Hva blir Trumps helsepolitikk? Vil han kopiere den norske prismodellen for legemidler?

Det snakker Hans Anderssen og Lars Brock Nilsen om i den siste HealthTalk-podcasten.

Den politiske obduksjonsrapporten om hvorfor det gikk så dårlig med Kamala Harris’ kampanje begynner å bli klar. 

Delvis skyldes det en veldrevet valgkamp fra Trump sin side og dels skyldes det at Harris sin kampanje snublet i starten og egentlig aldri tok ordentlig av. 

Donald Trump ble altså ikke den historiske parentesen mange trodde han skulle bli. Nå er han tilbake som den som omformer det moderne USA i sitt eget bilde. 

Seieren skyldtes at flertallet av amerikanerne følte seg økonomisk, kulturelt og demografisk fremmede i sitt eget land – en voldsomt sterk politisk cocktail, skriver den liberale storavisen New York Times. 

Trumps seier var en avvisning av en administrasjon som hadde gjennomført omfattende tiltak for pandemihjelp, sosiale velferdsprogrammer og klimaendringsinitiativer, men som ble lammet av skyhøy inflasjon og ulovlig innvandring – problemer som ble brakt under kontroll for sent, sier Hans Anderssen

– Men hvorfor gikk det galt med valkampen til Demokratene?

– Da Harris tok over stafettpinnen fra Biden, la hun i starten vekt på et positivt, fremtidsrettet budskap som samlet entusiastiske demokrater bak henne, men det var ikke nok til å overbevise velgere som fortsatt var usikre. På det tidspunktet gikk hun tilbake til Bidens strategi med å advare om farene ved Trump og den gryende fascismen hun mente han representerte. Heller ikke det var tilstrekkelig. Å ta fram Hitlerkortet er sjeldent klokt. 

Lik det eller ikke, men valgresultatet er en nådeløs dom over sittende president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og Demokratenes politikk og et kraftig tillitsvotum til Donald Trump. Bare en president før ham, Grover Cleveland i siste del av 1800-tallet, har klart å komme tilbake etter et nederlag og vinne en ny fireårsperiode.

– Men hvilken politikk kommer han til å føre?

Sist gang, i 2016, vant han overraskende. Han var TV-kjendis, men politisk uerfaren, og amerikanerne visste ikke så mye om hva han egentlig stod for. Han hadde heller ikke folk rundt seg med styringserfaring. Alt dette er annerledes nå. Han og hans folk har forberedt dette politiske comebacket i flere år.

Økonomi og innvandring har stått øverst på den lista gjennom valgkampen. Verden må forberede seg på amerikansk proteksjonisme og høye tollbarrierer.

– Hva med helsepolitikken?

Helse- og legemiddelpriser har ikke vært et sentralt tema i en presidentkampanje som har vært dominert av immigrasjon, abort og økonomien. Trump snakker ikke ofte om dette emnet, og det er heller ikke øverst på listen for mange velgere. Ifølge meningsmålinger publisert av Associated Press var helsevesenet rangert lavt blant velgernes bekymringer i presidentvalget 2024. Kun 8 % av velgerne sa at helsevesenet var deres viktigste sak, sammenlignet med 39 % som prioriterte økonomien, 20 % som fokuserte på immigrasjon, og 11 % som anså abort som deres primære bekymring.

– Likevel har Trump store ambisjoner om å endre helsevesenet?

Den påtroppende presidenten førte valgkamp med løfter om å reformere og avbyråkratisere offentlige helseinstitusjoner, inkludert Food and Drug Administration (FDA) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC). Han har også uttrykt et ønske om å omforme føderale helseprogrammer og redusere de høye kostnadene i systemet, spesielt på legemidler.

“Most favored nation”

En sentral del av Trumps politikk i sin første presidentperiode var forslaget om en “most favored nation”-modell for legemiddelpriser, der USA kun skulle betale de laveste prisene som legemiddelselskaper tilbyr andre vestlige land. Dette var et forsøk på å redusere de høye legemiddelkostnadene for amerikanske forbrukere og føderale myndigheter. Selv om dette forslaget skapte uro i legemiddelindustrien og blant enkelte konservative, ble det blokkert av en føderal domstol og aldri implementert.

Denne prispolitikken har likhetstrekk med det norske systemet for referansepriser, der maksimalprisen på reseptpliktige legemidler fastsettes basert på gjennomsnittet av de tre laveste prisene i et utvalg europeiske land. Det gjenstår å se om Trump vil gjenoppta denne politikken eller utforske andre metoder for å presse ned legemiddelprisene.

– En av Kennedyen kan komme til å spille en sentral rolle  

Trump gjentok sitt løfte om å endre landets helsesystem i sin seierstale og nevnte spesifikt Robert F. Kennedy Jr., som han planlegger å involvere i administrasjonens helseinitiativer. “Han skal hjelpe til med å gjøre Amerika sunt igjen,” sa Trump og antydet at Kennedy kan få en betydelig rolle, kanskje som helseminister.

Kennedy, kjent for sin miljøaktivisme og kontroversielle synspunkter på vaksiner, støttet Trump etter å ha suspendert sin egen presidentkampanje i august 2024. Hans mulige involvering i helsepoltikken en betydelig bekymring og en uforutsigbar faktor for legemiddelindustrien. Kennedys historie med å fremme påstander om vaksinesikkerhet og kritikk av FDA har skapt skepsis blant mange. Hans nylige uttalelser på sosiale medier, der han advarte FDA-ansatte om å “bevare dokumentene deres” og “pakke koffertene,” tyder på en konfronterende tilnærming til måten USAs fremtidige helsepolitikk skal utformes. 

- Vil Trump videreføre Inflation Reduction Act? 

Bidens viktigste helselovgivning, Inflation Reduction Act (IRA) fra 2022, ble en milepæl ved å endre prispraksis og redusere legemiddelkostnadene for eldre amerikanere og føderale myndigheter. Loven tillater Medicare å forhandle priser direkte med legemiddelprodusenter, noe som er forventet å spare den amerikanske staten for milliarder av dollar. IRA har møtt sterk motstand fra legemiddelindustrien og fra enkelte republikanere. 

Nye priser for de første 10 medisinene som er valgt ut for forhandlinger trer i kraft i 2026, med opptil 20 medisiner lagt til i de påfølgende årene.Biden har oppfordret til å utvide programmet til “opptil 50” medisiner per år, og Harris tok til orde for å øke tempoet i forhandlingene.

Under valgkampen ville ikke Trump kommentere om han ville oppheve programmet. Hvis hans administrasjon ønsker det, kan den svekke programmet uten å oppheve det, ved å være mindre aggressiv i forhandlingene med legemiddelprodusentene. Men det er lite trolig for Trump vil ha lavere priser.