Eksklusivt intervju med Mercks globale sjef: – Norge må handle nå!

– Vi står ved et veiskille. Hvis ikke Europa endrer kurs, risikerer vi å falle enda lenger bak i den globale konkurransen med USA og Kina, sier Guenter.

HealthTalk fikk et eksklusivt intervju med den toppsjefen for legemiddeldivisjonen i Merck, et ledende vitenskaps- og teknologiselskap som har rundt 60 000 ansatte i 65 land. Intervjuet ble gjennomført i forbindelse med et besøk i Norge i forrige uke.

– Dette er et kappløp

Bakgrunnen for Guenters oppfordring til rask handling er blant annet en rapport fra den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi som advarer om at Europa står overfor en eksistensiell utfordring: Den økonomiske veksten i regionen har blitt kraftig overgått av både USA og Kina. 

Draghi peker blant annet på at realinntektene per innbygger i USA har doblet seg sammenlignet med Europa siden årtusenskiftet, drevet av gigantiske teknologiselskaper som Microsoft, Apple og Amazon. Samtidig viser rapporten at kun fire av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske, og at Europas ledende selskaper fortsatt opererer i tradisjonelle industrier med begrenset vekstpotensial. 

– Dette er et kappløp vi ikke har råd til å tape, og vi må adoptere en ny tilnærming for å forbli konkurransedyktige, sier Guenter til HealthTalk. 

Fem grep 

For å møte disse utfordringene har Mercks toppsjef identifisert fem hovedområder som krever umiddelbar handling:

1. Felles innovasjonsstrategi: – Europa mangler en samlet strategi for innovasjon. I dag er innsatsen fragmentert mellom 27 medlemsland, samt partnere som Norge og Sveits, sier han. 

Guenter argumenterer for færre, men sterkere innovasjonsklynger som kan konkurrere globalt. Samtidig understreker han viktigheten av å mobilisere privat kapital, som i dag i stor grad forblir ubenyttet på sparekontoer. 

– Venturekapital må aktiveres for å støtte små og mellomstore bedrifter (SMB-er) og hindre at de søker vekstmuligheter utenfor Europa, sier han.

2. Styrking av immaterielle rettigheter (IP): I likhet med resten av legemiddelindustrien er Merck-sjefen sterkt i mot EU-kommisjonens forslag om å kraftig innskrenke patentrettighetene til industrien. Det som særlig får ham til å se rødt er at Kommisjonen foreslår å redusere lengden på markedseksklusiviteten som patenterte legemidler får før generiske medisiner kan komme på markedet fra 10 år til åtte år. – Immaterielle rettigheter som patenter er fundamentalt for innovasjon, spesielt innen legemiddelindustrien. Forslaget om å redusere IP-beskyttelsen, virker mot sin hensikt. Å opprettholde eller styrke IP-rettighetene er avgjørende for å drive innovasjon og sikre nye behandlinger for pasienter, sier Peter Guenter. 

3. Redusere byråkrati: En tydelig trend viser at USA fokuserer på innovasjon, mens Europa i større grad er opptatt av regulering forklarer han. 

– Europa må finne en sunn balanse mellom nødvendige reguleringer og det som kan oppleves som overregulering. EU-kommisjonen har introdusert en rekke nye krav, som for eksempel bærekraftsrapporteringen (CSRD), som alene vil kreve en omfattende rapport med 800 spørmål. Slike byrder pålegger bedrifter unødvendige kostnader og hemmer innovasjon og vekst.

Han viser til Draghi-rapporten, som avdekker at over halvparten av små og mellomstore bedrifter peker på offentlige reguleringer og administrative byrder som deres største veksthindring. Dette illustrerer behovet for en smartere tilnærming til reguleringer, som ikke kveler potensialet til europeiske bedrifter.

4. Europeisk helsedatarom: Merck-sjefen tar til orde for å etablere en felles europeisk digital infrastruktur for helsedata som omfatter Europas 450 millioner innbyggere, og han hevder at dette kan utløse et enormt potensial. 

– Ved å integrere disse dataene kan aktører innen bioteknologi, legemidler og akademia drive innovasjon og utvikle bedre helseløsninger, sier han.

5. Raskere pasienttilgang til innovasjon: Guenter mener det er kritisk å redusere tiden fra EMA-godkjenning av legemidler til pasientene får tilgang. – Forsinkelser på hundrevis av dager, som i Norge, er uakseptable når liv står på spill, sier han. Han etterlyser økt harmonisering mellom nordiske land innen pris- og refusjonsprosesser som kan utvide det hjemlige markedet og gagne både pasienter og industri.

Etterlyser nordisk samarbeid

Han peker også på behov for en harmonisering av pris- og refusjonsprosesser på tvers av de nordiske landene for å sikre raskere tilgang til nye medisinske behandlinger og innovasjoner. 

Dette ville gi pasienter i hele Norden, med en samlet befolkning på 25 millioner, bedre tilgang til livsviktig medisinsk teknologi, i motsetning til Norges mer begrensede marked på 5 millioner.

– Et slikt samarbeid vil ikke bare gagne pasientene, men også lette legemiddelindustriens operasjoner i regionen. Det kan fremme investeringer, øke utviklingen av ny teknologi og styrke Norden som en attraktiv og konkurransedyktig plattform for innovasjon og samarbeid innen helsesektoren, sier Guenter.

Konkurransedyktigheten i Norge på legemiddelområdet

Norge har ikke klart å utvikle de store helselokomotivene som finnes i nabolandene. Danmark har tre legemiddelselskaper blant de 30 største selskapene i Europa (Novo Nordisk, Novozymes og Coloplast), mens Sverige har ett (AstraZeneca).

Den norske bioteksektoren har opplevd betydelige utfordringer på børsen, og to av de største aktørene, Nykode Therapeutics og Ultimovacs, har sett dramatisk fall i børsverdi. Begge har opplevd en verdireduksjon på om lag 95 prosent. Disse utfordringene skyldes flere faktorer, inkludert krevende markedsklima, usikkerhet rundt kliniske studier, og vanskeligheter med å tiltrekke seg kapital for å drive frem innovasjon. 

– Vi må innse at Norge ikke har lykkes i å bygge store, vekstorienterte helseselskaper, sier Guenter.  Han fremhever Danmarks imponerende suksess, hvor Novo Nordisk nå er Europas største selskap målt i selskapsverdi, sier Gunter.

Sverige har hatt tilsvarende suksess innen teknologiutvikling og har også gjort det svært godt i helsesektoren, ikke minst på grunn av det fundamentet AstraZeneca har bidratt med. Svenske helsebedrifter eksporterer for 187 milliarder svenske kroner årlig, mens Danmark ligger på hele 370 milliarder danske kroner.

Begge landene har utviklet en innovativ og konkurransedyktig helseindustri. I Sverige utgjør helsebransjen hele ti prosent av BNP, og én av tre doktorgradsstudenter spesialiserer seg innen life science. Dette illustrerer en målrettet satsing på kompetanse og industriutvikling som Norge har mye å lære av, sier Merck-sjefen. 

Tror på «big bang»

Resultatene i Sverige og Danmark står i skarp kontrast til Norges nåværende posisjon innen helsenæringen, til tross for regjeringens ambisjon om å øke eksportinntektene fra 22 milliarder kroner til 50 milliarder innen 2030. 

– Norge leverer for lite til det internasjonale markedet, sier professor i medisin og viserektor ved Universitetet i Oslo, Per Morten Sandset. 

Likevel er han optimistisk og mener at mulighetene i norske forskningslaboratorier er betydelige, spesielt ved Universitetet i Oslo og landets universitetssykehus.

Sandset trekker frem de transformative gjennombruddene til selskaper som Eli Lilly og Novo Nordisk som eksempler på hva som er mulig. Begge selskapene har skapt enestående verdier ved å utvikle GLP-1-teknologi, som har revolusjonert behandlingen av diabetes og overvekt. Sandset mener at et lignende teknologisk gjennombrudd er fullt mulig i Norge.

– Vi har forskningsmiljøer med stort potensial for å skape banebrytende innovasjoner, men dette krever et tettere samarbeid mellom offentlige forskere og privat næringsliv, sier han.

Videre påpeker han at mange av de norske investorene som kunne ha investert i helseselskaper i Norge, i stedet flytter til Sveits, og at den nødvendige kompetansen for å bygge en robust helseindustri ikke er tilstrekkelig utviklet i landet.

– Norge mangler en bred kapitalbase, og hvis vi skal lykkes med å utvikle en stor eksportrettet helseindustri, må dette skje i samarbeid med den internasjonale legemiddelindustrien, understreker han.

Sandset fremhever at et slikt samarbeid er avgjørende for å få legemiddelkandidater ut av laboratoriene og til pasientene, samtidig som det vil styrke Norges posisjon i den globale helsenæringen.

– Disse gjennombruddene er ikke bare en drøm, men en realistisk mulighet. Vi har de sterke forskningsmiljøene og tilgang til helsedata som trengs, men vi må utnytte ressursene bedre og tørre å satse, sier han.