Årets kreftanbud, med en totalverdi på 2,7 milliarder kroner, ledes av Bristol Myers Squibb, Regeneron og Roche, som topper listen med immunterapiene Opdivo, Libtayo og Tecentriq.

Dette er vinnerne av Norges største legemiddelanbud 

Legemiddelindustrien konkurrerer om milliarder i Kreftanbudet. Her er vinnerne og taperne. 

Publisert Sist oppdatert

Legemiddelindustrien kjemper om milliarder i det prestisjefylte kreftanbudet, som for 2025 har en totalverdi på 2,7 milliarder kroner. Nå er vinnerne klare: Bristol Myers Squibb (BMS), Regeneron og Roche topper listen.

Kreftanbudet er det største legemiddelanbudet i Norge målt i økonomisk verdi. Anbudet gir innkjøpskontrakter til de selskapene som tilbyr de mest kostnadseffektive behandlingene for ulike kreftindikasjoner, og har dermed stor betydning for både pasientbehandling og helsebudsjettene. 

Hvordan fungerer et legemiddelanbud?

Sykehusinnkjøp, eid av de fire regionale helseforetakene, arrangerer årlige anbud for legemidler innen over 20 sykdomsområder, som kreft, HIV og immunologiske sykdommer. Legemiddelprodusentene konkurrerer om å vinne anbudet, og hovedregelen er at legemidlet med lavest pris blir rangert som førstevalg ved oppstart og bytte av behandling i norske sykehus. 

En sentral faktor som Sykehusinnkjøp bruker for å fremme priskonkurranse mellom leverandørene av er å klassifisere legemidlene i såkalte "sammenlikningsgrupper". 

Legemidler som plasseres i en sammenlikningsgruppe vurderes av Sykehusinnkjøp som faglig likeverdige i pasientbehandlingen. I Kreftanbudet gjøres denne vurderingen av en spesialistgruppe på 21 medlemmer, hovedsakelig bestående av kreftleger, samt representanter fra Direktoratet for medisinske produkter, Nye metoder, Sykehusapotekene og en brukerrepresentant. Når legemidler er plassert i en sammenlikningsgruppe innen et terapiområde, vektlegges ikke unike kliniske resultater fra legemiddelstudiene – det er da kun prisen som avgjør rangeringen. 

Disse er med i Spesialistgruppen for Kreftanbudet

  • Andreas Stensvold,  Sykehuset Østfold HF
  • Anne Sophie von Krogh,  St. Olavs hospital HF
  • Bente Vilming, Oslo Universitetssykehus HF
  • Fredrik Schjesvold, Oslo universitetssykehus HF
  • Ellinor Haukland, Nordlandssykehuset HF
  • Galina Tsykunova, Helse Bergen HF
  • Jørgen Smeby, Oslo universitetssykehus HF
  • Line Bjørge, Helse Bergen HF
  • Maria Moksnes Bjaanæs, Oslo universitetssykehus HF
  • Maria Vigmostad, Helse Stavanger HF
  • Martin Maisenholder, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
  • Odd Terje Brustugun, Vestre Viken HF
  • Oddbjørn Straume, Helse Bergen HF
  • Olav Dajani, Oslo universitetssykehus HF
  • Stephanie Geisler, Akershus universitetssykehus HF
  • Torgrim Tandstad, St. Olavs hospital HF
  • Henrik Aasved, Brukerrepresentant
  • Katarina Kovacevic, Sykehusapotekene HF
  • Michael Vester, Sekretariatet Nye Metoder
  • Camilla Hjelm, Direktoratet for medisinske produkter 
  • Hilde Røshol, Direktoratet for medisinske produkter 

For eksempel vurderes immunterapiene Keytruda fra MSD og Libtayo fra Regeneron som sammenliknbare og likeverdige i behandlingen av PD-L1-positiv lungekreft. I årets kreftanbud vant Regeneron anbudet ved å tilby lavest anbudspris. Sykehusene og legene har plikt til å følge rangeringen i pasientbehandlingen, og medisinsk begrunnede avvik må dokumenteres i pasientjournalen.

BMS og Regeneron på topp

I legemiddelgruppen immunterapier er BMS sin immunterapi Opdivo (nivolumab) øverste rangerte legemiddel innenfor åtte indikasjoner. Dette er blant annet innen adjuvant behandling av føflekkreft, førstelinjebehandling ved metastatisk/avansert nyrekreft og førstelinjebehandling av spiserørkreft.

Fornøyd: Hilde Bech er administrerende direktør i BMS Norge .

– Det er klart vi er førnøyd med utfallet. Vi fokuserer på sykdomsområder hvor det er store medisinske behov. Å kunne levere livsendrende medisiner er det som inspirerer oss hver dag, sier Hilde Bech som er administrerende direktør i BMS Norge.

BMS var et av de første legemiddelselskapene som benyttet seg av hurtiginnføringsordningen for immunterapi, et strategisk valg de mener har gitt positive resultater for selskapet. 

– Vi er veldig glad for at tiden for å få metoder gjennom systemet er blitt redusert, og at pasienter får raskere tilgang. Vår erfaring med den nye hurtiginnføringen har vært god, sier Bech. 

På spørsmål om hva dette betyr for økt fremtidig omsetning for Opdivo, er hun mer sparsom med detaljer. 

– Når det gjelder hvor stor økning i omsetning vi forventer, har vi generelt ikke for vane å kommentere omsetning for spesifikke medisiner, uttaler Bech.

Gjennombrudd for Regeneron 

Regeneron, som nylig etablerte sitt kontor i Norge, har oppnådd et betydelig gjennombrudd med Libtayo (cemiplimab), som vant anbudet i tre sentrale indikasjoner. Selskapet sikret seg kontrakten for førstelinjebehandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft med PD-L1-uttrykk både under og over 50 prosent, samt for behandling av avansert livmorhalskreft.

– Vi er glade for at  hurtiginnføringsordningen for immunterapi og anbudsbeslutningen gjør at pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft og livmorhalskreft får tilgang til en behandlingsmulighet i Norge, sier Tashia Lentz. Hun er Country Manager for Oncology i Regeneron. 

Tashia Lentz, er Country Manager for onkologi i Regeneron.

Libtayo fikk tidligere i år godkjenning fra Beslutningsforum for tre indikasjoner gjennom hurtiginnføringsordningen. Denne raske godkjenningsprosessen bidro til at legemidlet raskt ble tilgjengelig for pasienter, men det innebar også at Regeneron måtte justere prisen ned ytterligere for å oppfylle kravene for hurtiginnføring.

Immunterapien Tecentriq (atezolizumab) fra Roche er anbudsvinner i fire indikasjoner. Dette er blant annet førstelinjebehandling av trippel negativ brystkreft i kombinasjon med kjemoterapi, adjuvant behandling av ikke-småcellet lungekreft for pasienter med PD-L1-uttrykk større eller lik 50% samt behandling av ikke-småcellet lungekreft i andre-linje samt utbredt småcellet lungekreft. Tecentriq blir dermed et sentralt legemiddel innen flere kreftformer med høyt medisinsk behov, der immunterapi har vist betydelige resultater i både overlevelse og sykdomskontroll.

MSDs Keytruda holder koken

Selv om BMS og Regeneron har markert seg som vinnere i årets kreftanbud, er MSDs Keytruda (pembrolizumab) fortsatt det mest solgte kreftlegemidlet i Norge. Med en omsetning på rundt en milliard kroner før rabbatter er Keytruda ikke bare det største kreftlegemidlet, men også det nest mest solgte legemidlet totalt i Norge, kun slått av diabetesmedisinen Ozempic fra Novo Nordisk. 

En av hovedårsakene til denne suksessen er at Keytruda har bredest bruksområde blant kreftlegemidler, med hele 25 godkjente indikasjoner i 14 ulike tumorområder. I flere av disse indikasjonene møter Keytruda ikke konkurranse fra andre immunterapier, noe som ytterligere styrker dens markedsposisjon. Et eksempel er innen adjuvant behandling av nyrekreft, hvor Keytruda er den eneste immunterapien som har vist en signifikant forbedring i overlevelse. Adjuvant behandling er en tilleggsbehandling som gis etter kirurgi, med mål om å redusere risikoen for tilbakefall av kreft.

Anbudspris og beslutningspris

Anbudssystemet skiller mellom beslutningspris og anbudspris. Beslutningsprisen fastsettes når et legemiddel blir godkjent av Beslutningsforum og fungerer som et øvre pristak. Det er bare legemidler som er godkjent av Beslutningsforum som kan være med i anbudskonkurransen. 

Anbudsprisen er prisen legemiddelselskapene tilbyr når de deltar i anbudskonkurransen. 

For å sikre seg kontrakter, kan selskapene velge å tilby priser under beslutningsprisen, noe som gir dem et konkurransefortrinn i anbudsrunden. 

Opdivo fra BMS er godkjent for 18 indikasjoner innenfor åtte tumorområder i Beslutningsforum, og har en bred anvendelse på det norske markedet, men møter tøff konkurranse blant annet fra Keytruda med sine 25 indikasjoner. På flere indikasjoner Keytruda eneste legemiddel med beslutningspris. 

Dette gjør at MSD ikke nødvendigvis trenger å redusere anbudsprisen til under beslutningsprisen, i motsetning til konkurrenter som ofte må være mer aggressive på pris i sine anbud for å sikre seg en plass i markedet. 

Spesialistgruppen påvirker valget

Det er Spesialistgruppen som står for utformingen av konkurransegrunnlaget. Spesialistgruppen vurderer også de innsendte tilbudene, møter leverandørene, og tildeler avtalene basert på innkomne anbudspriser. 

Kreftlegene ute på klinikkene er pålagt å følge en rangert rekkefølge når de velger legemidler, slik at førstevalget fra anbudssystemet blir brukt ved oppstart eller endring av behandling. Dersom det foreligger medisinske grunner til å velge et annet legemiddel enn det som er rangert som førstevalg, kan legen gjøre dette, men begrunnelsen må dokumenteres i pasientens journal. 

Legemiddelprisene som tilbys holdes under strenge konfidensialitetsregler. Selv om helsepersonell får nødvendig prisinformasjon, er ikke prisene offentlig tilgjengelige. 

HealthTalk ønsker tips fra våre lesere

HealthTalk er avhengige av tips fra våre lesere for å levere god og innsiktsfull journalistikk. Sitter du på en avsløring som kan få stor betydning, eller data du vil dele med oss? Kjenner du til kritikkverdige forhold offentligheten bør få kjennskap til? 

Send mail til tips@healthtalk.no eller ring redaktør Hans Anderssen, 481 919 49. 

Powered by Labrador CMS