Migrenetablett får blåresept: – Vi har ventet lenge på dette
Norske myndigheter har nå gitt blåresept til den første CGRP-tabletten til kroniske migrenepasienter. Men nevrolog Anne Hege Aamodt er klar på at det også er behov for at de med høyfrekvent episodiske migrene får refusjon.
Publisert
Sist oppdatert
Legemidlet heter Aquipta (ategopant) og har fått blåresept-refusjon som behandling av kronisk migrene gjeldende fra 15. juni.
– Vi har ventet lenge på dette. Det er kjempebra at også perorale behandlinger som CGRP-hemmere i tablettform blir tilgjengelig for mange av pasientene, sier nevrolog og overlege Anne Hege Aamodt, til HealthTalk.
70 000 kronikere i Norge
Godkjenningen gjør Aquipta fra legemiddelselskapet AbbVie til den første CGRP-tabletten som har fått blåresept-refusjon som behandling av kronisk migrene. Det er også den første og eneste forebyggende CGRP-hemmeren i tablettform (gepant) som er EU-godkjent både mot episodisk og kronisk migrene.
Omtrent én av ti migrenepasienter har såkalt kronisk migrene. Sykdommen kjennetegnes ved at pasienten har 15 eller flere hodepinedager per måned, og at åtte av disse har «migrenepreg». Pasienten skal også ha hatt det slik i minst tre måneder. Tidligere rapporter har beregnet at det lever omtrent 700 000 migrenepasienter i Norge til sammen.
Aamodt, som er overlege ved OUS og tilknyttet NorHead ved NTNU, påpeker at det ikke er gjennomført sammenligningsstudier som har vurdert CGRP-hemmere i ulike administrasjonsmetoder, som injeksjon og tablett.
– Men av ulike grunner er det noen pasienter som ikke kan bruke injeksjoner med antistoffer, som de eksisterende behandlingene er. Ikke minst er migrene veldig vanlig hos kvinner i fertil alder, og tablettene er mye enklere å bruke hvis man forsøker å bli gravid. Det er på grunn av tablettens kortere halveringstid (tiden det tar for kroppen å halvere konsentrasjonen av et legemiddel i blodet.), sier hun.
Fra tidligere har norske kroniske migrenepasienter fått tilgang på tre ulike såkalte CGRP-hemmere som gis som injeksjon: Aimovig (erenumab) fra Novartis, Ajovy (fremanezumab) fra Teva og Emgality (galkanezumab) fra Eli Lilly, samt Vyepti (eptinezumab) fra Lundbeck, som gis intravenøst.
Første tablett fikk blankt nei
Sommeren 2023 avslo Direktoratet for medisinske produkter (DMP) søknaden om refusjon for smeltetabletten Vydura - også det en CGRP-hemmer - som forebyggende behandling av episodisk migrene.
Hovedårsaken til avslaget var at Pfizer ikke hadde inkludert pasienter som hadde prøvd og feilet på minst tre tidligere medisiner i sine kliniske studier. Dette er et krav norske myndigheter har for å kunne vurdere om migrenepasienter kan få CGRP-hemmer på blå resept.
Må prøve andre behandlinger først
Refusjonen for Aquipta i Norge gjelder behandling av personer med kronisk migrene som etter optimalisert behandling ikke har hatt effekt av eller ikke tålte minst tre ulike profylaktiske medikamentelle behandlinger.
I praksis betyr dette at reglene ikke er annerledes for de som vil prøve ut Aquipta enn de som har fått prøve ut de tre andre injiserbare CGRP-hemmerne: Andre behandlingsprinsipper må testes ut først, og hovedårsaken til dette er at CGRP-hemmere har mye høyere pris enn andre legemidler som brukes mot migrene.
OUS-overlegen sier det heller ikke foreligger dokumentasjon som tilsier om CGRP-tabletter har bedre effekt eller mindre bivirkninger, men at de uansett er et godt supplement.
– Men det må understrekes at denne indikasjonen er for de som har mye migrene: Ved kronisk migrene er det minst 15 hodepinedager per måned, hvorav 8 migrenedager. Finland har for eksempel godkjent denne behandlingen for de som har mer enn åtte migrenedager per måned, og tilsvarende refusjonsordning har også Canada innført, sier Aamodt, og fortsetter:
– CGRP-hemmere har indikasjon ved episodisk migrene og minst fire migrenedager per måned. Det er behov for at pasienter kan få denne dokumenterte migreneforebyggende behandling mot sin migrenesykdom før den er blitt kronisk.
– Ikke hensiktsmessig å utvikle kronisk migrene
Per i dag er det for dyrt for de aller fleste å kjøpe medikamentene til full pris. Helseøkonomiske beregninger viser at bruk av migreneforebyggende behandling er kostnadseffektivt: Personer med episodisk migrene som ikke har effekt av rimeligere alternativer, får spesifikk forebyggende migrenemedisin.
– Det virker ikke hensiktsmessig at personer med hyppig migrene, som ikke har effekt av eksempelvis betablokker, må utvikle kronisk migrene før de får dokumentert, spesifikk forebyggende behandling. Det gir samfunnet store kostnader i form av sykefravær, uføretrygd og redusert effektivitet og ikke minst gir det helsetap for den enkelte som har sykdommen.
Aamodt håper vi kan komme oss dit at ressursene utnyttes bedre og at man får redusert de enorme kostnadene migrene har i samfunnet ved at fremskrittene i feltet med ny behandling implementeres i klinisk praksis. Hun mener det er god samfunnsøkonomi å gi disse behandlingen tidligere enn i dag.
– Nye medisiner koster mer når de er nye, men det er god økonomi å behandle migrene effektivt og tidligere. Da kan man hindre at mange blir kroniske pasienter og spare utgifter til sykmelding og uføretrygd.
Avslutningsvis konstaterer Aamodt at de europeiske behandlingsretningslinjene helt siden 2022 har anbefalt CGRP-hemmere som førstelinjebehandling av både episodisk og kronisk migrene.
