Svensk fedmeapp har kommet til Norge
Appen Yazen, som posisjonerer seg som Sveriges ledende leverandør av medisinsk fedmebehandling, har tiltrukket seg rundt 12 000 brukere. Nylig har også nær 100 norske pasienter begynt å benytte seg av appen.
Medisinsk behandling av fedme og overvekt har tatt verden med storm, og salget og bruken av vektreduserende legemidler har eksplodert. Dette har samtidig medført behov og muligheter for nye typer behandlingstjenester på feltet.
I Sverige har Yazen, en svensk digital helsetjeneste som ble startet opp i 2021, fått solid fotfeste. Abonnenter på Yazen får tilgang på helsepersonell som kan gi råd til vektreduksjon, i tillegg til at de kan få resept på vektreduserende legemidler, som for eksempel Wegovy. I Sverige har tjenesten allerede rukket å få 12 000 betalende kunder.
Nylig ble tjenesten lansert i Norge. Norske pasienter som abonnerer på tjenesten betaler 1195 kroner i måneden. I tillegg kommer kostnader for fedmelegemidlet Wegovy fra Novo Nordisk som pasientene kjøper på apotek.
Større vekttap enn i studiene
– Våre pasienter oppnår større vekttap, raskere og med mindre doser medisiner sammenlignet med Novo Nordisk sine studier, sier Yazens sjeflege Martin Carlsson til HealthTalk
Han forklarer at pasientene begynner behandlingen med en lav dose, og økningen til den anbefalte dosen på 2,4 mg én gang per uke skjer ikke like raskt som det som ble praktisert i registreringsstudien til Wegovy (STEP-studien).
– Dette minimerer bivirkningene, og med veiledning oppdager vi at mange pasienter klarer seg med en lavere dose enn 2,4 mg. Dette bidrar også til at pasientene sparer penger, ettersom hver injeksjon varer lengre, sier han.
Carlsson sier at han i en rekke år har studert de nye vekttapmedisinene, kjent som GLP-1-er, som Wegovy (semaglutid) og Zepbound (tirzepatid), og vurdert deres effekt.
– De representerer en enorm verdi i behandlingen av fedme.
Mer enn 40 prosent av voksne i USA har fedme; ytterligere en tredjedel er overvektige. Det anslås at 300 000 amerikanere dør av tilstander relatert til fedme hvert år.
Gjennomsnittsnordmannen har overvekt eller fedme
– Mange har fortsatt et inntrykk av at nordmenn er en svært sunn og slank befolkning. Realiteten er imidlertid at nordmenn siden 1980-tallet har blitt stadig mer lik befolkningen i USA og Europa når det gjelder livsstil, forklarer Carlsson.
Størstedelen av den voksne befolkningen i Norge har overvekt eller fedme. Basert på data fra Helseundersøkelsene i Trøndelag og Tromsø (HUNT) lider omtrent 1 av 4 norske menn og kvinner i aldersgruppen 40-49 år av fedme. Carlsson tror derfor at Yazen vil oppnå minst like stor suksess i Norge som i Sverige. Han mener at Wegovy og Zepbound er svært effektive og trygge.
– De kan redde liv og kan bokstavelig talt endre folkehelsen, sier han.
– Personer med fedme som deltok i en klinisk studie med Wegovy, mistet trygt 15 prosent eller mer av kroppsvekten sin, med lignende resultater for andre medisiner som Zepbound. Fordelene med disse legemidlene strekker seg utover vekttap. For eksempel godkjente FDA nylig bruk av Wegovy for å behandle personer med hjertesykdom, forteller Carlsson som forventer at europeiske legemiddelmyndigheter snart vil følge etter.
– Gjennomsnittlig BMI blant pasientene som bruker Yazen er 34, noe som ligger over BMI-grensen for indikasjon på Wegovy. Andelen kvinner er høyere, med 75 %, sammenlignet med menn.
Slutter med behandlingen
En amerikansk studie viser at bare en tredjedel av pasientene som fikk resept på populære slankemedisiner som Novo Nordisks Wegovy fortsatte å ta dem etter ett år. Pasientene sluttet å ta medisinen på grunn av alvorlige bivirkninger eller fordi de ikke hadde råd til å fortsette å betale egenandeler. Helsegevinster og reduksjon i medisinske kostnader tar tid å realisere, og når pasientene slutter å ta medisinene, slutter også effekten etter en tid.
– Vi registrerer svært lav frafallsrate blant våre pasienter. Dette kan tilskrives at pasientene har muligheten til å kontakte oss når som helst for å få veiledning i hvordan de kan håndtere gastrointestinale bivirkninger. Vi tilbyr også livsstilsråd, som for eksempel å begrense matinntaket om kvelden for å unngå halsbrann, samt strategier for å motvirke kvalme og forstoppelse, som er velkjente bivirkninger, sier Martin Carlsson.
– Hva viser resultatene?
– Vår data indikerer at pasientene oppnår et vekttap på 16 prosent i gjennonsnitt etter ett år, selv med en lavere dosering. Flertallet når sitt mål, som ofte er en BMI på 25, innen omtrent et år, samtidig som de mottar en redusert dose medisin, sier han.
I tillegg rapporterer mange pasienter ifølge Carlsson om en nedgang i depresjonssymptomer og en reduksjon i nivåene av betennelsesmarkører i kroppen, effekter som kan tilskrives både vektreduksjonen og medikamentell behandling.
– Forbedringer i leverfunksjonstester, ofte som et resultat av redusert fettlever, observeres også. Videre bemerker vi en nedgang i blodsukkernivåer. Selv om de fleste av våre pasienter ikke har fullt utviklet diabetes, befinner de seg i en prediabetisk fase. Vårt program virker forebyggende mot utvikling av diabetes, og for de pasientene som allerede er diagnostisert med diabetes, ser vi ofte en reversering av tilstanden.
– Hva omsetter denne digitale tjenesten for?
– Vi har nå 12 000 pasienter under behandling og oppnår en månedlig omsetning på mellom 12 og 13 millioner NOK, noe som resulterer i en årlig omsetning på omtrent 150 millioner NOK. Alle inntekter blir reinvestert i videreutviklingen av selskapet. Vi er på vei til å utvide vår virksomhet til Norge, Nederland, Spania, og Storbritannia, med Tyskland som det neste planlagte markedet for ekspansjon.
Yazen startet forsiktig opp i Norge i januar og har nå om lag 100 brukere, forteller Anders Rüdow Fors, som er leder for internasjonal ekspansjon.
– Tilbakemeldingene har vært svært positive. Vi har gjennomført TV-reklamekampanjer i Sverige og promotert oss på Instagram. Vi utelukker ikke muligheten for at lignende markedsføringsaktiviteter også kan finne sted i Norge, sier han.
Fått kritikk
I Sverige har Yazen fått kritikk for at de forskriver Ozempic - en medisin mot diabetes type 2 – såkalt «off label», det vil si utenfor godkjent indikasjon. Årsaken er at Wegovy ennå ikke er lansert i Sverige. Både Ozempic og Wegovy bruker samme virkestoff, semaglutid.
Leger har rett til å gjøre dette så lenge det finnes vitenskapelig dokumentasjon som støtter bruken, men nå har både det svenske og norske legemiddelverket bedt legene om å ikke foreskrive Ozempic på grunn av mangel på medikamentet.
– I Norge og i land som har innført Wegovy foreskriver våre leger utelukkende denne versjonen av semaglutid, sier Martin Carlsson.
– Hvem møter pasientene?
– Vi har engasjert 35 leger, spesialisert som allmennleger eller endokrinologer, hvorav syv innehar en doktorgrad. I tillegg har hver av våre pasienter en personlig coach, som enten er ernæringsfysiolog eller sykepleier som bistår med livsstilsbehandling og tilbyr løpende helseveiledning.