MENINGER:

Tone Varslot Stave (innfelt) svarer i dette innlegget på uttalelsene til Inven2-sjef Ole Christian Hjelstuen.

Innovasjon Norge svarer Inven2:
«Vi er enige i diagnosen, men ikke i behandlingen»

Inven2-sjef Ole Kristian Hjelstuen kaller dagens virkemidler for kommersialisering av livsvitenskapsoppfinnelser «for små, langsomme og inneffektive». «Norge har de beste forutsetningene for økt helseeksport», svarer Tone Varslot Stave i Innovasjon Norge.

Publisert Sist oppdatert

«Dagens virkemidler for å kommersialisere nye oppfinnelser innen livsvitenskap er for små, langsomme og ineffektive», sier administrerende direktør Ole Kristian Hjelstuen i Inven2 til HealthTalk. 

Vi er enige i diagnosen, men ikke i behandlingen. Utviklingen av en sterk helsenæring krever en utvidet verktøykasse og et helsevesen som tar ansvar for å utvikle en norsk leverandørindustri. 

Regjeringen lanserte nylig helseteknologi og livsvitenskap som en av fem satsinger på fremtidens eksportindustrier og har satt et ambisiøst mål om å doble helseeksporten fra 25 til 50 milliarder kroner innen 2030. Lanseringen kom etter at regjeringen i fjor høst lanserte et «Veikart for helsenæringen».

Dette bekrefter en politisk vilje til å satse på denne næringen. Innovasjon Norge har fått ansvar for å iverksette Regjeringens eksportsatsing på helse, og vil samarbeide tett med næringslivet for å løse dette på best mulig måte, ved at næringslivet matcher midlene til satsingen med egne midler og går i samlet tropp for å gjøre norsk helseindustri synlige på den globale arenaen.

Skal vi lykkes med å utvikle en sterk norsk helseeksportnæring er det behov for en styrking av hjemmemarkedet og risikoavlastning.

Det sies at eksport starter hjemme. Helseinnovasjoner må imidlertid ofte til utlandet for å få sin første kunde som følge av kompliserte innkjøpsprosesser her hjemme. Med økende personellutfordringer i helsesektoren vil teknologi være løsningen, og vi må sikre at norske løsninger som allerede er utviklet kan testes og valideres på norske sykehus og kommuner. Vi må videre sikre at anbudsprosessene i helseforetakene åpner for at de samme løsningene kan kjøpes inn og komme pasientene og brukerne til gode, og helsepersonell frigjøres for å gjøre sine viktigste oppgaver.

Hjelstuen påpeker at støtteapparatet for å realisere potensialet i helseinnovasjoner ikke fungerer godt nok. Vi kan være enige i dette. Det er mange gode hjelpere for å kommersialisere oppfinnelser innen helseteknologi og livsvitenskap i dag, men støtteapparatet er for fragmentert. Forskningsrådet, SIVA, Investinor og Innovasjon Norge tilbyr alle finansiering til helseprosjekter, men ingen av aktørene sikrer finansiering gjennom hele reisen fra forskningsidé til marked. Dette forklarer hvorfor «lite kommer ut i den andre enden». 

Innovasjon Norge mangler dedikerte ordninger for bedrifter som har et så høyt kapitalbehov, så lang vei til markedet og så høy risiko som medisinske innovasjoner ofte har. Det skulle vi gjerne hatt. Bedriftene i denne sektoren opplever et større finansielt gap i overgangen fra offentlig finansiering til privat kapital enn andre sektorer. Dette gjør det vanskelig å kommersialisere forskningen og skalere helseinnovasjon. Gapet forsterkes dessuten av at det er få investorer som kjenner helseindustrien godt i Norge.

Norge har de beste forutsetningene for økt helseeksport: Vi har høy kompetanse, ledende teknologi og løsninger, et godt helsevesen, gode helsedata og en digital befolkning. Innovasjon Norge ser frem til å bidra i implementeringen av eksportsatsingen med det vi håper blir en utvidet verktøykasse med muligheter for finansiell risikoavlastning og økt kapasitet til å bistå norske bedrifter ved våre kontorer i Norge og i utlandet.

Innovasjon Norge opplyser at de i 2023 tildelte 82 millioner kroner til skalering- og kommersialiseringstilskudd for helsebedrifter. Dette utgjorde omtrent 20 prosent av de totale tilskuddene til innovasjon, inkludert etablerertilskudd og innovasjonskontrakter. 22 millioner kroner ble tildelt bedrifter i Oslo og Viken-regionen, som er et viktig knutepunkt for helseinnovasjon i Norge. Videre tildelte Innovasjon Norge 120 millioner kroner i lån til helsebedrifter i 2023.

Powered by Labrador CMS