HT-DEBATT: Slik skal ungdomspolitikerne sikre bedre tilgang på legemidler

I en engasjert debatt samlet noen av Norges fremste ungdomspolitikere for å diskutere aktuelle helsepolitiske utfordringer. De tok for seg alt fra økningen i unge uføretrygdede til de lange ventelistene i helsevesenet og tilgang til livsviktige legemidler. Panelet var samstemt om nødvendigheten av tiltak, men delte seg i synet på løsninger, spesielt når det gjelder privat versus offentlig helsevesen. 

Under kommer en transkripsjon av diskusjonen:

HealthTalk: La oss bare starte helt på det overordnede med den norske velferdsstaten. I følge NAV så står  20 prosent av den yrkesaktive befolkningen utenfor arbeidsstyrken.50 prosent av disse er uføretrygdet. Hvordan skal Norge klare de utfordringene som helsevesen står overfor med en eldre befolkning? Hvordan skal vi klare det hvis dette fortsetter? 

Linnea Sandsberg (Sosialistisk Ungdom): Jeg mener at vi ikke har så mange uføretrygdede i Norge når vi sammenligner med andre land. Samtidig er det viktig å anerkjenne at selv om noen kanskje ikke kan jobbe fulltid, kan de likevel bidra i en deltidsstilling. Det er derfor avgjørende å ha et inkluderende arbeidsliv som gir muligheter for de som kan jobbe i for eksempel en 30 prosent stilling. Dette kan for eksempel innebære arbeid i hjemmesykepleien i den tiden de er i stand til å jobbe.

Maria Munkhaug (Unge Høyre) Den største bjørnetjenesten vi kan gjøre mot unge i dag, er å sende dem ut i uføretrygd. Jeg mener at vi ikke burde gjøre det mulig for unge under 30 år å bli uføretrygdet. Hvis du først blir uføretrygdet som ung, er det en stor risiko for at du forblir utenfor arbeidslivet. Slik skal det ikke være i Norge. Alle skal ha muligheten til å jobbe og delta i arbeidslivet, og få støtte til å bygge opp arbeidskapasiteten sin. Dette er en viktig verdi i det norske samfunnet i dag.

HealthTalk: Er det for lett å få uføretrygd og melde seg ut av arbeidsstyrken i dag, Simen Velle? 

Simen Velle (Fremskrittspartiets Undom): Som ung tror jeg det er litt for enkelt å bli uføretrygdet. Jeg er helt enig med Maria i at det er problematisk at vi permanent uføretrygder unge mennesker. Det finnes absolutt noen under 30 som trenger uføretrygd, men det er også mange tvilstilfeller. I slike tilfeller bør vi vurdere andre virkemidler enn uføretrygd.

For å møte de utfordringene vi står overfor, må vi ta mange grep samtidig. Vi må styrke bemanningen i helsevesenet og effektivisere helsetjenestene både på kommunalt og nasjonalt nivå. I tillegg trenger vi bedre samhandling mellom etatene. Mange syke i Norge opplever å bli en kasteball mellom kommunen, staten og NAV. En reform i NAV, som sikrer at man har én saksbehandler gjennom hele prosessen, vil være et viktig steg. Det er også nødvendig å sørge for at sykehusene og den lokale helsetjenesten samarbeider mer effektivt. Dette er enkle, men viktige tiltak for å sikre en mer effektiv velferd.

HealthTalk: Samme spørsmål til deg. Er det for lett å få uføretrygd å melde seg ut av arbeidslivet i dag?

Sandra Tenud (Sentralstyremedlem AUF): Nei, jeg mener ikke det er for lett å bli uføretrygdet. Det finnes mange ulike grunner til at unge kan bli uføre i Norge i dag, blant annet kroniske sykdommer og andre komplekse forhold. Problemet er at det er for vanskelig å komme seg tilbake i samfunnet, å komme seg i arbeid eller utdanning for de som ønsker det. Og det er mange som vil.

Jeg kjenner en person som måtte vente fem måneder i kø for å få snakke med en NAV-ansatt som jobber med å hjelpe unge tilbake i jobb. Det er altfor dårlig. Nå har vi i regjeringen fått gjennomslag for en ungdomsgaranti, som sikrer at alle under 35 år får snakke med en person i NAV som jobber spesifikt med å få dem i arbeid. Dette er god politikk fordi det sikrer at unge får møte mennesker, ikke bare skjemaer, og gir dem de mulighetene de trenger. Det er vanskelig å komme tilbake, men dette er noe vi skal jobbe for å forbedre.

Maria Munkhaug: Jeg er enig i at det er viktig å komme raskere tilbake i arbeid og at man skal få den hjelpen man trenger fra NAV. Men problemet i dag er at vi har rekordmange unge som står utenfor samfunnet, og dette skjer under dagens regjering, med Arbeiderpartiet ved roret. Da spør jeg, hva gjør de egentlig for å bedre denne situasjonen? Dere fortsetter å sende unge ut i uføretrygd og inn i utenforskap. Jeg mener vi må stille strengere krav, både til de unge og til NAV. Det bør ikke være mulig å sende unge under 30 år ut i fullstendig uføretrygd.

HealthTalk: Du skal få svare på det Sandra før vi går opp på et nytt tema

Sandra Tenud: Nei, jeg er veldig uenig i det. Under Høyre og Erna Solberg ble antallet unge uføre faktisk doblet, og denne trenden fortsetter å øke. Det er jeg helt enig i at vi må få bukt med. Men det er også viktig å huske at noen blir uføre på grunn av forhold som de ikke kan kontrollere, og som vi som politikere ikke bare kan be dem slutte å være preget av. Vi kan ikke bare si "kom deg opp om morgenen og kom deg i jobb."

Det vi kan gjøre, derimot, er å gi flere muligheter. Det handler ikke bare om å komme seg i jobb, men også om å komme tilbake til opplæring og utdanning. Vi må gi flere muligheter, som for eksempel å ta fagbrev selv om man har droppet ut av videregående, og skape flere yrkesfaglige muligheter. Det kan også handle om å få folk i aktivitet. Det koster penger, men det er verdt det for å få unge i aktivitet og gi dem en bedre fremtid.

HealthTalk: La oss gå over til et nytt tema – ventelister på sykehusene. Vi har et helsevesen som mange mener er blant verdens beste. Men samtidig har vi også noen av de lengste ventelistene. Hva skal vi gjøre med dette? Bør vi åpne opp mer for mer privat helse, eller skal vi fortsette på den samme kursen som i dag?

Simen Velle: Jeg mener absolutt at vi bør åpne mer opp for private helsetilbydere. Det er viktig å påpeke at vi allerede har private helsetilbydere i Norge, men i dag må man betale selv for å benytte seg av dem. Hovedforskjellen mellom dagens politikk og det jeg ønsker å gjennomføre, er at i dag må man tegne en privat helseforsikring for å kunne dra til for eksempel Aleris, eller man må ta det direkte fra egen lomme, noe som ikke alltid er overkommelig, særlig med en lav inntekt. Jeg ønsker at staten skal ta regningen uansett, slik at alle har tilgang til privat helsehjelp gjennom en form for statlig privat helseforsikring. Dette er det som kalles fritt behandlingsvalg på godt norsk.

HealthTalk: For i dag har 800.000 betalt det fra egen lomme. Er det noe galt i det? 

Sandra Tenud: Poenget er ikke at det er noe galt i private helsetilbud som for eksempel Doktor Dropin – det er et kult konsept. Problemet er at når slike private tilbud eksisterer, svekker det det offentlige helsevesenet. Vi bruker skattepenger som skulle gått til det offentlige, til å finansiere det private. I det private får de ansatte ofte dårligere lønn og pensjon, og de må jobbe under strammere tidsrammer. De hjelper ikke til med akuttberedskap, det er mange grunner til at det private helsetilbudet svekker helsevesenet for alle.

Derfor må vi heller styrke det offentlige helsevesenet og jobbe for å redusere ventelistene. Regjeringen har allerede startet et godt arbeid på dette området, og AUF vil stille flere krav for å få ned køene – noe vi alle er opptatt av. Fritt behandlingsvalg og privatisering har ikke ført til kortere ventetider. Faktisk har Høyres egne folk innrømmet dette. Da Høyre-regjeringen sammen med FrP satte ned et utvalg for å vurdere om fritt behandlingsvalg faktisk reduserte køene, var svaret nei – det fungerte ikke. Å tappe det offentlige for ressurser, slik at noen med litt mer penger kan snike i køen, fungerer rett og slett ikke. Vi må styrke det offentlige helsevesenet i stedet.

HealthTalk; Linnea, hvordan vil Sosialistisk Ungdom og SV løse de utfordringene med de lange ventelistene? 

Linnea Sandsberg: Ja, det er flere ting vi må gjøre. For det første må vi sørge for at flere som jobber i helse- og omsorgssektoren, går fra deltid til heltid. Vi må gjøre det mulig å ha en heltidsjobb som kan bære et fullt liv. I tillegg trenger vi flere folk inn i sektoren.

Men jeg vil også påpeke at det Simen sier ikke stemmer helt. Du kan faktisk få privat helsehjelp på statens regning allerede i dag. Forskjellen mellom dagens system og fritt behandlingsvalg er at i dagens system er det staten som vurderer hvor vi har behov for innspill fra private aktører. Jeg mener dette er den beste løsningen, fordi det er det offentlige som har best oversikt over hvilke ressurser vi har og hvilke behov som må dekkes.Når ressursene er knappe, er det viktigere å fokusere på organisering og effektivisering enn på å gi pasientene frihet til å velge selv.

HealthTalk: Maria, du skal få ordet. Du har hatt handa oppe lenge. 

Maria Munkhaug: En av de første tingene helseministeren fra Arbeiderpartiet gjorde, var å avvikle fritt behandlingsvalg. Hun feiret dette ved å danse ned trappen på Stortinget, til tross for at hun avviklet et behandlingstilbud som er livsviktig for flere tusen mennesker i Norge, som trenger hjelp der og da. Vi har 260.000 mennesker i helsekø i Norge i dag, og den køen kommer ikke til å bli kortere hvis vi ignorerer de private tilbudene. Den kommer bare til å bli lengre.

Derfor må vi gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at folk kan få den hjelpen de trenger, når de trenger den, og staten dekker kostnadene. Ikke alle passer inn i det standardiserte A4-systemet til det offentlige helsevesenet. Noen trenger noe annet for å få riktig hjelp, og vi må åpne opp for det. I tillegg kan det offentlige kjøpe opp plasser hos private aktører for å avlaste sykehusene, slik at helsekøene blir kortere og folk får raskere behandling. Dette vil også bidra til at folk kan komme raskere tilbake til arbeidslivet. For eksempel kan småbarnsfar som venter på en hofteoperasjon få hjelp raskere, slik at han kan leke med datteren sin uten smerter, i stedet for å måtte vente i månedsvis på hjelp fra det offentlige.

HealthTalk: Tida går fort. Simen du skal få en veldig rask replikk, for du fikk mye motbør fra venstresiden - før vi går over på nytt tema. 

Simen Velle: Sykehuskøene er 400.000 personer kortere i dag enn de var i 2013, og det skyldes ikke regjeringen, men fritt behandlingsvalg. Jeg vil også påpeke at representanten fra Sosialistisk Venstreparti illustrerte forskjellen mellom høyre- og venstresiden veldig godt. Forskjellen handler om valgfrihet.

HealthTalk: Vi skal ta opp det siste temaet nå. Tilgang til legemidler er en av de viktige diskusjonene her på Arendalsuka, hvor det tar lang tid før vi får innført de mest effektive legemidlene. Jeg har en artikkel fra Aftenposten i går, som beskriver hvordan en vanlig norsk kvinne måtte betale millioner for kreftbehandling fordi Norge sa nei til behandlingen. Simen, du må løpe snart, så vi starter med deg. Hva er Fremskrittspartiets ungdoms oppskrift for å sikre at legemidler kommer raskere til folk flest?

Simen Velle: For det første må vi revurdere hele mandatet til Beslutningsforum. For det andre må vi tillate behandlinger som for eksempel celleterapi. Og for det tredje mener jeg at hvis det finnes en medisin som kan hjelpe mot din sykdom, så skal du få tilgang til den medisinen. Dette handler om at vi må tørre å regne inn de alternative kostnadene. Ta for eksempel medisinen mot Pompes sykdom, som bare 10-15 mennesker i Norge trenger. Ja, det er en dyr medisin, men hva koster det samfunnet hvis disse menneskene må gå på NAV resten av livet? Dette er en kostnad vi må ta med i betraktningen, men det gjør ikke norske politikere i dag. De ser bare på den direkte utgiften til medisinen, uten å vurdere de alternative kostnadene, og det mener vi at vi må gjøre mer av.

HealthTalk: Sandra, hva tenker du? Nå har vi en ny helseminister - det er nye koster i helsedepartementet. Kommer det til å bli noen endring her? Blir det noe bedre? 

Sandra Tenud: Jeg tror alltid at ting blir bedre når sosialdemokrater, som setter fellesskapets beste først, styrer. Når folk må søke hjelp utenlands, viser det at det offentlige helsevesenet ikke er godt nok. Du skal få den hjelpen du trenger i vårt felles helsesystem, og når det ikke skjer, er det et tegn på at vi har forbedringspotensial.

Jeg håper virkelig at vi kan styrke helsevesenet vårt slik at folk ikke føler behov for å reise til utlandet for å prøve alternative behandlinger. Det er nettopp dette vi snakker om nå – privatisering og dens konsekvenser. Vi må sørge for at det offentlige helsevesenet er så godt at det ikke blir utkonkurrert, slik at alle får den hjelpen de trenger uten å måtte se til private eller utenlandske alternativer.

HealthTalk: Maria, er du redd for et A- og B-lag innenfor helsevesenet når man åpner for at private kan kjøpe privat behandling? 

Maria Munkhaug: Nei, jeg mener at markedet i stor grad viser vei. Hvis det offentlige ikke er godt nok, åpner det opp for at private tilbud kan fylle behovet. Og selvfølgelig, hvis folk får den hjelpen de trenger gjennom det private, så bør de absolutt ha lov til å benytte seg av det.

HealthTalk: Siste ordet til deg Linnea fra Sosialistisk Ungdom. Hva er løsningen som dere har for at folk skal få raskere tilgang til legemidler? Må det mer penger til inn i sektoren?

Linnea Sandsberg: Ja, vi trenger nok mer ressurser, men det er også viktig å utnytte det vi allerede har på en best mulig måte. Mer forskning og økt kunnskap er helt nødvendig for å sikre at vi får tilgang til de nødvendige legemidlene. Samtidig bør vi utvide diskusjonen litt: Er det alltid medisiner som er løsningen? Mange ganger er de det, men vi må også se på andre løsninger som tar hensyn til samfunnsperspektivet og hvordan vi kan forbedre helsen på et bredere plan. 

HealthTalk: Dette får bli siste ordet i denne ungdomsdebatten, hvor Norges fremste ungdomspolitikere har deltatt i en engasjerende og frisk diskusjon om helse.