Nymo Helli om styreleder-rollen i Finnmarkssykehuset: – Et kultursjokk

Den årlige konferansen Helse og fremtid har blitt arrangert hvert år siden 2014 av legemiddelselskapet Novartis Norge og Legemiddelindustrien (LMI). Målet med arrangementet er å løfte blikket fra spesifikke legemiddelrelaterte problemstillinger og se på helsetjenesten i et bredere perspektiv. Fokuset ligger på de mest presserende utfordringene i helsesektoren, og under årets arrangement skulle det diskuteres hvordan Helse-Norge ser ut i 2044. 

Styreleder fikk nye perspektiver

En av konferansens deltakere var Lena Nymo Helli. Hun jobber som administrerende direktør i helseklyngen Norway Health Tech. Men hun er også styreleder i Finnmarkssykehuset, og har derfor hatt bena godt plantet både i det offentlige og det private. Helli var invitert for å fortelle om sine opplevelser som styreleder i sykehuset, og hvordan det har påvirket hennes tanker og holdninger.

– Det var et kultursjokk å bli styreleder i Finnmarkssykehuset. Jeg har møtt dyktige fagfolk, kompleks logistikk, vært borti utrolig mange oppgaver, og jeg har stor respekt for alle i helsetjenesten. 

Nymo Helli pekte innledningsvis på to sentrale stikkord: Autonomi og beslutningsstruktur.

– Visste dere at helseforetaksstyrene i Norge kan gjøre sin beslutninger på egen hånd? Helse Nord RHF er eier av Finnmarkssykehuset, men de har ingen instruksjonsrett. Dette er vedlig forskjellig fra de konsernmodellene jeg var vant til fra privat næringsliv, sa Norway Health Tech-sjefen. 

Hun mener full autonomi kan være en utfordring.

– Alle vil gjøre ting på sin egen måte. Vi har 257 kommuner med full autonomi, som skal samhandle med pasientene. Kan vi virkelig fortsette slik med 5,5 millioner innbyggere?

Fagfolk og ledelse

Videre pekte Nymo Helli på at hun har blitt vant med omkamper i ledelsen i sykehuset, og at folk ikke alltid gjør det de blir bedt om. 

– Jeg tenker at mange flinke fagfolk blir ledere, men jeg ser ingen umiddelbar korrelasjon. 

Styrelederen mener også det eksisterer lite konsekvenser for ledere i offentlig helsevesen som ikke oppnår de resultatene de skal. 

– Vi hadde et allmøte der jeg fortalte om hva som skulle skje fremover. Da sa jeg at manglende måloppnåelse ville få konsekvenser. Hva mener du? ble jeg spurt. Jo, sa jeg, det vil få konsekvenser enten for fremtidige investeringer i sykehuset eller personlig for dere som ledere. Det ble ikke veldig godt mottatt, sa Nymo Helli til humring fra salen. 

Etter å ha skrytt av og kommet med noe kritikk til de tillitsvalgte ved sykehuset, gikk Nymo Helli tilbake til ledelse, og pekte på at sykehusene må bli like god på ledelse som de er på fag.

– Jeg var nylig med å ansette sykehuset tredje direktør på fire år. Et viktig kriterium var da ledelse. 

Krysspresset fra media, samfunnet og politikere har Nymo Helli også fått kjent på kroppen gjennom sin rolle som styreleder.

– Jeg er definitivt upopulær i Alta. Men i forhold til prioritering og avgjørelser er det viktig å se helheten. Vi i styret skal se helheten. Men det er få som går i fakkeltog for helheten. Vi er også åpne i det vi gjør, og styremøtene er åpne og strømmes. Det er fint, men den er ikke like fint når media henger deg ut i etterkant, sa hun. 

Igjen vendte Nymo Helli tilbake til viktigheten av god ledelse. 

– Vi må utvikle og støtte ledere, og utvikle kompetansen. Ønsker jeg har for 2044 er at vi ser god samhandling på tvers av offentlig-privat sektor. Den må være daatdrevet, og vi må bruke dataten til å hjelpe oss med logistikk og automatisering der vi kan, så vi kan frigjøre ressurser til å drive mer persontilpassede helsetjenester. 

Fortsetter som styreleder

Til tross for kultursjokk og utfordringer: Nymo Helli takket nylig takk til en ny periode som styreleder for Finnmarkssykehuset. 

– Jeg hadde ikke gjort det hvis jeg ikke trodde på omstilling og et godt helsevesen i fremtiden. Vi har også vedtatt noen prinsipper for prioritering: Hva skal vi ha mer av, og hva må bort? 

I spørsmålet om hva som er viktigst for områdets innbyggere har styret i Finnmarkssykehuset blitt enige om å bruke ordet «hverdagsberedskap». 

– Ungdomsrådet sa det så fint til oss: Best er viktigst når det skjer noe alvorlig og sjeldent. Nært er best når noe skjer lokalt og ofte.