UEG Week 2024

Professor og overlege Christian Lodberg Hvas, understreker viktigheten av tidlig diagnose og behandling av Clostridium difficile-infeksjon (CDI), spesielt blant eldre pasienter hvor dødeligheten kan være opp mot 50 prosent.

Clostridium difficile-infeksjon: – Denne bakterien kan være dødelig, men får liten oppmerksomhet

Clostridium difficile-infeksjon (CDI) er en alvorlig og ofte underkjent tilstand som rammer flere enn forventet, spesielt blant eldre og sårbare pasienter. – Personer med svekket helse er spesielt utsatt for alvorlige komplikasjoner, med en dødelighet som kan nå så høyt som 50 prosent, sier Christian Lodberg Hvas, professor i gastroenterologi ved Aarhus Universitet og overlege ved Aarhus Universitetssykehus.

Publisert Sist oppdatert

(UEG/Wien)  Lodberg Hvas understreker alvoret: – Denne infeksjonen rammer mange flere enn det som reflekteres i kliniske studier, spesielt fordi de sykeste pasientene ofte ikke inkluderes. Vi ser for eksempel i Region Midt-Jylland, hvor det årlig er rundt 500 pasienter som blir innlagt med CDI at 25 % av disse er over 80 år. Den generelle dødeligheten blant eldre pasienter er opp mot 50 prosent, sier han til HealthTalk.

I region Midt-Jylland bor det om lag 1 million innbyggere. 

CDI er forårsaket av bakterien Clostridium difficile, som naturlig finnes i tarmen hos noen mennesker. Clostridioides difficile gir sykdom med varierende alvorlighetsgrad, fra lett diare og magesmerter, til alvorlig tykktarmsbetennelse (colitt) som kan være dødelig. 

Et computer generert 3D bilde of a clostridium difficile bakterien

– Når tarmfloraen blir forstyrret, ofte som følge av antibiotikabruk, kan bakterien vokse ukontrollert og produsere toksiner som skader tarmslimhinnen. Dette kan føre til diaré, magesmerter og i alvorlige tilfeller kolitt og dehydrering, sier Lodberg Hvas. På lørdag holdt han foredrag på UEG Week, Europas største gastroenterologikongress, som finner sted fra 12. til 15. oktober i Wien. 

Høy dødelighet

– Dette er en sykdom med høye dødelighetstall som sjelden hører om i media?

– Dette er tall som ikke kommer ut blant annet fordi disse ikke blir med i kliniske studier siden de er for syke, sier professoren. 

Han forteller at noen av pasienten blir smittet med CDI på sykehuset, men de fleste har fått bakterien Clostridium difficile fordi de har hatt lungebetennelse eller sepsis (blodforgiftning) som krever antibiotikabehandling. – En del får en alvorlig diare som følge av antibiotikautløst Clostridium difficile og hvis du er over 80 år er prognosen dårlig, forteller han.

Tidlig diagnose og behandling er avgjørende

Professor Hvas understreker viktigheten av rask diagnose og behandling. Han forklarer at standardbehandling ofte starter med antibiotika som fidaxomicin eller vankomycin, men for pasienter som ikke responderer på dette, er fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT) en effektiv metode.

Avføring fra friske personer – avføringsdonorer – blir tynnet ut og deretter gitt til personer med forstyrrelser i tarmfloraen, der diaré er det mest vanlige symptomet. Målet er å etablere tarmfloraen fra avføringsdonoren hos mottageren og dermed behandle forstyrrelsen.

– FMT har vist seg å være en svært effektiv behandling for å gjenopprette et sunt tarmmiljø, særlig i tilfeller av tilbakevendende infeksjoner hvor antibiotika har feilet, sier Hvas.

I 2014 utførte Hvas og hans team sin første fekal mikrobiota-transplantasjon. Siden da har de sett betydelige fremskritt hos pasienter som ellers hadde begrensede behandlingsalternativer. I en studiegruppe var den gjennomsnittlige dødeligheten rundt 28 %, men ved bruk av FMT ble dødeligheten redusert til 10 %.

– Dette viser hvor effektiv FMT kan være i å redusere dødeligheten, også blant eldre pasienter, sier han.

Studien som endret behandlingen

I en nylig studie, publisert i The Lancet Gastroenterology & Hepatology., sammenlignet Hvas og kollegaene fekal mikrobiota-transplantasjon med placebo etter behandling med vankomycin for første eller andre Clostridium difficile-infeksjon. Studien ble stoppet av etiske årsaker etter at det ble klart at placebogruppen hadde betydelig lavere behandlingssuksess. 90 % av pasientene i FMT-gruppen ble friske etter 8 uker, sammenlignet med bare 33 % i placebogruppen.

– Med slike resultater er det tydelig at sykehus bør vurdere FMT tidligere i behandlingsforløpet, spesielt for pasienter som får tilbakefall eller blir sykere, avslutter Hvas.

Powered by Labrador CMS