Ny forskning presentert på EADV i Amsterdam har identifisert viktige molekylære mål som kan bidra til bedre heling av både akutte og kroniske sår.

Ny innsikt i genenaktivitet kan forbedre behandling av sår

Ny forskning har identifisert viktige molekylære mål som kan bidra til bedre heling av både akutte og kroniske sår. – Funnene markerer et viktig gjennombrudd innen sårbehandling og kan føre til mer effektive behandlingsalternativer for over én milliard mennesker som er rammet globalt, sier Marta Bertolini, hovedforfatter av studien og daglig leder ved QIMA Monasterium.

Publisert

(Amsterdam/EADV) – Kroniske sår utgjør en stor økonomisk belastning for helsevesenet og reduserer livskvaliteten for pasientene. Likevel er dagens behandlingsmetoder ofte utilstrekkelige, sa Bertolini da hun presenterte studien på European Academy of Dermatology and Venereology (EADV). 

– Kroniske sår utgjør en stor økonomisk belastning for helsevesenet og reduserer livskvaliteten for de som er rammet. Til tross for dette er dagens behandlingsstrategier ofte begrenset, noe som fremhever det akutte behovet for en dypere forståelse av de underliggende mekanismene bak svekket sårheling, hun.

Ny innsikt i genaktivitet

I studien brukte forskerne hudprøver fra friske personer for å lage små sår som ble dyrket under både normale og sykdomslignende forhold, som høyt blodsukker og oksidativt stress. Deretter analyserte de genaktiviteten i sårene og fant betydelige forskjeller mellom akutte og kroniske sår.

Gener knyttet til sårreparasjon, som FGF7, KRT6A-C og MMP10, ble forskjellig regulert i de ulike sårene. Spesielt var genuttrykket i kroniske sår markant lavere, noe som tyder på at viktige gener for sårheling ikke aktiveres tilstrekkelig under kroniske forhold.

Tester av nye behandlingsstrategier

Forskerne testet deretter effekten av to proteiner, FGF7 og et antistoff mot MMP10, på både akutte og kroniske sår. FGF7 stimulerer vekst av epitelceller, mens MMP10 bryter ned vev, noe som kan hemme helingsprosessen. Resultatene viste at kombinasjonen av FGF7 og α-MMP10 ga betydelig forbedring i heling av både akutte og kroniske sår.

– Våre funn antyder at denne kombinasjonsterapien kan være en lovende strategi for å behandle kroniske sår, som ofte er vanskelige å behandle med dagens metoder, forklarer Bertolini. Hun mener at FGF7 stimulerer vekst av hudceller, mens MMP10-nøytralisering fjerner en barriere som kan hemme heling.

Forskningen åpner dermed opp for utvikling av nye behandlingsalternativer som kan akselerere sårhelingen og gi bedre livskvalitet for pasientene. - Vi mener at disse funnene markerer et viktig steg fremover i forståelsen av den komplekse biologien bak sårheling, konkluderer Bertolini.

Powered by Labrador CMS