Utfordrer helseministeren:
– Hvorfor må 300 kreftpasienter vente på livsviktig behandling?
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) krever svar fra helseministeren: – Hvorfor må 300 alvorlig syke pasienter vente på livsviktig immunterapi?
Publisert
Samtidig ber Stensland i det skriftlige spørsmålet til helseministeren om en evaluering av den såkalte «fast-track»-ordningen, også kalt ordning for hurtiginnføring av immunterapi mot kreft.
«Flere pasienter ser ut til å vente unødvendig lenge på behandling», skriver Stensland
Bakgrunnen for Stenslands skriftlige spørsmål er myndighetenes nei til et forslag fra legemiddelprodusenten MSD, som ville gitt norske pasienter raskere tilgang til immunterapien Keytruda på behandling av disse fire indikasjonene:
Samlet gjelder dette 300 pasienter med alvorlige diagnoser og som i dag ikke har tilgang på immunterapibehandling.
Som HealthTalk tidligere har rapportert, tilbød MSD en pris som ville gitt fast-track-pris for de fire indikasjonene. Likevel avviste de regionale helseforetakenes fagdirektører forslaget, med den begrunnelsen at "prisen under pristaket skal gjelde for alle eksisterende og nye indikasjoner i avtaleperioden". Dette ville krevd en betydelig prisreduksjon for alle de 25 indikasjonene produktet allerede har fått godkjent.
Nå må Keytruda i stedet gjennom en ordinær og langvarig godkjenningsprosess for de fire indikasjonene.
Stensland sier til HealthTalk at «fast-track»-ordningen skulle gi kreftpasienter raskere tilgang til nye behandlinger.
– Men nå avvises et forslag som kunne hjulpet 300 pasienter med alvorlige diagnoser som i dag står uten immunterapi. Det reagerer jeg på, sier stortingsrepresentanten.
Han reagerer også på myndighetenes grunnlag for å si nei, nemlig at «prisen under pristaket skal gjelde for alle eksisterende og nye indikasjoner i avtaleperioden».
– Det er all grunn til å stille spørsmål ved dette, sier Stenland.
Hurtiginnføring- under press
Fast-track-ordningen ble innført av Beslutningsforum 11. desember 2023 for å sikre raskere tilgang til immunterapi, samtidig som den skulle håndtere økende saksbehandlingstid i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
Ordningen innebærer at selskaper som deltar, slipper en omfattende metodevurdering, og får dermed raskere innføring. Samtidig må selskapene akseptere en betydelig lavere pris på alle tidligere og fremtidige godkjenninger. Det rimeligste legemiddelet blir prioritert i spesialisthelsetjenesten, eller rangert dersom flere legemidler anses som «like nok».
Stenslands spørsmål til helseministeren følger etter kritikk fra Kreftforeningen, som mener det er sterkt beklagelig om partene ikke finner en raskere løsning for pasientene som trenger behandling.
– Her blir potensielt både pasientene som venter på disse legemidlene og andre pasienter, som venter på metodevurdering av andre medisiner, skadelidende, sier Stine Høibak-Nissen, leder for samfunnskontakt i Kreftforeningen, til HealthTalk.
Kreftforeningen etterlyser som Stensland også en evaluering av «fast track»-ordningen for å kartlegge eventuelle negative konsekvenser for pasientene. De frykter at fast-track-ordningen kan ha negative konsekvenser og etterlyser en evaluering for å sikre at systemet fungerer etter hensikten. Kreftforeningen mener en grundig gjennomgang av ordningen er nødvendig for å vurdere om den faktisk gir raskere pasienttilgang, eller om den i stedet skaper nye barrierer for behandling.
– Det er grunn til å ta Kreftforeningen på alvor. De etterlyser en evaluering av «fast track»-ordningen og er bekymret for negative slagsider som rammer norske pasienter som trenger livsviktig behandling, sier stortingspolitiker Stensland.
Helseministeren har ennå ikke besvart Stenslands spørsmål. Svaret vil kunne gi innsikt i regjeringens vurdering av fast-track-ordningen og hvorvidt det er aktuelt å justere den for å sikre raskere pasienttilgang til livsviktig behandling.
