Alarmerende økning i antibiotikaresistens: Kan føre til 39 millioner dødsfall innen 2050
Antall dødsfall som følge av antibiotikaresistens er forventet å øke dramatisk de neste 25 årene. En ny studie anslår at resistente bakterier vil ta livet av 39 millioner mennesker globalt innen 2050. I tillegg vil antibiotikaresistens bidra til 169 millioner flere dødsfall, hvor den konkrete dødsårsaken ikke kan fastslås, men der AMR har spilt en betydelig rolle.
Publisert
– Vi trenger raskt nye strategier for å redusere risikoen for alvorlige infeksjoner, inkludert utvikling av nye medisiner, bedre vaksiner, og bedre helsevesen, sier Stein Emil Vollset ved Folkehelseinstituttet (FHI), som har bidratt til studiensom er publisert tidsskriftet The Lancet i forkant av et FN-møte om AMR.
Antibiotikaresistens oppstår når bakterier tilpasser seg antibiotikabehandling og blir motstandsdyktige. Dette skyldes ofte overforbruk og feilbruk av antibiotika, både i helsevesenet og landbruket. Resistente bakterier tok i gjennomsnitt over én million liv per år mellom 1990 og 2021, ifølge studien.
Global helsetrussel
Antimikrobiell resistens (AMR) er en global helsetrussel som forventes å øke med nesten 70 prosent, til 1,91 millioner dødsfall årlig innen 2050. De hardest rammede vil være befolkningen i lav- og mellominntektsland i Afrika og Sør-Asia, samt eldre over 70 år som er spesielt utsatte.
Studien, understreker at det fortsatt er mulig å unngå det dystre scenarioet. Med riktig innsats kan man redde opptil 92 millioner liv innen 2050, blant annet gjennom utvikling av nye antibiotika og mer effektive vaksiner, samt bedre retningslinjer for bruk av antibiotika for å begrense unødvendig bruk.
Selv om Norge i dag har lav forekomst av antibiotikaresistens, advarer FHI mot en økning i resistens hos enkelte bakterier som kan skape utfordringer i helsevesenet. Dette viser at det er viktig å fortsette arbeidet med å redusere unødvendig antibiotikabruk og øke innsatsen for å forebygge resistens.
Ny norsk strategi
Nå lanserer regjeringen Norges nye 10-årige tverrsektorielle én-helse AMR-strategi. Den skal bidra til å redusere risikoen for at AMR øker og utvikler seg til et uhåndterlig problem i Norge. Strategien har en gjennomgående tilnærming der folkehelse, dyrehelse, plantehelse og miljø sees i sammenheng.
– Selv om utgangspunktet i Norge er godt, er det viktig å gjøre enda mer for å være i forkant av utfordringene knyttet til antimikrobiell resistens, som kan være livsfarlig. Med denne strategien forsterker vi innsatsen for en bedre forskrivning av antimikrobielle midler, øke det forebyggende arbeidet for å redusere infeksjoner hos mennesker, dyr og skadegjørere hos planter, samt redusere forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Den nye strategien «Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens» gjelder for perioden 2024 – 2033, og har seks overordnede mål:
- Styrke det tversektorielle AMR-samarbeidet
- Forsterke forebyggingen av AMR
- Sikre restriktiv og forsvarlig bruk av antimikrobielle midler
- Sikre tilgang til nødvendige antimikrobielle midler
- Øke og nyttiggjøre ny kunnskap om AMR
- Være en aktiv pådriver i den globale kampen mot AMR.
– Det er allerede gjort et godt stykke arbeid gjennom et tverrsektorielt samarbeid for å få og bevare den gode AMR-statusen vi har i dag. Godt smittevern og lite sykdom hos matproduserende dyr og kjæledyr bidrar til at den gode dyrehelsen bevares og at folkehelsen sikres. Den nye strategien har som mål å styrke dette samarbeidet både innad i landbruket og på tvers av sektorene, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad.
