“Veikart for Helsenæringen begynner å lukte veldig vondt”: – Nykodesjefen etterlyser tiltak og handling
Veikart for Helsenæringen får kraftig kritikk for manglende oppfølging av de foreslåtte tiltakene. – Som alle handlingsplaner må den følges opp med handling. Når det ikke skjer, begynner planen å "lukte veldig vondt," advarer Michael Engsig, administrerende direktør i Nykode.
Publisert
Sist oppdatert
Nykodesjefen kommer med kraftsalven i en HealthTalk-debatt på Arendalsuka med Ingrid Teigland Akay, Managing Partner i Hadean Ventures og stortingsrepresentant Sveinung Stensland.
Veikart for Helsenæringen ble symboltungt presentert i Nykodes forskningslaboratorium i august 2023, bare uker før kommunevalget, av daværende næringsminister Jan Christian Vestre og helseminister Ingvild Kjerkol. Nykode er Norges desidert største biotekselskap og fikk sitt kommersielle gjennombrudd i 2020 gjennom milliardavtaler med legemiddelgigantene Genentech og Regeneron.
"Vi skal ha skyhøye ambisjoner og gjennomføringsevne"
Det var en svært engasjert næringsminister som under fremleggelsen erklærte: “Vi skal ha skyhøye ambisjoner og gjennomføringsevne”.
I et eget intervju med HealthTalk konkretiserte Vestre tiltakene som han beskriver som en “ny giv for helsenæringen”: – Her er det 12 innsatsområder som spenner fra tilgang til testfaciliteter, bruk av offentlig helsedata, kliniske studier, skape et hjemmemarked for banebrytende ny helseteknologi og da gjør vi noe med de offentlige anskaffelsene, sørge for at vi har velfungerende kapitalmarkeder og det handler å bygge opp beredskap og bygge opp norsk legemiddelproduksjon. Så jeg kan ikke si at ett tiltak er det viktigste, men i sum så er dette en ny giv for helsenæringen fordi dette er en vekstnæring vi har veldig stor tro på og som kan bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver og så er det et enormt eksportpotensiale, sa Vestre.
Nå har det gått ett år siden de to statsrådene la frem Veikart for Helsenæringen, og Michael Engsig etterlyser tiltakene som ble lovet.
Lukter vondt
– Jeg synes det var en god handlingsplan. Den bar preg av en grundig analyse av hvor utfordringene ligger, hvor mulighetene finnes, og hvilke grep som er mest effektive å ta. Da planen ble presentert, var jeg veldig optimistisk. Men som med alle handlingsplaner, må den følges opp med handling. Og det er her jeg føler at det mangler. Uten handling blir en handlingsplan raskt et mindre verdifullt dokument. På et tidspunkt så begynner den etter hvert å lukte veldig vondt når den ikke omsettes til handling. Da mister man tilliten, går lei, og orker ikke å bidra til den neste handlingsplanen for man har ikke lenger troen på at det vil føre til noe. Derfor er det ekstremt viktig at om man skal opprettholde tilliten til at politikerne virkelig mener at de vil investere i livsvitenskap så må det handles nå, sier Engsig.
Til tross for verdensledende helseforskning sliter Norge med å omsette forskningsresultater til kommersielle suksesser. Manglende kapital og utfordringer med å tiltrekke erfarne fagfolk skaper en Catch-22-situasjon som bremser utviklingen. Ingrid Teigland Akay er managing partner i Hadean Ventures, et ledende nordisk investeringsselskap innen helsesektoren. Hun etterlyser politisk handling og bedre skattepolitikk for å realisere potensialet i norsk bioteknologi og helseindustri.
– For å bygge en vellykket helsenæring trengs det to ting: kapital og erfarne fagfolk – to ressurser vi dessverre har for lite av i Norge, sier Ingrid Teigland Akay.
Hun påpeker at selv om Norge har forskning i verdensklasse, er veien fra forskning til ferdige medisinske produkter lang og krevende. – Det norske skattesystemet gjør det utfordrende å tiltrekke seg de nødvendige fagfolkene. Og uten disse nøler også investorene med å satse, sier hun. Dette skaper en Catch-22-situasjon: Oppstartselskaper trenger kapital for å få de rette folkene, men de trenger også de rette folkene for å tiltrekke seg kapital. Denne gjensidige avhengigheten låser utviklingen fast.
Når det gjelder problematikken med at rike nordmenn flytter til Sveits på grunn av skattepolitikken, mener Akay at dette også påvirker helsenæringen negativt. – Vi mangler investorer som er villige til å satse på selskaper i tidlig fase, noe som gjør det enda vanskeligere å bygge opp en solid helsenæring i Norge, sier hun.
Michael Engsig peker på at det i Danmark er kortere vei fra politiske lovord til handling og investeringer. Han mener Norge har en sterk akademisk forskningsbase som kan bli kilden til fremtidens biotekselskaper, men at mange norske offentlige midler gjennom oljefondets investeringer paradoksalt nok havner i utenlandske biotek og legemiddelselskaper, ikke minst i danske som Novo Nordisk der Oljefondet har et betydelige eierskap. Nykode har selv delvis løst utfordringen med å tiltrekke seg kompetanse ved å etablere et datterselskap i Danmark.
– Når vi spør utenlandske eksperter om de vil bosette seg i Oslo eller København, velger 9 av 10 København, både på grunn av lavere skatt og fordi det finnes et bedre lifescience-miljø der, forteller Engsig.
Ensidig prisfokus
Sveinung Stensland, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Næringskomiteen, understreker behovet for å utvikle nye næringer i Norge, der helseindustrien kan spille en viktig rolle. Han mener at skattepolitikken må forbedres, og at politikerne må endre sitt syn på helse og legemidler fra å være en kostnad til å være en investering i fremtiden. – Vi må slutte med festtaler og urealiserte utredninger som Veikartet for Helsenæringen, og heller fokusere på innovasjon like mye som pris, sier Stensland.
Han påpeker også at legemiddelpolitikken i Norge har fire mål: å sikre god kvalitet ved behandling, holde legemiddelprisene lave, sikre rask tilgang til effektive legemidler, og legge til rette for forskning og innovasjon. – I Norge fokuseres det nesten utelukkende på pris. Vi må sørge for at de andre målene får like stor vekt, avslutter Stensland.
