«Helsesektoren trenger mer enn mer penger - den trenger ny teknologi»

Den siste tiden har et Civita-notat, skrevet av Aslak Versto Storsletten, skapt debatt. Han skriver at sykepleiere egentlig har en ganske gjennomsnittlig lønn og at fagforeningene har for mye makt over turnusbestemmelsene.

DoMore Diagnostics bruker kunstig intelligens for å forutse fremtiden til kreftpasienter

Han har fått en rekke tilsvar, blant annet av høyrepolitiker og lege Amalie Kollstrand og sykepleier Camilla Maukon Mohebbi. Jeg skal ikke mene noe om sykepleiere tjener for godt eller for dårlig i Norge, eller hvordan helsepersonell velger å organisere seg, men jeg tror alle er enige om at helsepersonellkrisen er akutt og må løses.

En fersk EY-rapport peker, i likhet med tidligere rapporter, på at helsepersonell er bekymret for pasientsikkerheten og manglende autonomi – og at utfordringene gjelder alle i alle land. Verdens helseorganisasjon anslår at verden i 2030 vil mangle mellom 28 og 30 millioner helsearbeidere. Krisen er altså ikke enestående for Norge. Det betyr at man ikke kan kjøpe seg ut av problemene – for det mangler varme hender i hele verden.

Derfor er vi er vi nødt til å tenke nytt og se på mulighetene for å ta i bruk ny teknologi, slik at helsepersonell kan fokusere på oppgavene de er satt til å løse: Ivareta pasientene.

I EYs rapport sier de intervjuede at helsesystemene i større grad bør sikre at klinikere får bedre innsikt i de helsedata som produseres gjennom en arbeidsdag, for å kunne gjøre arbeidet lettere og frigjøre kapasitet. Det etterlyses også modeller for å kunne utnytte helsedata til å gjøre mer forebyggende arbeid og til å si noe om hvordan man kan ta riktige beslutninger og prioritere best mulig.

Etter Ultimovacs-kollapsen: Bransjeaktører har fortsatt tro på norsk biotek - men mener innsatsen må økes

Det er ingen hemmelighet at helsevesenet i dag produserer mye data, men det er mangel på gode systemer for å kunne prosessere og behandle dataene på en slik måte at de faktisk gir mer effektiv pasientbehandling.

Det hjelper nemlig ikke å hente inn masse data, om denne ikke brukes i gode systemer. Da blir datainnhentingen en hemsko, fremfor noe som gir oss bedre helsetjenester.

Det er bare et drøyt år siden vi for alvor begynte å snakke om kunstig intelligens (KI), og vi har fremdeles ikke forstått kapasitetene som ligger i denne teknologien. Det vil nok også ta tid før man for alvor implementerer KI i helsevesenet. Men det finnes allerede teknologiske løsninger som kan tas i bruk, og lette arbeidet for helsepersonellet.

Det første vi må gjøre er å i enda større grad ta i bruk administrativ KI. Her ligger mye til rette allerede. KI kan brukes til for eksempel taleopptak rett inn i pasientjournal, og så kan KI strukturere informasjonen og gjøre skrivejobben. Dette kan også gjøres på flere språk, hvor man ivaretar faglige begreper. Dette vil spare helsepersonell for mye administrativt arbeid, som kan realiseres i form av faktisk pasientpleie. 

Neste steg er å ta i bruk klinisk KI. Klinisk KI er for eksempel bruk av teknologien til å optimalisere medisinering av pasienter. Slik bruk krever en mer omfattende risikohåndtering, og er noe man må teste grundig før man bredder det ut, som gjennom kliniske studier. Det er lite rom for at maskiner gjør feil. Det er kanskje først og fremst fordi det er vanskelig å holde en maskin ansvarlig, om feil skulle skje.

Derfor burde debatten om sykepleier- og helsepersonellmangel handle om mer enn lønn og turnus. Den burde også handle om hvordan helsesektoren tar i bruk og tester nye løsninger. For krisene i helsevesenet har ikke bare én løsning – vi må sammen bidra til å lette arbeidet, sørge for bedre rekruttering, ta i bruk ny teknologi og sørge for at helsepersonell har lyst til å bli i jobbene sine.