STATSBUDSJETTET 2025

Regjeringen styrker sikkerhetspsykiatriske avdelinger i sykehusene. Bildet er fra Akershus universitetssykehus avdeling akuttpsykiatrii.

Regjeringen styrker det sikkerhetspsykiatriske tilbudet med 136 millioner kroner

Regjeringen foreslår å styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet med totalt 136 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025. Av disse vil 100 millioner kroner gå til økt kapasitet ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger på sykehus, mens 36 millioner kroner vil brukes til etablering av ambulante sikkerhetsteam i områder som i dag ikke har et slikt tilbud.

Publisert

Bakgrunnen for den økonomiske styrkingen er en kraftig økning i antall personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern. Dette har skapt økt press på kapasiteten ved sikkerhetspsykiatriske avdelinger over hele landet.

– Det er nødvendig å styrke det sikkerhetspsykiatriske tilbudet for å ivareta samfunnsvernet og sikre god pasientbehandling. Dette er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for å forebygge alvorlige voldshendelser, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Permanent styrking av kapasiteten på sykehusene

De 100 millioner kronene som foreslås til de sikkerhetspsykiatriske avdelingene, er en videreføring av midler som ble bevilget i revidert budsjett for 2024. Forslaget innebærer at midlene nå blir en permanent styrking av kapasiteten. Regionene får selv ansvaret for å vurdere hvilke tiltak som best svarer på de lokale utfordringene.

Fakta om sikkerhetspsykiatri

Antall dømte til tvungent psykisk helsevern har økt sterkt de senere årene. Ved årsskiftet var 368 personer under gjennomføring av en dom til tvungent psykisk helsevern. I perioden 2017–2023 har den årlige gjennomsnittlige økningen vært på 26 dommer. Mange er lenge under dom. 

Analyser viser at antall domfelte også vil øke betraktelig i årene som kommer. Dette kan få store konsekvenser for det psykiske helsevernet, både når det gjelder behov for kapasitet, kompetanse, behandlingstilbud og samfunnsvern.

Det har de siste årene vært flere situasjoner med svikt og alvorlige hendelser i oppfølgingen av denne pasientgruppen. Antall dommer til tvungent psykisk helsevern har økt de siste ti årene, og denne utviklingen vil fortsette fremover. Det er flere årsaker til økningen, blant annet endring i lovverk og endret bruk av rusmidler.

Kilde: Helsedepartementet

Ved St. Olavs Hospital har midlene for eksempel blitt brukt til å etablere et pilotprosjekt for sikkerhetsboliger, også kalt sikkerhetshjem. Dette er boliger tilpasset 1–2 pasienter som i dag tar opp kapasitet på den regionale sikkerhetsavdelingen, og som har vist seg vanskelig å bosette andre steder. Prosjektet vil gi verdifull erfaring til videreutvikling av sikkerhetstjenestene og bidra til å frigjøre kapasitet ved den regionale sikkerhetsavdelingen.

36 millioner kroner til ambulante sikkerhetsteam

For å sikre bedre oppfølging av pasienter med forhøyet voldsrisiko etter utskrivelse fra sykehus, foreslår regjeringen å bevilge 36 millioner kroner til etablering av ambulante sikkerhetsteam. Ambulerende team tilbyr oppfølging i pasientens eget nærmiljø, og kan dermed bidra til å redusere risikoen for vold, forkorte oppholdstiden ved døgnavdelinger og øke livskvaliteten til pasientene.

I dag er det etablert ambulante sikkerhetsteam helt eller delvis ved 11 av landets helseforetak og sykehus. De regionale helseforetakene har vurdert at det er behov for slike team i alle 21 opptaksområder. Regjeringens forslag vil derfor bidra til en landsdekkende etablering av ambulante sikkerhetsteam.

Økende behov for sikkerhetspsykiatriske tjenester

Behovet for styrking av sikkerhetspsykiatriske tjenester har økt betydelig de siste årene. En rapport fra Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern viser at antall nye dommer har økt gradvis, og mange av pasientene er under dom i lange perioder. Ved årsskiftet 2023/2024 var gjennomsnittlig varighet for personer under tvungent psykisk helsevern fem år og åtte måneder.

Overgangen fra spesialisthelsetjenesten til kommunale botiltak er en særlig sårbar fase for pasienter med forhøyet voldsrisiko. Ambulant oppfølging i denne perioden kan redusere risikoen for vold og forbedre stabiliteten i pasientens livssituasjon.

Regjeringens forslag om styrking av det sikkerhetspsykiatriske tilbudet i statsbudsjettet for 2025 markerer et viktig steg i retning av å sikre bedre samfunnsvern og bedre pasientbehandling for en stadig økende gruppe.

Powered by Labrador CMS