Er Arendalsuka en demokratifest eller en lobbyfest? Kjør debatt!

Den norske statsviteren Stein Rokkan sa det treffende: “Votes count, but resources decide.” Med det mente han at det nok er fint med demokratiske valg - men ikke gå rundt der og tro at det er folket som bestemmer gjennom stemmeseddelen. De som sitter i førersetet og har makta er LO, NHO og statlige og store private bedrifter i allianse med Storting, regjering og embetsverket. Rokkan mente treffende at vårt styresett slik best kunne beskrives som en korporativ stat - ikke primært som et demokrati. 

Og basert på mobiliseringen her på Arendalsuka som startet i dag, så tok han neppe helt feil.

En jaktmark for lobbyister?

Arendalsuka er en unik anledning for private- og offentlig eide selskaper, interesseorganisasjoner og lobbygrupper til å påvirke politikere utenfor de tradisjonelle demokratiske kanalene. Med årets mer enn 2160 arrangementer, der energi- og helsesektoren topper listen, er det tydelig at de med størst økonomisk muskelmasse er de som dominerer. For de som vil og kan påvirke våre folkevalgte og andre interessenter er dette som å fiske laks i en oppdrettsmerd – målene er klare og mulighetene mange.

Jan Christian Vestre, helse- og omsorgsministeren, har alene 9 debatter på agendaen. Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo fra Vestre forteller på LinkedIn at han skal være med i 35 debatter. Dette er bare én av mange indikatorer på hvor tett lobbyistene er på politikerne i løpet av denne uken. For dem handler det om å vinne politisk gunst og sikre støtte, enten det er i form av lovgivning, forskrifter eller økonomiske overføringer, subsidier eller avgiftsletter.

Lobbyistene: De skjulte makthaverne?

Det er ingen hemmelighet at lobbyistene utøver stor innflytelse på de politiske prosessene i Norge. Men under Arendalsuka kryper de virkelig frem fra sine kontorer og viser seg i fullt dagslys. PR-byråer som First House, Geelmuyden Kiese og Kruse Larsen har for lengst inntatt sine posisjoner i byen, klare til å bistå sine mange og ressurssterke klienter med å nå frem til beslutningstakerne.

Med et forsiktig anslag på mellom 150-200 profesjonelle rådgivere til stede, er det tydelig at Arendal har blitt et mekka for lobbyvirksomhet. Det handler ikke bare om å pleie eksisterende kunder, men også om å skaffe nye – selskaper og organisasjoner som ikke har lykkes i sitt tidligere lobbyarbeid, men som nå ser en mulighet til å bli hørt.

Er det norske demokratiet blitt kidnappet?

Arendalsuka beskriver seg selv som «en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i». Men når vi ser på hvem som faktisk er til stede, kan man begynne å undre seg over om det representative demokratiet har blitt kidnappet av mektige lobbyister og næringsinteresser. Vi ser lobbyister fra fornybar energi, legemidler, finans, kultur, og forsvar – alle med en felles agenda: Å hjelpe sine klienter til å tilkjempe seg “sin” del av fellesskapets ressurser. 

Hvor går grensen?

Det er ingen tvil om at Arendalsuka har blitt en viktig arena for politisk påvirkning og dialog. Men hvor går grensen mellom demokrati og lobbyisme? Er det slik at de som har mest penger også skal ha mest makt? Og hva skjer med de stemmene som ikke har ressursene til å bli hørt? På Arendalsuka har pasientforeningene betegnende nok fått sine stands i trange boder rundt Arendal Kulturhus og øverst i byen. Det er en frivillig kulisse for det store spillet som finner sted der makteliten har sitt sete - selvsagt ringside Pollen. 

Det er verdt å reflektere over om Arendalsuka fortsatt er en demokratifest, eller har har den utviklet seg til å bli en lobbyfest for de som allerede sitter med bukten og begge endene og som vil ha mer? Kjør debatt - som Harald Eia og Bård Tufte Johansen engang sa det på klingende arendalittisk i kultprogrammet Lillelørdag på NRK.