Oppfordrer forskere og legemiddelindustri til å beregne klimaavtrykk i kliniske studier

I dag kjenner vi ikke karbonavtrykket til ulike behandlingsalternativer, og hvordan dette står i forhold til nytten pasientene har av behandlingene. – Før nye behandlinger tas i bruk, gjør vi kliniske studier for å vurdere effekt og bivirkninger. Med vår plan bringer vi også analyser av karbonavtrykk av medisinske behandlinger inn i de kliniske studiene. Dette vil gi ny kunnskap som kan bidra til mer bærekraftige helsetjenester, sier Lena Bugge Nordberg. 

I en nylig publisert artikkel i The New England Journal of Medicine der Lena Bugge Nordberg er førsteforfatter, oppfordres forskere og legemiddelindustri til å inkludere klimagasser som et sekundært endepunkt i kliniske studier. Heiko Pohl, Espen A. Haavardsholm, Siri Lillegraven og Michael Bretthauer er medforfattere.

Å måle og sammenligne karbonavtrykk av ulike behandlinger allerede på forskningsstadiet, kan føre til at vi tar i bruk behandling som medfører lavere klimagassutslipp fra helsesektoren, skriver de. Nå oppfordrer de forskere og legemiddelindustri til å beregne klimaavtrykk i kliniske studie. 

Ledende forskningsmiljøer i partnerskap for klima

Oppfordringene er et samarbeid mellom REMEDY senteret på Diakonhjemmet sykehus og Klinisk Effektforskning ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, to ledende miljøer innen klinisk behandlingsforskning i Norge. Til sammen leder REMEDY og Klinisk Effektforskning en rekke store kliniske studier med flere hundre tusen pasienter innen blant annet revmatologi, ortopedi og kreft i Norge og Europa. 

Stort klimaavtrykk 

Helsevesenet står for en betydelig andel av klimagassutslippene. Med en andel på 4-5 prosent av de globale utslippene, har helsesektoren dobbelt så store utslipp som verdens flytrafikk. Det har fått FN til å oppfordre helsesektoren til å gjøre store utslippskutt.

Ved å inkludere analyser av karbonavtrykk i kliniske studier kan man velge den mest klimavennlige av ellers likeverdige behandlinger, skriver forskerne.

Som et eksempel nevner Lena Bugge Nordberg de to bedøvelsesgassene sevofluran og desfluran, som har vært sammenliknet i flere studier. Studiene viste at begge gassene er effektive og trygge for pasientene, og begge gassene er derfor tatt i bruk i hele verden. Men karbonavtrykk har aldri vært målt i slike behandlingsstudier.

– Utslipp av 1 kg sevofluran tilsvarer utslipp av 130 kg CO₂, mens utslipp av 1 kg desfluran tilsvarer 2540 kg CO₂. Dersom karbonavtrykket hadde vært målt i studiene, hadde sannsynligvis ikke desfluran blitt tatt i bruk, sier hun.

Har startet i Norge

REMEDY og Klinisk Effektforskning har allerede inkludert karbonavtrykk som en av faktorene som vurderes i deres kliniske studier.

I en pågående studie sammenligner REMEDY-forskerne effekten av behandling med kortisoninjeksjoner med operasjon for pasienter med karpaltunnelsyndrom. Klimaavtrykket til de to behandlingene beregnes og sammenlignes i studien. Dette blir del av vurderingen av fordeler og ulemper ved de to behandlingene. 

I en annen stor studie, som ledes av Klinisk Effektforskning, sammenlignes en ny metode for ikke-kirurgisk behandling av tidlig tarmkreft med dagens metode med kirurgi og fjerning av tykktarm. Det forventes at den nye behandlingsmetoden kan hjelpe pasientene uten kirurgi, men også at den nye metoden vil kunne redusere karbonavtrykket av behandling av tarmkreft. 

Randomiserte kliniske studier er gullstandarden for å vurdere effekten og sikkerheten av ny medisinsk behandling. Ved å integrere karbonavtrykk i slike studier, kan forskere og farmasøytisk industri beregne den miljømessige påvirkningen av ulike intervensjoner. Dette vil gjøre det mulig for helsepolitikere, klinikere og pasienter å ta hensyn til miljøaspektet når de velger behandling, forteller forskerne.