Kraftig kritikk mot regjeringens helsestrategi: - Går i helt feil retning

Norsk helsenæring omsetter for 65 milliarder kroner der 22 milliarder er eksportinntekter. To av tre eksportkroner kommer fra salg av legemidler og resten fra medisinsk utstyr. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har satt et ambisiøst mål om å doble helseeksporten innen 2030.

Nå heller Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen kaldt vann i blodet til statsråden. 

Fortvilet 

– Jeg er fortvilet overfor dagens situasjon. Det kommer færre og færre oppfinnelser innen livsvitenskap ut av sykehusene og universitetene våre. Samtidig er dagens statlige virkemidler som skal kommersialisere de få nye oppfinnelsene som tross alt kommer ut av akademia alt for små, langsomme og ineffektive, sier han til HealthTalk. 

– Vi ser at nasjonen og politikerne ønsker seg masse næringsliv fra akademisk forskning, men ting går i feil retning. Det kommer færre oppfinnelser og færre nye bedrifter, men vi har ikke sett så mange færre startups så langt, sier han. 

Inven2 er en av Norges største aktører innen kommersialisering av forskningsbaserte innovasjoner i Norge. Selskapet er et såkalt Technology Transfer Office (TTO) og fungerer som bindeledd mellom akademiske institusjoner som Universitetet i Oslo, Oslo Universitetssykehus og næringslivet. Selskapet har en portefølje bestående av 50 selskaper og har spilt en sentral rolle i å utvikle biotekselskaper som Ultimovacs, Nykode, EpiGuard og Nordic Nanovector. Porteføljeverdien var i desember 2023 på totalt 11 milliarder kroner. 

Færre oppfinnelser

– For tre år siden fikk vi inn 130 oppfinnelser, i 2022 sank dette tallet til 95 og i fjor kom det bare inn 85. Gjennomsnittlig avviser vi 60 prosent av oppfinnelsene, fordi de mangler et tilstrekkelig markedspotensial. Av de vi går videre med er det avklarings- og utviklingsmidler til bare noen få. Da minker sjansene dramatisk for at det blir noe særlig næringsliv å høste av, forklarer han.

Full kapitaltørke - men dette mener de er oppskriften på å skape en sterk norsk helsenæring

Det brukes enorme beløp på forskning i offentlig regi. Totalt brukte norske forskningsinstitusjoner, læresteder og helseforetak 81,6 milliarder kroner på FoU i 2021. Innenfor medisin og helsefag ble det i 2021 brukt 13,5 milliarder kroner på FoU. Men lite kommer ut i den andre enden. 

– Det er helt naturlig at det knyttes store forventninger til at den store pengeinnsatsen i forskning skal skape mer næringsaktivitet i form av arbeidsplasser og eksportinntekter. Alt starter med innovative forskere som også må drives av en interesse for å bringe sine oppdagelser til markedet. For øyeblikket opplever vi en nedgang i antall nye oppfinnelser innen livsvitenskapene, en trend som må vendes. Vi står klare til å bidra i en forsterket satsing på den forskningen som kan ha kommersiell nytte og verdi, uttaler Hjelstuen.

Med få innovasjoner blir det enda viktigere å ivareta de oppfinnelsene som har potensialet til å danne grunnlag for nye bedrifter. Hjelstuen påpeker imidlertid at støtteapparatet for å realisere dette potensialet ikke fungerer godt nok.

Pengene brukes feil 

– Dersom forskerne hadde vært trygge på at det fantes tilstrekkelige midler tilgjengelig for de gode ideene, uten å måtte kjempe mot byråkratiet år etter år gjennom komplekse, tidkrevende og ineffektive prosesser, så tror jeg flere ville tatt skrittet mot å kommersialisere forskningen sin. 

Han forteller at det er for få penger til å få frem nye legemiddelkandidater og at pengene brukes feil. 

– For oss er det et stort problem at det er for få tilgjengelige finansielle midler for å utvikle nye legemiddelkandidater slik at vi kan grunnlegge flere selskaper på et robust fundament med en rimelig sjanse til å lykkes i markedet. Men det er et like stort problem at virkemidlene som i dag er tilgjengelige er langsomme og ineffektive. Det handler derfor ikke bare om å legge inn mer penger, det kreves fundamentale endringer i de strukturelle rammene dersom vi skal ha suksess med å skape enhjørninger fra den akademiske forskningen i Norge, uttaler han.

Kritisk til FORNY-programmet

Han peker ut det statlige virkemiddelprogrammet FORNY, som er designet for å finansiere kommersialiseringen av akademisk forskning. Dette programmet, som administreres av Forskningsrådet, hadde i 2023 et totalbudsjett på 188 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner var øremerket til verifisering og avklaring av kommersialiseringsprosjekter fra all forskning i Norge – altså ikke bare innenfor livsvitenskapene.

– Hvert prosjekt kan søke om inntil 5 millioner kroner fra FORNY. Det betyr at det årlig bare er midler til om lag 20 prosjekter i hele Norge. Dette er midler som skal dekke oppfinnelsene fra alle fagområder, inkludert det som skal bygge helsenæring, forteller han.

Han understreker også at tildelingsprosessen er altfor byråkratisk og langtrukken, og at den i stor grad er en kopi av prosessen som brukes for godkjenning av forskningsprosjekter.

– FORNY-programmet hadde i 2023 bare én utlysning for tildeling av verifiseringsmidler, med søknadsfrist 18. oktober 2023. Tildelingen av midler ble annonsert 18. mars 2024, mens den forrige søknadsfristen var i oktober 2022. – Dette innebærer at det kan ta opptil halvannet år fra et prosjekt identifiserer et behov for midler for å realisere sin verifiseringsplan, til det eventuelt mottar finansiering. Midlene tildeles gjennom en prosess lik den som brukes for forskningsprosjekter, en tilnærming som åpenbart ikke er optimal for prosjekter som trenger å bevege seg raskt mot markedet og løse utfordringer trinn for trinn. Det brukes også betydelige ressurser i evalueringen av søknadene, på en måte som ligner på prosessen for forskningsprosjekter.  Å vente opptil 1,5 år på et svar matcher verken ikke den hastigheten som kreves.

Store politiske ambisjoner 

– Vil du si at selve eksistensen av et program på en måte er blitt viktigere enn de resultatene det leverer?

– Jeg vil heller si det slik at FORNY-programmet har lagt mer vekt på selve utdeling av støtte enn på å adressere de reelle behovene til prosjektene.

– Næringsministeren og helseministeren har på vegne av regjeringen en ambisjon om at Norge skal bygge en sterkt og eksportrettet helsenæring der særlig bioteknologi skal være en av grunnsteinene. I Veikartet for helsenæringen beskriver de FORNY-programmet som den mest sentrale støtteordningen i kommersialiseringsløpet. Det kan virke som om regjeringens veikart for helsenæringen ikke stemmer med terrenget. Forstår ikke de to statsrådene det du nå sier? 

– Det vil jeg ikke uttale meg om, men jeg og Inven2 sitt styre har adressert dette overfor statsrådene og embetsverket.

– Hva mener du bør gjøres?

– Jeg tror at de eksisterende midlene kunne blitt strukket lengre og skapt mer verdi med en enklere tildelingsprosess, som er raskere og bedre tilpasset målet om kommersialisering. Dette kunne involvert mindre finansiering for hver fase, men hvor oppfinnerne føler seg sikre på at de har offentlig finansiell støtte inntil det blir nødvendig å søke kapital i markedet. Det er også et klart behov for flere og nye virkemidler. Det mest effektive ville vært å etablere en dedikert virkemiddelaktør, i stedet for å benytte Forskningsrådet. Dette ville ikke nødvendigvis bety et større virkemiddelapparat, men en aktør som er nærmere planene og som bruker tilgjengelig kompetanse nær prosjektene, sier Hjelstuen. 

– Kan du være mer konkret?

Vi har et eksempel i SIVA - Selskapet for industrivekst – som får dette effektivt til for inkubatorer. Det vi trenger nå er en ekstern gjennomgang av hvordan dagens virkemidler treffer i forhold til resultatene som ønskes. Løsningen er det som er mest effektivt for prosjektene, det er de som skal bli til næringsliv, sier han. SIVAs prosess for inkubatorer kan være forbilde på en lettbent prosess.

SIVA finansierer i dag 35 inkubatorer over hele landet, med årlige tilskudd fra 1,7 til 7 millioner kroner. Disse midlene benyttes av inkubatorene for å fremme utviklingen av oppstartsbedrifter og forretningsinnovasjoner fra etablerte selskaper. Inkubatorene får også tilgang til en kompetanseplattform som tilbyr kurs, webinarer, nettverks- og kompetansearenaer, samt metodikk, maler og beste praksiser for forretningsutvikling og kommersialisering.

– Pengene ville strukket lengre og truffet bedre gjennom en virkemiddelmodell som er tett på milepæloppnåelsen i prosjektene, sier han. 

HealthTalk har bedt næringsminister Jan Christian Vestre om å kommentere denne saken, men han har foreløpig ikke svart.