Ozempic gir milliardvekst for apotekene
Norske apotek omsatte for 17,1 milliarder kroner i første halvår av 2024, sammenlignet med 14,6 milliarder kroner i samme periode i fjor - en økning på hele 16,3 prosent. – Hovedårsaken til denne veksten er legemidlet Ozempic, sier Apotekforeningens næringspolitiske direktør Thor-Arne Englund.
Økningen i omsetningen hos norske apotek følger en langvarig trend. Både i årene før og etter koronapandemien har omsetningen økt fra år til år. Økningen vi nå ser i 2024, skiller seg likevel ut.
Langvarig oppgang
– Siden 2020 har omsetningen hos apotekene i Norge økt jevnt, med mellom 5 og 10 prosent hvert år. Økningen på 16,3 prosent i første halvår av 2024 er derfor spesielt markant, sier rådgiver Jonas Lauveng i Statistisk sentralbyrå (SSB). Tall fra konsumprisindeksen viser at prisøkningen for legemidler fra tredje termin 2023 til tredje termin 2024 var 5,0 prosent. Den kraftige oppgangen vi nå ser kan derfor bare delvis forklares av økningen i prisnivå, forteller Lauveng.
Apotekforeningens næringspolitiske direktør Thor-Arne Englund sier at forklaringen på rekordveksten er storforskrivning av Ozempic, ikke minst som slankemiddel.
– Første halvår i år har norske leger skrevet ut legemidlet Ozempic i store mengder, både til pasienter med diabetes, men også som slankemiddel. Det var også global mangel på legemiddelet, og apotekene i Norge har måttet bruke store ressurser på å skaffe til veie dyre utenlandske pakninger til alle pasientene som har fått legemidlet på resept. Dette er bakgrunnen for omsetningsveksten i norske apotek første halvår, sier Thor-Arne Englund.
Apotekene sliter
I sommer ble det imidlertid stopp: I revidert nasjonalbudsjett for 2024 strammet Stortinget inn reglene for utskriving av bl.a. Ozempic, gjeldende fra 1. juli.
– Omsetningen av Ozempic har blitt kraftig redusert siden 1. juli, i tråd med nye regler om blant annet individuell stønad for legemiddelet. Det betyr at økningen i omsetning i apotekene vi så i første halvår i 2024 kun er midlertidig, sier Englund.
Han forteller at SSB-tallene gir et feil bilde av apotekøkonomien. Det overordnede bildet er at apotekene er inne i utfordrende økonomiske tider.
– Overordnet står vi i en krevende tid for norske apotek. Den statlig regulerte apotekavansen har stått stille i mange år, mens apotekenes utgifter til husleie, IT-utvikling og nye myndighetskrav har økt kraftig. I tillegg har det vært høy lønnsvekst, samt lav kronekurs. I sum betyr dette at mange apotek i Norge sliter. Det ble ekstra tydeliggjort i fjor: Da så vi at antallet apotek i Norge, som har steget jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, for første gang snudde. 2023 var første år i moderne tid at antallet apotek i Norge gikk ned, avslutter Englund.
Et annet legemiddel som bidrar til apotekenes rekordomsetning er slankemedisinen Wegovy, som også kommer fra Novo Nordisk. Det danske selskapet bruker virkestoffet semaglutid i både Ozempic og Wegovy. I januar i år avslo Legemiddelverket søknaden om å gi Wegovy blå resept som slankemedisin, med begrunnelsen at nytteverdien av behandlingen ikke står i rimelig forhold til prisen. Leger kan likevel forskrive legemidlet på hvit resept, noe som innebærer at pasientene selv må dekke kostnadene på 36 079 kroner per år. Etterspørselen har vært enorm. I 2023 omsatte Wegovy for 700 millioner kroner i Norge, ifølge tall fra Farmastat.
Mange apotek
Ved årsskiftet var det 1 045 apotek i Norge. Apotekmarkedet i Norge domineres totalt av tre store apotekkjeder som alle er eid av utenlandske selskaper:
- Apotek1 er den største apotekkjeden i Norge og har 460 apotek over hele landet. Kjeden eies av det tyske selskapet Phoenix Group.
- Vitusapotek har over 300 apotek i Norge og eies av Norsk Medisinaldepot som er en del av det internasjonale McKesson-konsernet.
- Boots apotek eies av det internasjonale selskapet Cencora. Boots har omtrent 150 apotek i Norge.
Disse tre kjedene står for omtrent 95 prosent av det norske apotekmarkedet og tilbyr både reseptbelagte og reseptfrie legemidler, samt en rekke helseprodukter og tjenester.