ASH 2024 - San Diego

Spådom etter sterke ASH-data: KML blir snart vår største leukemi-sykdom

– Behandlingen av kronisk myelogen leukemi (KML) har utviklet seg dramatisk de siste årene. Langtidsoverlevelsen for pasientene er nå på nivå med den generelle befolkningen, sier KML-ekspert Bjørn Tore Gjertsen.

Publisert Sist oppdatert

ASH, SAN DIEGO (HealthTalk): De siste datene fra den viktige fase 3-studien ASC4FIRST, som ble presentert på verdens største hematologi-kongress ASH denne helgen, kan markere et stort steg fremover for Novartis’ medikament Scemblix (asciminib). De 96 uker lange dataene som ble delt på kongressen, viser svært lovende resultater.

På søndag ble nye effektdata for Scemblix presentert, basert på 96 ukers oppfølging av pasientene. Resultatene er svært lovende.

– Disse 96 ukers dataene bekrefter at asciminib er en svært effektiv kinasehemmer med dype og vedvarende responser. Legemidlet har også en mild bivirkningsprofil. Dette er virkelig et interessant medikament, sier Gjertsen til HealthTalk.

En ny type behandling 

– En viktig faktor som skiller asciminib fra andre behandlingsalternativerer er at er en helt ny type molekyl. Asciminib er den første allosteriske hemmeren som tas i klinisk bruk. Dette gjør det annerledes enn tradisjonelle tyrosinkinasehemmere (TKI-er), som virker ved å blokkere ATP-bindingssetet i enzymet BCR-ABL, sier Gjertsen. 

– Asciminib binder seg til et annet område på BCR-ABL-enzymet, kjent som myristoyl-lommen, og stabiliserer enzymet i en inaktiv form. Denne metoden gir en mer presis behandling og kan redusere bivirkningene samtidig som den er effektiv mot resistente KML-varianter, forklarer Gjertsen.

Lovende resultater 

Han forteller at de ferske datene viser at asciminib har betydelig bedre effekt og svært god sikkerhet sammenlignet med imatinib (Glivec) og andregenerasjons TKI-er hos pasienter med nydiagnostisert kronisk myelogen leukemi (KML). 

Totalt 201 pasienter ble randomisert til behandling med Scemblix, mens 204 pasienter mottok en av utprøver-valgte TKI-hemmere: imatinib, nilotinib, dasatinib eller bosutinib. 

Dataene fra ASC4FIRST-studien viser at pasienter som fikk asciminib, hadde en betydelig høyere major molecular response (MMR) etter 96 uker sammenlignet med både standardbehandling med andre TKI-er og med imatinib alene. Asciminib hadde en MMR-rate på 74,1 %, mens standardbehandlingens MMR var 52 %, og imatinibs MMR var 47,1 %. Videre var responsen 15,1 % høyere hos pasienter som fikk asciminib sammenlignet med andregenerasjons TKI-er. 

Asciminib-pasientene hadde også høyere andeler dype molekylære responser (MR4 og MR4.5), som tyder på mer langvarig effekt.

Sikkerhet og tolerabilitet

Asciminib har en svært gunstig sikkerhetsprofil. Behandlingen viste færre alvorlige bivirkninger (grad ≥ 3) enn både imatinib og andre generasjons TKI-er, og pasientene sluttet i langt mindre grad på behandlingen på grunn av bivirkninger. 86 % av pasientene som fikk asciminib, var fortsatt i behandling etter 96 uker, sammenlignet med 62 % hos imatinib-pasientene og 75 % hos de som fikk andre generasjons TKI-er.

– Asciminib har ikke bare bedre effekt, men også bedre tolerabilitet. Det er færre pasienter som må bytte medisin, noe som er et stort pluss, sier Gjertsen.

Kjenner legemidlet godt 

Bjørn Tore Gjertsen er godt kjent med legemidlet. Han har hatt fire pasienter i studien ved Haukeland universitetssjukehus, og har dessuten behandlet flere pasienter med asciminib som har hatt tilbakefall etter å ha fått behandling med tradisjonelle TKI-er. 

– Det er interessant å se at resultatene hos disse pasientene speiler funnene i studien som ble presentert i dag, selv om antallet pasienter jeg behandler med asciminib er lite. Pasientene mine oppnår gode og dype responser, og legemiddelet tolereres godt. 

Tyrosinkinase-hemmere:

  • En tyrosinkinasehemmer (TKI) er et type legemiddel som brukes til å behandle visse typer kreft og andre sykdommer. For å forstå hva de gjør, kan vi dele det opp i to deler:

  1. Tyrosinkinase: Dette er et protein i cellene som fungerer som en «bryter». Det hjelper cellene med å sende signaler for vekst, deling eller andre funksjoner. I noen kreftformer blir tyrosinkinase for aktiv og sender signaler som får kreftcellene til å vokse og dele seg ukontrollert.

  2. Hemmer: En hemmer er noe som stopper eller bremser en prosess. I dette tilfellet blokkerer TKI legemiddelet tyrosinkinasen fra å sende disse signalene.

  • En tyrosinkinasehemmer fungerer derfor som en «bryterblokkør» som hindrer kreftcellene i å få signaler om å vokse, noe som kan bremse eller stoppe kreften. 

  • Legemidlene er ofte designet for å målrette spesifikke tyrosinkinaser, noe som betyr at de kan gi færre bivirkninger enn tradisjonell cellegift, fordi de i større grad angriper kreftcellene og ikke de friske cellene.

Denne faktaboksen er laget ved hjelp av AI-verktøyet Chat GPT.

– Hvordan vil du sammenligne asciminib med dagens standardbehandling? Hva er den største forskjellen?

– Pasientene responderer raskere og med dypere responser på asciminib. Samtidig har dagens førstelinjebehandling, som imatinib, en del bivirkninger. Det er verdt å merke seg at 30–40 prosent av pasientene med nydiagnostisert KML må bytte kinasehemmer underveis, uavhengig av hvilken som brukes først, sier han. Dette skyldes bivirkninger og til en viss grad resistens mot TKI-ene. 

– Så du mener dette medikamentet blir stadig mer interessant etter hvert som oppfølgingstiden øker?

– Ja, absolutt. Selv om bivirkningsprofilen fortsatt ser svært lovende ut etter 96 uker, er det viktig å samle lengre sikkerhetsdata, helst utover to år, for å få en fullstendig forståelse av bivirkningene. Vi må huske på at dette fortsatt er et relativt nytt legemiddel.

– Pasientene har en vedvarende høyere respons med asciminib, og med tanke på at studien har pågått i flere år, ser vi at behandlingen er bedre tolerert med færre bivirkninger, sier han til HealthTalk.

En lys fremtid for KML-pasientene 

Gjertsen mener at asciminib kan bidra til å endre behandlingen av KML. Med så gode resultater på både effekt og sikkerhet, er det mange pasienter som vil dra nytte av dette legemidlet.

KML har utviklet seg til en sykdom med svært gode behandlingsresultater. Langtidsoverlevelsen for disse pasientene er nå omtrent den samme som i den generelle befolkningen, sier Gjertsen, og kommer med en mulig spådom:

– I dag er kronisk lymfatisk leukemi den vanligste leukemitypen. Jeg tror at om noen tiår vil KML være den største gruppen blant leukemipasienter, fordi behandlingsresultatene er så gode, sier han.

Veien videre

Asciminib er godkjent av Beslutningsforum for behandling av pasienter som tidligere har fått behandling med to eller flere tyrosinkinasehemmere.

– Denne studien på ASH gjelder førstelinjebehandling for nydiagnostiserte pasienter. Legemidlet er ennå ikke godkjent i Norge for denne indikasjonen. Hvor lang tid tror du det vil ta før norske pasienter kan få tilgang til behandlingen?

– Det blir spennende å følge utviklingen. Dette er et kostbart medikament, spesielt sammenlignet med dagens førstelinjebehandling, sier Gjertsen. 

Kronisk myelogen leukemi (KML):

  • En type blodkreft som påvirker de hvite blodcellene. 

  • Sykdommen oppstår når en genetisk mutasjon i stamceller i benmargen fører til overproduksjon av unormale hvite blodceller. 

  • Dette kan forstyrre produksjonen av normale blodceller, noe som resulterer i symptomer og komplikasjoner.

  • Den underliggende årsaken til KML er en spesifikk genetisk mutasjon kjent som Philadelphia-kromosomet.

  • KML behandles vanligvis med tyrosinkinasehemmere (TKI), legemidler som blokkerer aktiviteten til BCR-ABL-proteinet og reduserer kreftcellens vekst.

Powered by Labrador CMS