Arendalsuka 2024:
Ekspertene roper varsko om hodepine-lidelser i Norge
Hodepine-lidelser rammer årlig over en halv million nordmenn. Mangler i oppfølging og tilgang på de beste legemidlene kan koste det norske samfunnet dyrt, mener nevrolog Anne Hege Aamodt og generalsekretær Laila Mathisen i Hodepine Norge.
Publisert
ARENDALSUKA (HealthTalk): – I overkant av 500 000 nordmenn trenger helsetjeneste for hodepinesykdommer, men mange opplever forsinket diagnostikk og manglende behandling eller behandling som ikke fungerer.
Uttalelsen kommer fra Anne Hege Aamodt. Hun er nevrolog og overlege ved Oslo universitetssykehus (OUS), og førsteamanuensis ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim.
– Store utfordringer
Aamodt deltar i år igjen på Arendalsuka for å sette fokus på hodepine-sykdommer og for å jobbe for bedre behandling av de mange menneskene som sliter med denne typen lidelser i Norge. Hun mener behandlingen og omsorgen for disse pasientene må bli bedre.
– Vi trenger et kompetanseløft for hodepine. Som anført i hjernehelse-strategien 2018-2024 er det store utfordringer i dette feltet, men så langt har det ikke skjedd noen vesentlig styrking av helsetjenesten fra helsemyndighetenes side, sier nevrologen.
Hun mener at dersom flere med hodepinesykdommer får en fungerende helsetjeneste, så kan omfanget av sykdomsbyrden for hodepinesykdommer reduseres og de enorme utgiftene til NAV på grunn av sykemelding og uføretrygd skrumpes.
– Hodepinesykdommer er et godt eksempel på sykdommer som er vanligst for de under 50 år og gir svært store indirekte kostnader. En bedre helsetjeneste vil ha stor innvirkning på både utdanningen og yrkeslivet til denne delen av befolkningen. Per i dag er kompetansen for lav og vi trenger et kompetanseløft både for primær- og spesialisthelsetjenesten. Retningslinjer, styrking av kurs, elektroniske hjelpemidler og bedre tilgang på behandling er eksempler på tiltak som trengs for å styrke helsetjenesten.
Vil ha tredjelinjetjeneste
Aamodt peker mot Danmark, og viser til at Norge bør få på plass en organisert tredjelinjetjeneste, slik vårt naboland har hatt i over 20 år.
– Mens det ved noen universitetssykehus tilbys helsetjeneste på nivå med 3-linje, er det ikke formalisert i Norge og det er ikke satt av ressurser til å gi pasientene tilstrekkelig tilbud. Det er på høy tid å få etablert tredjelinjetjeneste i Norge. Det vil bidra til et stort kompetanseløft, sier overlegen.
I arbeidet med den nye prioriteringsmeldingen, håper Aamodt at det nå gjøres endringer slik at man kan se kostnadene til NAV-utgifter og medikamenter mer samlet.
– Samfunnets utgifter til hodepinesykdommer kan reduseres mye ved at NAV-utgiftene går ned dersom flere får effektiv behandling, slik at de kan fullføre utdanning og stå i jobb. I de europeiske retningslinjene fra 2022 anbefales CGRP-hemmere som førstelinjebehandling både ved episodisk og kronisk migrene. I Norge er det kun refusjon ved kronisk migrene. Flere land, blant annet Finland, har refusjon ved episodisk og kan forebygge kronifisering av migrene. Dersom vi får endret dette i Norge, vil sykdomsbyrden ved migrene gå ned betydelig.
Bekymret for barn og unge
Aamodt får full støtte fra Laila Bratterud Mathisen, generalsekretær i pasientforeningen Hodepine Norge. Hun peker i tillegg på flere andre konkrete punkter som bør forbedres i Norge, og begynner med barn og unge med migrene.
– Mange unge under 18 år lider av migrene uten å få god nok hjelp. Det gir store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet som helhet når det går ut over fritid, skole og utdanning. Vi trenger økt kunnskap om hodepine hos helsepersonell som møter de unge, slik at de får riktig diagnose og behandling som kan hjelpe, sier hun til HealthTalk.
Under Arendalsukas fjerde dag, torsdag 15. august, skal blant annet Hodepine Norge og NorHead holde møte om hodepine-omsorgen i Norge, med et spesielt fokus på blant annet klasehodepine. Dette er en svært smertefull hodepine-lidelse som av mange også har blitt kalt «selvmordshodepine».
– Denne ekstremt smertefulle tilstanden er ofte feildiagnostisert og underbehandlet. Mange pasienter opplever lange ventetider og utilstrekkelig lindring. Vi trenger et kunnskapsløft på alle trinn i helsevesenet for bedre gjenkjenning og behandling av klasehodepine, samt etablering av diagnose- og mestringskurs som gir pasienter nødvendig informasjon og verktøy for å håndtere sykdommen, sier Mathisen.
Til slutt mener Mathisen at tidlig riktig diagnose og behandling er noe av det mest sentrale for norske hodepine-pasienter.
– Mange hodepinepasienter får ikke riktig diagnose og dermed riktig behandling tidlig nok, noe som ofte fører til forverring av tilstanden over tid. Alt for mange får f.eks. diagnose spenningshodepine når de egentlig har migrene. Hodepinebehandling er mest effektiv tidlig i forløpet. Vi trenger mer kunnskap og bedre diagnostiske verktøy i primærhelsetjenesten. Samtidig trenger befolkningen kunnskap om når de bør oppsøke lege med hodepinen sin.
Tronvik, Mathisen, Aamodt og HealthTalk-redaktør Hans Anderssen er involvert i arrangementet «Ensomme smerteskrik: Hvordan kan vi hjelpe mennesker med alvorlige hodepinesykdommer?» i Hjerneteltet på Arendalsuka torsdag 15. august kl 09.15. Møtet streames blant annet på HealthTalk.
