ASCO 2024:
Brystkreft: – De aller fleste pasientene vil nå få behandling med Enhertu veldig tidlig
Kreftlegemidlet Enhertu bremset veksten av svulster i mer enn ett år, betydelig lenger enn standard kjemoterapi, hos kvinner med den vanligste formen for metastatisk brystkreft. – Dette kan endre behandlingspraksis, sier overlege Jon Amund Kyte til HealthTalk.
ASCO, CHICAGO (HealthTalk) Resultatene fra fase 3-studien Destiny Breast06 ble presentert på ASCO-kongressen i dag søndag.
– Dette kan betydelig utvide spekteret av brystkreftpasienter som kan ha nytte av Enhertu, en målrettet cellegift designet for å levere toksisk kjemoterapi direkte til svulstene som uttrykker HER2, sier OUS-overlegen. – Men det forutsetter selvsagt at den nye indikasjonen blir godkjent i det europeiske legemiddelbyrået og av Beslutningsforum, legger han til.
– Enhertu bremser progresjonen av brystkreft med omtrent fem måneder lengre enn kjemoterapi hos kvinner der sykdommen forverret seg etter endokrin terapi – selv om de hadde svært lave nivåer av HER2-proteinet som legemidlet retter seg mot, sier han.
Studien rekrutterte 866 pasienter med HR-positiv, metastatisk brystkreft som uttrykte enten lave nivåer av HER2 eller en ny kategori kalt "HER2 ultralav," som representerer en gruppe pasienter som tidligere ikke ville ha hatt nytte av en målrettet HER2-terapi. Alle pasientene hadde tidligere fått behandling med minst én linje endokrin terapi. De ble deretter randomisert til behandling med Enhertu eller standard kjemoterapi.
Den målrettede cellegiften ble i september 2023 godkjent av Beslutningsforum for å behandle pasienter med inoperabel eller metastaserende HER2-lav brystkreft etter kjemoterapi og som berører om lag 300 norske pasienter årlig.
Kyte peker på to aspekter ved studien som kan innebære at langt flere brystkreftpasienter kan ha nytte av Enhertu.
For det første kan Enhertu nå bli førstevalget. – Dagens standardbehandling i førstelinje er kjemoterapi. Destiny Breast06 var designet for å flytte Enhertu til førstelinjebehandling altså før kjemoterapi, sier Kyte.
For det andre introduserer studien begrepet HER2 ultralav, som utvider antall pasienter som kan ha nytte av Enhertu. Omtrent 70 prosent av brystkrefttilfellene er hormonreseptor-positive og behandles initialt med legemidler som forstyrrer hormoner som østrogen. Nå kan studien åpne for at hele denne pasientgruppen kan få effekt av Enhertu.
Studiedeltakere som fikk Enhertu levde median 13,2 måneder før kreften forverret seg, sammenlignet med 8,1 måneder for de som fikk kjemoterapi og resultatet var likt for pasienter med lave- og ultralave nivåer av HER2.
– Studien viser at Enhertu reduserte risikoen for sykdomsprogresjon eller død med 38 prosent sammenlignet med kjemoterapi, uavhengig av om pasientene hadde HER2-lav eller HER2-ultralav brystkreft. Det betyr at de aller fleste av de hormonreseptor-positive pasientene har nytte av Enhertu. Det gjenstår å se om det er så få pasienter med enda lavere HER2-uttrykk at man bør gi dette legemidlet til disse også, siden HER2-testen ikke gir hundre prosent presisjon, sier Kyte.
Det betyr at dersom legemidlet blir godkjent av det Europeiske legemiddelbyrået og deretter av Beslutningsforum for HER2-lav og ultralav brystkreft, kan syv av ti kvinner med metastatisk brystkreft behandles med Enhertu. Dette vil representere et betydelig fremskritt i behandlingsmulighetene for disse pasientene.
– Med en median progresjonsfri overlevelse på mer enn ett år viser resultatene fra DESTINY-Breast06 at Enhertu kan bli en ny standardbehandling for pasienter med HER2 lave og HER2 ultralave uttrykkende svulster etter endokrin terapi i en metastatisk setting, sa Giuseppe Curigliano, onkolog ved Universitetet i Milano, Italia. Curigliano var hovedforfatter i studien og presenterte resultatene på søndag.
Alvorlige bivirkninger ble rapportert hos 41 % av pasientene som fikk Enhertu, sammenlignet med 31 % av pasientene i kjemoterapigruppen. Alvorlig betennelse i lungene, en kjent bivirkning av Enhertu, forekom hos 11 % av studiedeltakerne. Fem prosent av pasientene sluttet å ta Enhertu på grunn av lungebetennelse, og tre pasienter døde på grunn av det. De mest rapporterte bivirkningene var kvalme.
Data om hvorvidt Enhertu kunne forlenge pasientenes liv er umodne i DESTINY-Breast06, men studien viste en "tidlig trend" mot forbedret totaloverlevelse for Enhertu både i den primære HER2-lave gruppen og i den samlede studiepopulasjonen, ifølge AstraZeneca og Daiichi Sankyo som i felleskap har utviklet legemidlet.
Enhertu (trastuzumab deruxtecan) tilhører en klasse legemidler kalt antistoff-legemiddel konjugater, eller ADCs, som leverer kjemoterapi direkte til tumorceller. Antistoffdelen av legemidlet, trastuzumab, er designet for å finne celler som uttrykker proteinet HER2 på tumorceller. Når det er festet til svulsten, frigjør antistoffet en giftig kjemoterapi kalt deruxtecan direkte inn i kreftcellene.
Den unike med Enhertu, og alle ADC-er, er den kjemiske koplingen - kalt "linker" - som binder kjemoterapiinnholdet til antistoffet. Hvis koplingen er for løs, kan kjemoterapien lekke ut i blodomløpet og forårsake store bivirkninger. Hvis koplingen er for stram, vil ikke nok kjemoterapi bli levert til svulsten.