Ny behandling av ulmende myelomatose: – En oppsiktsvekkende gevinst
Behandling med Darzalex (daratumumab) halverer risikoen for både sykdomsprogresjon og død hos pasienter med ulmende myelomatose. – Pasientene lever lenger med denne enkle og nærmest bivirkningsfrie behandlingen, sier Fredrik Schjesvold, overlege og leder for Oslo Myelomatosesenter.
ASH, San Diego (HealthTalk) – Disse resultatene vil få stor betydning for både pasienter og helsevesenet, sier Schjesvold, som er en av Europas ledende eksperter på myelomatose. Han refererer til funnene fra Aquila-studien, som ble presentert mandag under ASH – verdens største hematologikongress i San Diego.
Schjesvold er andreforfatter på studien, og Oslo Myelomatosesenter har inkludert flest pasienter i prosjektet, noe som understreker senterets sentrale rolle i den internasjonale forskningen.
Ulmende myelomatose er en forløper til aktiv sykdom, der unormale celler kan påvises i benmargen, men der tilstanden er ofte asymptomatisk. Det finnes ingen godkjente behandlinger for ulmende myelomatoe (SMM), som er en forstadium til myelomatose (MM). Pasienter blir vanligvis jevnlig overvåket gjennom blodprøver og andre vurderinger for å spore sykdomsutviklingen. Målet er å oppdage når sykdommen utvikler seg til aktiv myelelomatose, et stadium der behandling blir relevant.
Hvert år blir cirka 500 nordmenn diagnostisert med myelomatose, men ikke alle med ulmende myelomatose utvikler aktiv myelomatose.
– Alle pasienter med myelomatose har imidlertid hatt ulmende myelomatose tidligere, sier Schjesvold.
Tidlig behandling bedrer prognosen
Myelomatose er en dødelig sykdom, og det finnes ingen kur, men prognosen er bedre jo tidligere behandlingen settes inn.
– Vi vet ikke nøyaktig hvor mange som får ulmende myelomatose hvert år, da det ikke finnes et offentlig register, men på Oslo myelomatosesenter har vi hatt omkring 50 slike pasienter med i våre studier de siste årene. Pasienter med høy risiko for ulmende myelomatose har en betydelig høyere risiko for å utvikle aktiv myelomatose, sier Schjesvold.
Han anslår at mellom 50–75 prosent av pasientene med høy risiko utvikler aktiv myelomatose innen 2-3 år.
– Betydningen av resultatene fra denne studien er enorm. Dette understreker behovet for at helsevesenet blir flinkere til å tidlig diagnostisere ulmende myelomatose, legger han til.
Tidlig intervensjon et bedre alternativ
Darzalex (daratumumab) som monoterapi har vist seg å ha stor klinisk nytte ved å forsinke progresjon til aktiv myelomatose hos pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose.
Schjesvold mener studien støtter tidlig intervensjon med daratumumab som et bedre alternativ enn dagens standardbehandling, som er aktiv overvåking, for denne pasientgruppen.
– Risikovurderingen for pasienter med høy risiko er så høy at jeg ville ha vurdert å gi dem den samme potente behandlingen som vi i dag gir til nydiagnostiserte pasienter, sier han.
Det er Darzalex, i kombinasjon med lenalidomid og deksametason (DRd). Men for at det skal bli mulig må det gjøres en endring i de norske behandlingsretningslinjene.
– Understøtter tidlig intervensjon
– AQUILA-studien understøtter tidlig intervensjon med daratumumab monoterapi for pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose, sa professor Meletios Dimopoulos under en pressekonferanse på ASH.
Han leder Institutt for klinisk terapi ved National and Kapodistrian University of Athens School of Medicine,
– Tidlig behandling kan forsinke sykdomsprogresjon, forlenge total overlevelse og hindre organskader knyttet til aktiv myelomatose. AQUILA-studien indikerer at tidlig behandling kan spille en avgjørende rolle i å forbedre langtidsutfallene for pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose, som i dag ikke har behandlingsalternativer, sa han.
Dette viste studien:
AQUILA er en multisenter, randomisert, åpen studie som evaluerte subkutan daratumumab mot aktiv overvåking hos pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose. Totalt 390 pasienter deltok i studien, og behandling ble gitt i opptil fem år.
Pasientene ble tilfeldig fordelt til enten behandling med daratumumab (194 pasienter) eller aktiv overvåking (196 pasienter). For å kunne delta måtte pasientene ha målbar sykdom, definert som et serum-M-proteinnivå på minst 10 gram per liter (10 g/L) i blodet.
Etter en median oppfølging på 65,2 måneder halverte daratumumab risikoen for at sykdommen utviklet seg til aktiv myelelomatose (PFS) sammenlignet med aktiv overvåking (hazard ratio 0,49). 60-måneders PFS-rate var 63,1 prosent for daratumumab-gruppen, mot 40,8 prosent for overvåkingsgruppen. Blant pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose ble median progressjonsfri overlevelse i Darzalex-gruppen ikke nådd, mens den var 22,1 måneder i overvåkingsgruppen.
Videre viste studien en høyere objektiv responsrate (ORR) på 63,4 prosent i daratumumab-gruppen, mot bare to prosent i overvåkingsgruppen. Behandling med daratumumab forsinket også tidspunktet for første behandling for aktiv myelomatose (HR 0,46).
Overlevelse og bivirkninger
Overlevelsesgevinsten i daratumumab-gruppen førte til en halvering av dødeligheten sammenlignet med overvåkingsgruppen (Hazard ratio var 0,52). 60-måneders overlevelsesrate var 93,0 prosent for daratumumab-gruppen, mot 86,9 prosent for overvåkingsgruppen. Dødeligheten var dermed 7,7 prosent i daratumumab-gruppen, mens den var 13,3 prosent i overvåkingsgruppen.
– Det er en veldig enkel behandling – bare subkutan monoterapi med nesten ingen bivirkninger. Pasientene i studien hadde relativt åpne kriterier for høyrisiko, som betyr at mange pasienter som ikke nødvendigvis har ekstremt høy risiko, også deltok. Likevel så vi en betydelig overlevelsesgevinst, sier Schjesvold.
Johnson & Johnson, som har utviklet daratumumab, har søkt både amerikanske (FDA) og europeiske (EMA) legemiddelmyndigheter om godkjenning av subkutan daratumumab som monoterapi for behandling av pasienter med høyrisiko ulmende myelomatose. Det er ventet at det kan ta opptil ett år før EMA gir markedsføringstillatelse for behandlingen, og trolig vil det ta like lang tid før Beslutningsforum vurderer om behandlingen skal tilbys til norske pasienter.
Blir den godkjent?
Kostnadene for daratumumab i Norge er fortsatt usikre, men det er antatt at behandlingen kan koste mellom 600 000 og én million kroner per år.
– Dette kan utgjøre en utfordring, særlig dersom behandlingen blir godkjent og tas i bruk på bredere basis, sier Schjesvold, som samtidig understreker at daratumumab er en tidsbegrenset behandling, noe som potensielt kan gjøre den mer kostnadseffektiv på lang sikt.