse-, kreft- og teknologinæringer i Norge.
– Her i Oslo er det veldig sterke miljøer knyttet til kreft- og helseteknologi. Det å få opp eksportmulighetene og næringen vil kreve mer, både av næringen selv, institusjonene og forskningen, men det krever også at vi som fellesskap setter noen rammer som gjør at man får det til. For eksempel er det diskusjoner rundt helsekatapulter som er veldig interessante.
18 millioner kroner ekstra til en «helsekatapult» - et nasjonalt testsenter for helsenæringene - var blant annet med i Venstres alternative statsbudsjett som ble lagt frem i fjor høst. Fra før hadde regjeringer foreslått to millioner kroner til en slik satsing, og Venstre foreslår å legge ytterligere 18 millioner kroner til i potten.
– Kan ikke bare fylle på med folk
– Hva er viktigst fremover i helsetjenesten: Flere varme hender eller økte investeringer i teknologi, behandlinger og tjenester?
– Jeg tror egentlig begge deler er viktig, men på et eller annet tidspunkt så kan du ikke bare fylle på med flere folk. Det har helsepersonellkommisjonen vært tydelig på, så vi må også jobbe annerledes. Derfor er forskning og utvikling av ny teknologi andre måter å jobbe på. Det er helt essensielt for at vi skal klare å gi det tilbudet vi vil gi til folk også framover.
Samtidig peker Scharning Lund på at ny teknologi og mer avanserte metoder gjør at det trenger ny kompetanse og flere folk.
– Samtidig må vi se på oppgavefordeling, nye måter å jobbe på, og ikke minst bruk av teknologi. Hvis vi skal klare å gi en et skikkelig god standard på helsevesenet for behandling fremover, da må vi tenke nytt og annerledes. Bruk av teknologi blir kjempeviktig.
Peker på regionale forskjeller
Erlend Svardal Bøe, stortingsrepresentant for Høyre, understreker at flere vil få kreft i årene fremover, og at flere samtidig vil overleve med kreft fremover.
– Det betyr at vi må sørge for at vi får bedre diagnostisering, bedre behandling, men også bedre oppfølging etter kreftsykdommen.Nå kommer det en prioriteringsmelding til Stortinget etter hvert, der vi skal diskutere prioriteringer på det området og og framover. Her skjer det en utvikling som går veldig fort og som vi må henge med på.
Svardal Bøe er også klar på at politikerne må bidra til at man får til flere kliniske studier ute i sykehusene som gjør at pasientene får raskere og bedre tilgang til ulike legemidler og behandlinger.
– Der ser vi også dessverre en regional forskjell i Norge, som jeg er opptatt av og å få ned. Jeg tror vi må bygge sterkere fagmiljøer framover. EU er veldig tydelig på at innen 2030 så skal 90 prosent av alle kreftpasienter behandles i et såkalt Comprehensive Cancer Center, altså et kreftsenter. Og da er jeg veldig opptatt av at vi bidrar til å bygge opp tydelige og gode og sterke fagmiljø og kreftsentre i Norge og i helseforetakene våre framover.
Må gjøre helsenæringsgrep
– Det har blitt satt tydelige mål om at vi skal nå en helsenæringseksport på 50 milliarder kroner i Norge innen 2030. Samtidig ser vi at flere av de norske biotekselskapene den siste tiden har støtt på en del trøbbel i utviklingen av sine potensielle produkter. Hvordan skal man nå de målene som er satt?
– Høyre i regjering kom med den første helsenæringsmeldingen i Norge i 2018. Der hadde vi en tydelig retning for hvor vi ville med norsk helsenæring. Jeg tror vi må gjøre to ting: Det første er at vi må være flinke til å bygge et sterkt hjemmemarked i Norge, slik at norske aktører som ønsker å bygge en sterkere helseindustri får gode rammebetingelser for å gjøre det.
For det andre mener mener Svardal Bøe at det må bygges opp flere sterke fagmiljøer som Oslo Cancer Cluster for å kunne tiltrekke seg ulike fagmiljøer.
– Og så tror jeg at for å få opp andelen kliniske studier, må de bli en mer integrert del av behandlingen. Vi må skape en bedre kultur for dette på sykehusene, og så må vi og være flinke til å ha et godt samarbeid med industrien. Det handler for eksempel om å bygge ned byråkratiet og få raskere godkjenning for en del ting som vi kunne brukt mindre tid på.
Høyre-politikeren mener det viktige framover er å skape en sterkere helsenæring i Norge og flere arbeidsplasser.
– Men ikke minst må vi sørge for god pasientbehandling og høy kvalitet på pasientbehandlingen i årene fremover.
