Krever HPV-avklaring fra helseministeren
Stortingsrepresentant Olaug Bollestad (KrF) krever svar fra helseministeren om hvilken vaksine som skal inkluderes i det norske barnevaksinasjonsprogrammet.
Publisert
Sist oppdatert
Snart skal Norge på nytt bestemme hvilken HPV-vaksine som skal tilbys gratis til barn og unge fremover. De fleste land i Europa tilbyr en HPV-vaksine som beskytter mot flere virus enn den som nå gis til norske barn.
I dag får alle norske barn og unge gratis tilgang til HPV-vaksinen Cervarix gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Som HealthTalk tidligere har rapportert, krever imidlertid fagmiljøer nå at Norge bytter til en annen vaksine – Gardasil 9 – som brukes i nesten alle andre europeiske land.
Ekspertgruppe
Gardasil 9 gir beskyttelse mot flere typer HPV-virus og reduserer i tillegg risikoen for kjønnsvorter. Begge vaksinene beskytter mot de to farligste HPV-genotypene, HPV 16 og 18, som kan forårsake livmorhalskreft.
En ekspertgruppe oppnevnt av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har konkludert med at Cervarix gir like god beskyttelse mot kreft som Gardasil 9. Ekspertgruppen, som utelukkende består av ansatte fra Folkehelseinstituttet og DMP, har kun vurdert vaksinenes evne til å forebygge kreft.
–Dersom andre hensyn – som beskyttelse mot kjønnssykdommer – også skal inkluderes i vurderingen, må det gis politiske føringer, sier områdedirektør Einar Andreassen i DMP til NRK.
Ber om avklaring
Nå ønsker Olaug Bollestad at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) gir en slik avklaring. Hun har stilt et skriftlig spørsmål til Vestre der hun spør: "Hva vil statsråden gjøre for at norske barn skal få tilgang til den beste HPV-vaksinen gjennom barnevaksinasjonsprogrammet?"
I sin begrunnelse peker Bollestad på at nesten hele Europa har byttet ut sin HPV-vaksine til fordel for Gardasil 9, som gir bredere beskyttelse mot flere typer virus. Hun påpeker at det nå finnes bedre vaksiner tilgjengelig, og at disse anbefales av fagfolk i Norge.
Spørsmålet ble sendt inn torsdag 10. oktober. Normalt har en statsråd inntil én uke på seg til å svare på et skriftlig spørsmål fra Stortinget. Dette tilsvarer seks virkedager, men tidsfristen kan variere avhengig av spørsmålets innhold og kompleksitet, samt behovet for ytterligere informasjon.
