Studie: Pasienter foretrekker digital hjemmeoppfølging

Studien undersøkte bruken av digital hjemmeoppfølging hos pasienter med aksial spondyloartritt, tidligere kjent som Bekhterevs sykdom, en kronisk lidelse som fører til betennelser, smerter og stivhet i ryggen.

Studien er en del av ReMonit-prosjektet ved forskningssenteret REMEDY på Diakonhjemmet sykehus.

Tre oppfølgingsmodeller testet

I studien deltok 242 pasienter, alle behandlet med immundempende medisiner og med lav sykdomsaktivitet ved oppstart. Pasientene ble tilfeldig delt inn i tre grupper: én med vanlig oppfølging på sykehuset hver sjette måned, én med digital hjemmeoppfølging, og én med pasientstyrt oppfølging hvor de selv bestemte når de trengte kontakt med helsepersonell.

Overveldende interesse for digital oppfølging

I forkant av studien ble alle pasientene spurt om sin holdning til digital hjemmeoppfølging, og hele 96 prosent uttrykte et ønske om denne typen oppfølging. Resultatene viste at pasientene i de to digitale gruppene i stor grad fulgte opp rapporteringen av egen helsetilstand via en app. I gruppen som fikk digital hjemmeoppfølging, rapporterte pasientene i gjennomsnitt 88 prosent av gangene. I gruppen med pasientstyrt oppfølging var andelen som rapporterte 83 prosent.

Digitale løsninger kan gi bedre mestring og persontilpasset oppfølging

Emil Eirik Kvernberg Thomassen påpeker at funnene indikerer at pasienter med aksial spondyloartritt er både villige og i stand til å bruke digitale verktøy for å følge opp sykdommen sin. – Dette kan på sikt bidra til økt mestring av sykdommen og en mer persontilpasset oppfølging, sier han.

Studien viste også at pasientenes alder eller helsetilstand ikke hadde innvirkning på hvor ofte de rapporterte helseinformasjon, noe som tyder på at digital hjemmeoppfølging kan være gjennomførbart for en bredt sammensatt pasientgruppe.

Behov for videre forskning

Til tross for de positive resultatene, understreker Thomassen at alle deltakerne i studien var godt behandlet og hadde lav sykdomsaktivitet ved oppstart. – Vi vet derfor ikke om digital oppfølging vil være like egnet for pasienter med mer uttalte plager, sier han, og legger til at det er behov for videre forskning for å undersøke langtidseffektene av digital hjemmeoppfølging.

Thomassen håper at studiens funn vil inspirere til videre utvikling og implementering av digital hjemmeoppfølging i helsetjenesten. – Dette er et viktig skritt mot bedre tilpasset behandling for pasienter med kroniske sykdommer, avslutter han.