«Lager ikke vi farmasøyter nok støy rundt jobben vi gjør?»

Nasjonale planer, offentlige utredninger, kommisjoner, veikart og stortingsmeldinger seiler inn og ut av offentligheten og bevisstheten hele året. Noen legges frem med brask og bram, presseoppbud, stolthet og store forventninger. Andre går under radaren. Temaene er for smale eller for lite kontroversielle. 

Vi var mange som var spente etter å ha ventet 18 måneder på Nasjonal Helse- og Samhandlingsplan. Farmaceutene med flere leverte inn sine høringssvar sommeren 2022. Både helsepersonell og brukere er helt avhengige av at Helse-Norge samhandler på best mulig måte, og at spesialist- og primærhelsetjenesten henger sammen i skjøtene. 

Planen skal i stort planlegge for at alle innbyggere er ivaretatt og at helsebehovene deres er dekket, uansett hvor i landet man bor og uansett hvilket behandlingsnivå man befinner seg på. Viktig helseinformasjonen skal følge pasienten og helsepersonell skal ha digitale verktøy og midler for å følge opp hver enkelt på best mulig måte. Uavhengig av om det er på sykehus, rehabilitering eller i kommunene. På sikt jobbes det også mot en egen «pasientens legemiddelliste» som skal følge hver enkelt av oss, fra nord til sør og øst til vest.

Som leder for de fleste av Norges over 6000 farmasøyter er jeg litt todelt etter å ha lest planen. Legemiddeleksperter, eller farmasøyter om du vil, er knapt nok nevnt. Vi er allerede er en viktig del av helsevesenet, men lager ikke så mye støy rundt jobben vi gjør. Kanskje lager vi Ikke NOK støy? 

I sykehusavdelinger, tjenesteavdelinger, på sykehusapotek, i dosepakking, i produksjon og i primærapotek. Hvem kontaktes når legemiddelbehandlingen skal skreddersys til et barn? Hvem skal løse floken med manglende resepter og uklare beskjeder for den skrøpelige damen som står forvirret på apoteket? Som bruker klapptelefon og som nekter å la hjemmesykepleien bidra med multidose?

Ute i distriktene vet vi dessuten svært godt at apotek er en viktig arena for helsehjelp og planen hopper bukk over helsepersonellet som jobber der og mulighetene disse gir for lokale løsninger med oppfølging av legemiddelbruk og støtte og trygghet i behandlingen. Og hva med en egen kommunefarmasøyt? Systematisk tilnærming, kvalitetssystem, oppfølging og tilgjengelighet? Kommunene bør selvsagt ha tilgjengelig riktig kunnskap og ekspertise rundt medikamentell behandling. Det er tross alt dèt som er meningen med samhandling. 

Allikevel, og tross alt: I planen har Farmaceutene blitt lyttet til. Riktig legemiddelbruk står på agendaen som 1 av 5 satsningsområder – og da kan jeg rett og slett tilgi det meste. Dette handler jo ikke selvsagt nemlig ikke om oss, men om alle pasientene og legemiddelbrukerne vi skal hjelpe. 

Endelig anerkjenner myndighetene at legemiddelbruk må kvalitetssikres og at det skal jobbes for at 43 milliarder legemiddelkroner skal brukes riktig og til pasientenes beste. Norge AS har ikke råd til å fortsette å kaste legemiddelkroner ut av vinduet fordi det ikke finnes gode system eller samhandling mellom helsenivåene, og alle som har jobbet i en eller annen del av legemiddelsløyfa vet at det finnes utfordringer som en mer systematisk bruk av farmasøyter kan løse.

Der det er legemidler må man også ha ekspertisen til å sørge for optimal behandling og et system som ivaretar sikkerhet, logistikk, tilgjengelighet og brukernes trygghet. Når regjeringen nå satser på RIKTIG LEGEMIDDELBRUK, forventer Farmaceutene at det også satses på rett kompetanse på rett sted, og at blant annet norske kommuner får i oppdrag å ha nødvendig legemiddelkompetanse tilgjengelig. Nå er det tid for å sette teori ut i praksis, og farmasøyter i Norge takker for oppdraget.