FHI: Færre tilfeller av prostata-, bryst- og lungekreft i 2023
38.094 nye krefttilfeller ble registrert i Norge i fjor. Det er litt færre enn i 2022, en uvanlig nedgang, og særlig for de tre største kreftformene i Norge. Samtidig er det en kreftform som peker seg ut med en fortsatt økning.
Publisert
Sist oppdatert
De fire vanligste kreftformene prostata-, bryst-, tykktarms- og lungekreft utgjorde til sammen 42 prosent av alle krefttilfeller i Norge i 2023. Vanligvis er det ventet en liten, årlig økning i krefttallene, fordi det blir stadig flere her til lands og en stadig større andel av befolkningen er eldre.
– I år peker flere piler rett vei, sier direktør Giske Ursin i Kreftregisteret, FHI til NTB.
Årsstatistikken fra Kreftregisteret kom tirsdag morgen. Ursin er spesielt fornøyd med 6,2 prosent nedgang i antall lungekrefttilfeller blant kvinner.
– Dette er etterlengtede tall – lungekreft blant kvinner har over lang tid økt urovekkende mye, men nå ser vi en betydelig nedgang, som vi håper kommer til å fortsette, sier Ursin.
Størst nedgang for lungekreft
Nedgangen for lungekreft var totalt på 6,1 prosent, fra 3534 i 2022 til 3319 tilfeller i fjor. Kreftformen ble dermed forbigått av tykktarmskreft, som nå ligger som nummer tre på lista over de vanligste kreftformene. Antall tilfeller der gikk litt opp, til 3388.
Den vanligste formen er prostatakreft. Det ble oppdaget 5258 nye tilfeller blant menn i fjor, en nedgang fra 2022 på 3,9 prosent.
Nest vanligst er brystkreft, som 4076 kvinner i Norge fikk påvist i fjor. Det er en nedgang på 3,5 prosent fra rekordåret 2022, da 4224 fikk diagnosen.
Det diagnostiseres tre ganger så mange krefttilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Samtidig er det stadig flere som overlever kreften. For perioden 2019 til 2023 lå fem års relativ overlevelse totalt på 78 prosent for menn og 77 prosent blant kvinner.
Selv om flere overlever, er det ennå et betydelig antall som dør av kreft hvert år. Dødsårsaksregisteret ikke sine tall for 2023 før i slutten av måneden, men i 11.451 døde av kreft i 2022.
Lengre trender
Ursin understreker at man skal være forsiktig med å legge for mye i endringer fra et år til et annet, men sier at når vi ser over lengre perioder, og vekter tallene for befolkningsutvikling, peker også pilene rett vei:
– Når vi sammenligner femårsperioden fra 2018 til 2023 med forrige femårsperiode, da blir vi veldig glade. Når man ser på krefttall for ett enkeltår kan tilfeldigheter spille inn, men nå går ratene for hele femårsperioden for første gang nedover for flere kreftformer, sier hun.
Utviklingen har for mange kreftformer flatet ut eller gått nedover. Ratene er lavere den siste femårsperioden sammenlignet med den forrige også for gynekologisk kreft, testikkelkreft og leukemier og lymfomer.
Hud- og føflekkreft i særklasse
Samtidig er det noen kreftformer som peker seg ut med en fortsatt økning.
– Her er hudkreft og melanom i en særklasse. Dette er kreftformer som har hatt en enorm økning gjennom mange tiår, og der vi fortsatt ikke ser noen tegn til nedgang, sier Ursin.
Det ble i fjor registrert 3059 tilfeller av hudkreft og 2967 tilfeller av melanom – føflekkreft.
– Dette er kreftformer som har nær sammenheng med solingsvaner og solbrenthet, og der mange av tilfellene kunne vært forebygget, sier Ursin.
