Etter Ultimovacs-kollapsen: Bransjeaktører har fortsatt tro på norsk biotek - men mener innsatsen må økes
Aksjekrakket til biotek-bjellesauen Ultimovacs sendte sjokkbølger gjennom den norske biotekbransjen. – Det må satses mer og på flere legemiddelkandidater om vi skal lykkes med å utvikle biotek-næringen, uttrykker nøkkelpersoner til HealthTalk.
Publisert
Etter at fase 2-studien på føflekkreft feilet, opplevde Ultimovacs-aksjen et markant fall på over 90 prosent, og bidro til at investorene ikke ønsket å tilføre Hubro Therapeutics mer kapital. Selskapet gikk dermed konkurs. Samtidig strammer BerGenBio beltet med drastiske kostnadskutt, og Nykode Therapeutics aksjen synker til et bunnivå.
I kjølvannet av disse hendelsene trekker flere storinvestorer seg fra Ultimovacs, som nå står i en krevende situasjon der selskapet - ifølge årsrapporten for 2023 som kom i går - jobber for å sikre virksomhetens drift frem til 2025, samtidig som selskapet søker etter nye investorer.
Men sentrale aktører HealthTalk har intervjuet har fremdeles tro på bransjen.
Vi har intervjuet statssekretær Anne Marit Bjørnflaten i Nærings- og fiskeridepartementet, administrerende direktør Leif Rune Skymoen i Legemiddelindustrien (LMI), administrerende direktør Håkon Haugli i innovasjon Norge og Ole Kristian Hjelstuen som er administrerende direktør i Inven2.
– Aksjeverdi ikke avgjørende
– Utviklingsarbeid av dette slaget vil alltid medføre fare for tilbakeslag. Aksjeverdien er ikke avgjørende for Innovasjon Norge, og vi fortsetter arbeidet for å styrke helsenæringene i arbeidet med eksport, i tråd med regjeringens planer, sier Håkon Haugli i Innovasjon Norge, og legger til:
– Ultimovacs har fått støtte fra Innovasjon Norge, og vi kommer til å fortsette å støtte selskaper innenfor biotek så vel som andre teknologier av stor betydning for helse.
– Bioteknologiindustrien er i stor grad preget av høy risiko. Vi er avhengig av at private investorer satser på feltet. For regjeringen er det derfor av høy prioritet at Norge er et godt land å drive næringsutvikling og å gjøre investeringer, forteller Anne Marit Bjørnflaten.
– Mindre enn 50 prosent sjanse
Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen trekker også frem den store risikoen det er å investere i biotek.
– Inven2 var forberedt på at resultatene i den kliniske studien kunne gå begge veier. Vi vet veldig godt at for legemiddelkandidater som er i fase 2 kliniske studier, er fortsatt sjansen for å lykkes mindre enn 50 prosent. Børsfallet var ikke overraskende, både at Ultimovacsaksjen får et stort fall, men også at det i en liten periode påvirker kursen på de andre biotekselskapene. Historiske aksjeutviklingskurver viser at biotek-selskapene i betydelig grad følger hverandre i den enkeltes opp og nedturer. Dette er naturlig, og det norske biotekmarkedet er foreløpig lite, sier Hjelstuen.
Han forteller at Inven2 sin strategi er laget ut fra forutsigbare midler, ikke verdier i aksjer som ikke er realisert.
– For oss er det et større problem at det er for få tilgjengelige midler til å ta fram nye legemiddelkandidater og etablere flere selskaper med et solid fundament som gir en fair sjanse til å lykkes.
– Heier på de som våger å satse
Slik beskriver LMI-sjef Leif Rune Skymoen hans første reaksjon på nyheten om Ultimovacs-kollapsen:
– Det er alltid leit når et dyktig team som har jobbet hardt ikke får de resultatene de hadde ønsket. Jeg heier på dem som våger å satse og prøver å skape noe nytt. Samtidig skal vi være forsiktige med å bruke ordet kollaps før vi ser hva som skjer med resten av porteføljen til selskapet. Ultimovacs har flere studier gående.
– Gitt børsnedgangen som har rammet flere biotek-selskaper, inkludert Ultimovacs, samt konkursen i Hubro Therapeutics, hvordan bedømmer du robustheten og utholdenheten i den norske biotekindustrien?
– Ser man på historien til norsk farmasøytisk industri, så er de selskapene som utgjør tyngden i dag bygget på norsk kunnskap og ikke minst utholdenhet. Jeg tror det er egenskaper som kjennetegner industrien også i dag. Samtidig vet vi at dette ikke er nok i en svært sterk internasjonal konkurranse. Vi er nødt til både å øke norsk vertskapsattraktivitet og å tilrettelegge for konkurransedyktige selskaper med røtter her hjemme, sier Skymoen. Han etterlyser sektorspesifikke investorer og tror at norske investorer i en periode vil trekke seg tilbake fra bioteksektoren. – Norge investerer godt i forskning innen helse og livsvitenskap. Derfor har vi mange gode bioteknologiselskaper som nå er i en svært avgjørende fase av utviklingen. Når det sammenfaller med en vanskelig økonomisk tid, blir det tøft for selskapene. Og det blir spesielt tøft fordi vi i Norge mangler de profesjonelle sektorinvestorene som tar de store investeringene sent i utviklingen. På kort sikt kan vi oppleve at norske investorer vekter seg ned i biotek. Men vi har sett tidligere at mange kommer sterkt tilbake når selskapene kommer med lovende nyheter, sier Skymoen.
Trenger flere legemiddelkandidater
Inven2-sjefen mener at investorene i norske biotekselskaper viser rasjonalitet og tålmodighet, og påpeker at sektorens robusthet øker som følge av at flere legemiddelkandidater er på vei mot fase 2.
– Jeg synes investorene i de norske biotekselskapene både er rasjonelle og tålmodige. Det er forskjellige årsaker til kursutviklingen i de ulike selskapene. Selv om noen av selskapene de siste årene er kommet til den kritiske fasen hvor langvarig arbeid skal ende i et binært resultat, så er det nå flere selskaper på vei mot fase 2 enn noensinne. Robustheten fra det perspektivet er økende, men jeg mener strømmen av legemiddelkandidater burde vært mye større om vi skal ha ambisjoner om å lykkes i å skape en eller flere enhjørninger i den fremtidige helsenæringen.
– Har dere merket endringer i investorers vilje til å engasjere seg i biotek-prosjekter etter hendelsen med Ultimovacs?
– Nei, akkurat nå merker vi en økende interesse fra investorer utenfor Norge som ser at det kan være et uforløst potensial her. De siste to årene har det vært betydelig kapitaltørke, spesielt for investeringer i helt nye selskaper. Det er antydninger til at dette er i ferd med å bedre seg, men vi ser at investorene nå etterspør enda mer data enn tidligere før de investerer, sier Inven2-sjefen.
Mindre penger
– Hvilke tiltak eller støtteordninger mener du er nødvendige fra både offentlige og private aktører for å styrke norsk biotek etter dette?
– Det er behov for å styrke flere ledd i utviklingen av oppfinnelsene som skal bli til nye selskaper og hjelp til selskapene i den tidlige fasen. Prosjektmidlene til lovende prosjekter er blitt redusert både i sum og tempo de siste årene, og flere av verktøyene som teknologioverføringskontorene (TTOene) hadde til å gjøre noe ut av norsk akademisk forskning er blitt borte. Det mangler offentlige instrumenter til å investere i de tidlige fasene til nye selskaper, forteller Hjelstuen.
Leif Rune Skymoen mener det nå er viktigere enn noen gang at regjeringen får på plass ordninger for risikoavlastning. – Ved lanseringen av eksportstrategien ble jeg glad for å høre at regjeringen vil styrke virkemidlene for risikoavlastninger, slik at det kan utløses investeringer fra privat kapital. Dette var viktig da – og det er enda viktigere nå. Det har vært noen tøffe år internasjonalt, der det har vært vanskelig å hente kapital. Det er viktig å få på plass risikoavlastning, slik at pengene kommer tilbake til bioteknologi - og vi får styrket tilliten til at vi har selskap som kan lykkes. Det er viktig for å akselerere veksten, sier han, og fortsetter:
– Målet må være at bransjen – og interessen fra investorene – blir så solid og langsiktig at negative resultater for ett selskap i én studie ikke påvirker bransjen som helhet. Det er jo slik det er i denne bransjen – for hvert av legemidlene som kommer på markedet er det 999 som har falt fra underveis. Det er høy risiko og lange tidsløp i biotek, derfor er det så utrolig viktig å få på plass risikoavlastningsordninger. Når vi lykkes, vil det ha mye å si for norsk økonomi. Det er jo bare å se til våre naboland Danmark og Sverige.
– Satser på helsenæringen
– Regjeringen har som mål å doble norsk helseeksport til 50 milliarder kroner innen 2030. hvordan planlegger regjeringen å justere eller forsterke sitt "Veikart for Helsenæringen" for å sikre oppnåelsen av denne målsetningen?
– Gjennom veikartet for helsenæringen har regjeringen vist at den satser på helsenæringen. Det jobbes langs mange spor for å fremme helsenæring i Norge. Som den tredje satsingen i eksportreformen "Hele Norge eksporterer" la næringsministeren og helse- og omsorgsministeren nylig frem en egen eksportsatsing på helsenæringen. Denne følges opp i samarbeid og dialog med blant annet næringslivet. Som oppfølging av veikartet har Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet fått i oppdrag å se på hvordan helsenæringen kan få nytte av katapultordningen, samt etablere en nasjonal satsing innenfor legemiddelproduksjon, sier statssekretær Bjørnflaten.
– Kan du utdype hvilke spesifikke tiltak eller finansielle insentiver regjeringen vurderer for å stimulere investeringer i høyrisiko, men potensielt høyavkastningsområder som bioteknologi?
– De fleste av Forskningsrådets og Innovasjon Norges ordninger er nøytrale og tilgjengelig for helseteknologi/bioteknologi-prosjekter. Helse når høyt opp i konkurransen om midlene. Tilskudd til Innovasjonskontrakter er en ordning som gjerne benyttes til å finansiere helseprosjekter. Ordningen forutsetter at innovasjonsprosjektet utvikles sammen med en pilotkunde. Virkemiddelapparatet jobber også aktivt med å mobilisere norsk næringsliv til å delta i EU-programmer, som for eksempel EIC Accelerator i Horisont Europa. Virkemiddelapparatet kan her bidra med rådgiving for å hjelpe norske selskaper i søknadsprosessen. Nylig har to norske selskaper fått tilbud om millionstøtte fra EIC Accelerator. Et av disse selskapene er DoMore Diagnostic som bruker KI for å tilpasse kreftbehandling til hver enkelt pasient. Dette viser at vi har miljøer som hevder seg internasjonalt på feltet, sier Bjørnflaten.
Hvilken rolle ser du for internasjonalt samarbeid og partnerskap med global farma-industri for å fremme norsk biotekbransje?
– Det globale markedet for helsenæring er enormt, og det er et potensial for å øke eksporten enda mer. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har lansert en egen satsing på helseeksport. Vi har store og anerkjente miljøer i Norge blant annet på kreft. Vi håper det gir mange muligheter for at norske aktører bidrar til å finne gode kreftvaksiner- og behandlingsmetoder i fremtiden, sier Bjørnflaten.
Etterlyser mer samarbeid
Leif Rune Skymoen etterlyser mer samarbeide mellom norsk og internasjonal legemiddelindustri. – Legemiddelindustriens verdikjede er preget av samarbeid, på tvers av næringen og akademia, og på tvers av små og store selskap. De globale selskapene har markedskompetansen og distribusjonskjedene, og biotek-selskapene er i stor grad innovasjonsmotorene. Det er slik den globale verdikjeden og konkurransen er. Skal vi lykkes å skape en større og mer robust industri i Norge, må vi også arbeide for flere slike samarbeid. Nykode er et godt eksempel på dette, sier han.
– Hvordan kan slike samarbeid konkret se ut?
– De internasjonale store selskapene gjør investeringer i innovasjonsprosjekter i ulike faser innenfor sine strategiske satsingsområder. De bidrar altså med risikokapital til biotek-selskapene. Dersom utvikling ser ut til å lykkes, kan man enten kjøpe opp teknologien eller inngå et partnerskap med utviklerne. Et klassisk eksempel er den kjente Algeta/Bayer-historien. I dette tilfellet co-investerte Bayer i Algetas utviklingsfase før de i siste kliniske utprøvingsfase kjøpte produktet. Siden det meste av forskningen og produksjonen av dette produktet foregikk i Norge, har Bayer videreført både utvikling og produksjon av denne produktporteføljen i Norge. Vi er avhengige av å flere slike investeringer fra internasjonale aktører for virkelig å skape nye industrilokomotiver i Norge, sier Skymoen.
Realisere aksjer underveis
– Hva er de viktigste lærdommene som Inven2 trekker fra Ultimovacs-kollapsen, og hvordan vil disse påvirke deres tilnærming til prosjektvurdering og -støtte fremover?
– Vi har lært at det er viktig å realisere aksjer underveis, gitt vår rolle som prosjektutvikler og fødselshjelp for stadig nye selskaper. Vi har solgt en god del av aksjene i Ultimovacs i årenes løp, hvor rundt halvparten er gått tilbake til ny forskning på Radiumhospitalet og resten er investert i nye selskaper og prosjekter. På den måten har Ultimovacs allerede hatt ringvirkninger utover seg selv og bidratt til nyskapning. Store ringvirkninger er også skapt ved at det er mange flere som har fått erfaring fra legemiddelutvikling, inkludert de som jobber i selskapet, investorene og børsen.
Hjelstuen forteller at Inven2 har økt sine investeringer i tidligfase-selskaper de siste to årene.
– Vi har for tiden eierskap i 50 oppstartsselskaper. Det vil vi fortsette med så lenge vi har opptjente midler, ingen av våre eiere har fond vi kan investere fra. I idévurderingsfasen kan vi ikke plukke vinnere, vi kan bare ta bort de vi ikke tror vil kunne lykkes. I prosessen videre handler det om å gjøre de avklarende forsøkene som bekrefter eller avkrefter at det er verdt å investere videre i prosjektet. Vi har lærdom som gjør at vi kan styrke denne prosessen så fremtidige biotekselskaper både har et solid fundament av patenter, penger og team som gjør at de har en fair sjanse til å lykkes.
Færre nye oppfinnelser
– Hvordan kan hendelser som Ultimovacs-kollapsen påvirke strategier for teknologioverføring og kommersialisering av forskning fra norske universiteter og forskningsinstitusjoner?
Det er mulig denne hendelsen vil øke forståelsen for at det må satses mer og på flere kandidater om vi skal lykkes med å utvikle bioteknæringen og i det hele tatt kommersialisere mer fra akademisk forskning. Det starter med innovative forskere, de må også være inspirert av veien mot markedet. Akkurat nå er det nedgang i antall nye oppfinnelser i livsvitenskap, det må snus. Jeg tror de norske teknologioverføringskontorene er klare for å levere på en økt satsning, sier Hjelstuen.
Går for langsomt
– Hvordan ser du for deg fremtiden for bioteknologi i Norge, og hvilken rolle vil Inven2 spille i denne fremtiden?
– Norsk bioteknologi utvikler seg godt, men for langsomt, etter mitt syn. Det er flere selskaper i utvikling enn noen gang før. Investorene øker sin kompetanse og det er flere som får erfaring med både selskapsutvikling og legemiddelutvikling. Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Statens legemiddelverk) ruster opp sin rådgivningstjeneste. Men det øvrige offentlige må også kjenne sin besøkelsestid og støtte de selskapene som er i viktige faser og for eksempel vil etablere produksjon i Norge. Så må vi passe på de store selskapene i Norge, både de laboratoriebaserte med eksportinntekter og representanter for global industri. Til sammen utgjør disse en viktig totalkompetanse som styrker det norske biotekmiljøet.
Men Inven2-sjefen er tydelig på at utviklingen innen det norske biotekfeltet går for langsomt.
– Samtidig burde volumet av nye prosjekter og nye selskaper vært større. Inven2 har i dag 125 prosjekter mellom hendene, flere av dem er legemiddelkandidater. Vi mener det kunne vært høyere tempo i utviklingen av hele det norske biotek-feltet om det offentlige hadde tilegnet seg mer kompetanse og satset mer, avslutter Hjelstuen.
