Gjenvinning av injeksjonspenner: Vil ikke «grønnvaske» legemiddelindustrien

Engangs injeksjonspenner brukes til å administrere ulike legemidler, og årlig selges millioner av disse i Norge. Blant annet administreres slankemedisinen Wegovy fra Novo Nordisk, diabeteslegemidler og revmatismelegemidler med slike penner. 

Injeksjonspennene består av plast, glass og metall, men i Norge resirkuleres ingen av dem; alle blir dekomponert (en type kjemisk reaksjon hvor et stoff spaltes i mindre bestanddeler) eller brent. 

Dansk løsning

I Danmark har legemiddelselskapene Novo Nordisk, Eli Lilly, Sanofi og Merck utviklet en løsning som gjør det mulig for pasienter å returnere injeksjonspenner til apoteket for resirkulering. I dag returneres omtrent 25 prosent av disse pennene i Danmark. Kristin Svanquist, direktør for markedstilgang og myndighetskontakt i Merck Norge, uttalte til Health Talk at det ikke burde være noen grunn til at en slik ordning ikke kan innføres i Norge.

- Til syvende og sist kommer vi til å måtte ta vare på avfallet, og med denne ordningen holder vi oss i forkant. Samtidig er konsumentene opptatt av å opptre miljøbevisst og dette er noe man kan differensiere seg på, sa hun til HealthTalk i juni.

Men ikke alle er udelt positive til forslaget. Apotekforeningen, som representerer alle norske apotek, er nå i dialog med Merck og Novo Nordisk om en mulig løsning i Norge, men de har en rekke spørsmål.

– Vi er selvfølgelig positive til tiltak som har positiv miljøeffekt. Vi tar allerede imot returmedisin i store volum, og det fungerer fint, sier Thor-Arne Englund, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen, til HealthTalk. 

Englund påpeker likevel at de har noen spørsmål til en slik ordning i Norge.

– Vi har fått flere henvendelser de siste par årene fra legemiddelselskaper som ønsker å få på plass mottakssystemer for deres legemidler. Sist ute er Merck og Novo Nordisk, som har fått på plass et system i Danmark i samarbeid med Zirq Solutions, og vi er i dialog med dem om mulighetene for en slik ordning i Norge også, men det er for tidlig å si hva resultatet kan bli, sier Englund.

Flere problemstillinger

Likevel peker han på flere aktuelle problemstillinger:

– I Danmark er løsningen frivillig for apotekene, og vi må forsikre oss om at det også vil gjelde i Norge. Samtidig vil dette arbeidet medføre en del tid og arbeid for apotekene og grossistene, og som i Danmark må dette medføre økonomisk kompensasjon. 

Et tredje element direktøren for næringspolitikk peker på om en slik ordning vil være trygg for ansatte i apotek med tanke på helse, miljø og sikkerhet (HMS).

– Vi snakker her om nåler, og selv om nålene ved normal bruk skal gå inn i pennen etter bruk, vet vi av erfaring at man kan finne mange forskjellige og eksotiske ting ved mottak av returmedisin, blant annet nåler og andre farlige ting. Det må vi unngå.

Det siste poenget, som Englund peker på som ett av de viktigste, er at bransjeforeningen må være sikre på at ordningen faktisk vil gi en positiv miljøgevinst. 

– I dag sendes i praksis disse injeksjonspennene til brenning og fjernvarme-produksjon, og det er jo en slags energigjennvinning i det. Det selskapene nå skisserer, er at pennene samles inn på apotekene, hentes av grossistene og sendes på lastebiler til Danmark der gjenvinningsmaterialet brukes til å lage plaststoler. På sikt ønsker aktørene at prosessen skal bli mer raffinert, sier han, og legger til:

– Vi må være helt sikre på at ordningen vil gi bedre miljø-fotavtrykk enn energigjenvinning gjennom fjernvarme. Hvis ikke blir det jo slik at apotekene grønnvasker legemiddelindustrien, og det ønsker vi ikke, sier Englund. 

Også et femte element mener han det kan være lurt å tenke på: Hva om andre legemiddelselskaper vil slenge seg på?

– Hva om ett selskap bruker rød pose som skal til Danmark, og så kommer et annet selskap som vil ha tilsvarende ordning, men de bruker pappkasser og denne returmedisinen skal til Sveits? Kanskje et tredje selskap bruker papposer og sender sine penner til USA? Det blir komplisert for de ansatte på apoteket, og det blir mye tid til organisering som heller burde gå til veiledning av pasientene, sier han. 

Englund er også klar på at avfall og resirkulering egentlig er et kommunalt ansvar.

– Vi er ikke negative til gode bærekraftige tiltak, og vi som bransje gjør allerede mange sike tiltak i dag. I denne saken har vi fortsatt en del ubesvarte spørsmål, men vi er i en god dialog med aktørene, sier Englund.