CAR-T blir snart landsdekkende:
– Et paradigmeskifte

HealthTalk har fulgt utviklingen på norske universitetssykehus som CAR-T-celleterapi - et av de mest banebrytende og etterspurte behandlingsprinsippene innen blodkreftbehandling.

I første omgang blir dette et tilbud for pasienter med lymfekreft. Når Beslutningsforum godkjenner CAR-T-behandling for benmargskreft (myelomatose), vil også denne pasientgruppen få tilgang til behandlingen.

 CAR-T, eller Kimerisk Antigen Reseptor-T-celleterapi, er en behandling som kombinerer immunterapi og genterapi. T-cellene fra pasientens blod høstes, genetisk modifiseres i et laboratorium, og gis tilbake til pasienten for å angripe kreftcellene (se mer i faktaboks).

St. Olavs: Endelig i gang

I november i fjor uttrykte overlegene Unn-Merete Fagerli ved St. Olavs hospital og Øystein Fluge ved Haukeland universitetssjukehus at de utålmodig ventet på å kunne starte opp med behandlingen. 

Nå, ett år senere, er Fagerli glad for å kunne fortelle HealthTalk at sykehuset nå er offisielt i gang med CAR-T-celleterapi.

– Det har tatt en del tid med godkjenninger, men vi gjennomførte afarese - celleinnhøsting - på første pasient tirsdag Det gikk fint, forteller Fagerli.

Hun anslår at 10-15 pasienter årlig kan være aktuelle for CAR-T-behandling ved sykehuset.

– Pasienter med indikasjon for CAR T kommer i rykk og napp, så det trenger ikke nødvendigvis å komme flere pasienter før jul. Det får vi ta som det kommer, vi er i alle fall klare, sier hun til HealthTalk. 

Forventer oppstart i januar

Ved Haukeland universitetssjukehus forbereder de seg på oppstart tidlig i 2025. 

– Vi sikter på januar. Vi er noenlunde i rute for det. I alle fall tidlig i 2025, sier overlege Øystein Fluge. 

Sykehuset fullfører nå sertifiseringen, inkludert en «dry run» i desember.

Snart klare i Nord-Norge

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) i Tromsø er også i ferd med å kvalifisere seg. Overlege Martin Maisenhölder forventer oppstart i løpet av vinteren/våren 2025. 

 – Vi gjennomgår nå sertifisering, slik de andre sykehusene har gjort, forklarer Maisenhölder. 

CAR-T-terapi krever strenge prosedyrer for å sikre korrekt håndtering av cellene. 

– Dette er komplekst og involverer flere spesialiteter, fra kreftleger og hematologer til intensiv- og nevrologiteam, legger han til.

– Hva består sertifiseringen i?

– CAR-T handler om genmanipulasjon av immunceller, og det stilles veldig strenge krav til både innhøsting av cellene, produksjon av nye celler og reinfusjon av cellene inn i pasienten. Vi snakker her om levende celler. Dette er komplekst, og er en tverrfaglig oppgave der både kreftleger, hematologer og labmedisin er tungt inne, sier UNN-overlegen.

Sykehusene må også ha på plass de fasilitetene som trengs dersom det skulle oppstå bivirkninger.

– Vi snakker her om både intensiv og nevrologer. Det er legemiddelfirmaene som godkjenner sykehusene for å kunne bruke CAR-T. Og et viktig poeng her er at å gjøre feil med CAR-T ikke kan sammenlignes med å miste et hetteglass i gulvet. Vi snakker flere millioner kroner per behandling, så her skal det ikke gå galt, sier Maisenhölder. 

– Et paradigmeskifte

– Hvor mange pasienter er aktuelle for denne behandlingen ved UNN hvert år?

– Vi ligger på omtrent samme antall som de har i Trondheim, på rundt 10-15 pasienter per år, sier han, og legger til:

– Det som er viktig å få med er at dette sannsynligvis blir starten på et paradigmeskifte innen kreftbehandling. Det søkes godkjenning for adskillig flere pasienter og innenfor flere indikasjoner enn det vi har i dag. Vi klinikere regner med at det etter hvert betyr flere pasienter, og sykehusene er også i ferd med å ta høyde for det, sier overlegen. 

Han mener det er flere ting som gjør CAR-T til et viktig supplement.

– En ting er de lovende resultatene, men en annen ting er at en forventer adskillig færre bivirkninger enn ved transplantasjoner og tung kjemoterapi. 

Han peker på at man har vært gjennom et tilsvarende paradigmeskifte da immunterapien kom som en helt ny behandlingsmulighet på banen. 

– Og litt sånn tenker vi at CAR-T blir med tiden. Dette er starten på noe jeg tror blir stort, og jeg tenker at dette kan erstatte en god del av kjemoterapien som vi gir i dag. Ikke bare gir det et bedre resultat for pasientene, men det gir også mindre bivirkninger på sikt, sier Maisenhölder.