Inflammatorisk tarmsykdom: Norske funn kan revolusjonere diagnostisering av IBD

Det er gjennom en norsk-svensk studie, som ble publisert i tidsskriftet Nature Communications i sommer, at forskere fra Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetssykehuset i Ørebro har gjort den potensielt banebrytende oppdagelsen.

Få biomarkører

Marte Lie Høvik, overlege ved OUS og professor i gastroenterologi ved Universitetet i Oslo (UiO), har ledet den norske delen av studien i samarbeid med professor Jonas Halfvarson og professor Tuulia Hyotylainen ved Ørebro Universitet. Hun forteller at bakgrunnen for å gjennomføre studien er at det innenfor IBD-feltet finnes svært få såkalte biomarkører, som kan brukes for å lettere diagnostisere sykdommen.

Ulcerøs kolitt: Ekspertene deler innsikt om effektiv behandling

– Vi har egentlig bare CRP og kalprotektin i avføring. Men vi som jobber med biomarkør-forskning i denne studien har undersøkt om det kan finnes en lipid-profil som kan være biomarkør i forbindelse med diagnose av IBD hos barn, forteller Lie Høvik. 

Og det er gode grunner til at man nettopp har valgt ut IBD hos barn som første fokusområde: Flere og flere barn får IBD.

– Samtidig er det også mange barn som har mage- og tarmsymptomer som ikke har IBD. Mange kommer til fastlegen sin med mange ulike symptomer, men de fleste er helt ufarlige. 

Ubehagelige undersøkelser

For å finne ut om en pasient har IBD i dag, må potensielle pasienter gjennom en såkalt endoskopisk undersøkelse (kikkertundersøkelser av mage og tarm). Dette er ubehagelige undersøkelser som krever mye forberedelse med tarmtømming, de gjøres i narkose for barn og er således ressurskrevende både for pasienter og helsevesen. 

– Vi ønsker derfor å finne bedre biomarkører for å lettere selektere ut de som vi må sende til endoskopi. Vi har i dag en avføringsprøve som er ganske god (kalkprotein i avføring), men den kan også vise forhøyede verdier for for andre tilstander og mange barn og ungdommer kvier seg for å ta en slik prøve. Det vil derfor være bedre med en blodprøve, sier professoren. 

I den forbindelse har forskerne vært heldige: Både i Norge og Sverige finnes det ifølge Høivik gode kohorter med barn som er undersøkt for mage og tarmsymptomer og hvor det er tatt prøver ved diagnosetidspunkt. Akkurat det er viktig, påpeker gastroenterologen.

– Vi må ha data fra før det er gitt behandling. Så snart behandling er gitt, kan biomarkører påvirkes, og en av tingene som gjør vår studie god , er at vi har hatt to behandlingsnaive kohorter.

Håper på blodprøve

I studien har det blitt gjennomført avanserte såkalte lipidomics-analyser og det er brukt forskjellige maskinlæringsmetoder for å finne de lipidene med sterkest diagnostisk verdi. To enkelte lipider viste seg å gi best resultat.

– Dette vil etter hvert gjøre det mulig å utvikle en enkel test. Å skulle måle alle lipidene er arbeidskrevende og umulig å få til i klinikken. Med kun to lipid vil man kunne gjøre analysene raskt.

– Hvor nærme er man en slik test, og har dere vært i kontakt med private aktører innen diagnostikk som kan utvikle en slik test?

– Det er ikke laget en test ennå, og vi har ikke vært i kontakt med private aktører, men vi tenker at det kan være aktuelt på sikt. Vi ønsker også å se videre på dette hos voksne IBD-pasienter, for også i den gruppen har vi tilsvarende gode kohorter.

Forskningsgruppen på OUS har mottatt seks millioner kroner i forskningsstøtte fra Helse Sør-Øst RHF, og de svenske forskerne har mottatt lignende midler i Sverige.

– Vi har en solid basis for disse funnene, og det har vært en stor glede å samarbeide i et så dyktig nordisk forskningsmiljø. Vi ønsker nå å gjøre flere lignende studier fremover, med potensial for å oppdage flere og forskjellige typer biomarkører, sier Høivik.