Over halvparten strøk i farmasi: – Uvanlig

Forrige semester strøk hele 56 prosent av farmasistudentene ved UiO i Videregående biofarmasi og formuleringsteknologi, det siste obligatoriske emnet før masteroppgaven.

Ifølge utdanningsleder Anne Berit C. Samuelsen ved Farmasøytisk institutt har strykprosenten aldri vært så høy som i 2024. Saken ble først omtalt i Aftenposten.

Peker på mulige årsaker

Samuelsen peker på flere mulige årsaker til den historisk høye strykprosenten: Lavt oppmøte til undervisningen og en krevende overgang fra muntlig til skriftlig eksamen etter to år med muntlig vurdering.

— UiO ønsker at flest mulig skal komme gjennom studiet. Samtidig har universitetet et samfunnsansvar for å utdanne kompetente profesjonsutøvere som ivaretar pasientsikkerheten. Det er derfor ikke aktuelt å senke de faglige kravene, slår hun fast.

– Sjeldent

Jonatan Keus Østhus, som er leder for flere farmasi-studentforeninger på UiO, mener situasjonen er spesiell.

— Det er uvanlig at så mange i samme kull stryker på et sent stadium i studieløpet. På profesjonstudier er det normalt at noen bruker et ekstra år eller to, men sjeldent ser vi en så høy andel stryk samtidig, sier han til HealthTalk.

Østhus er enig i at eksamensformen kan ha påvirket resultatene. Han påpeker også at studentene har hatt en lengre praksisperiode i forkant av faget, som kan ha medført til at de kanskje ikke har hatt «nesen i bøkene».

Ikke et førstevalg

En annen utfordring er at farmasi-studiet ofte ikke er et førstevalg for studentene. Østhus mener likevel at studentene skal ha fått med seg arbeidsmengden som kreves etter fire år. 

– Vi sliter med å få søkere på farmasistudiet, og det er et stort frafall av dem vi får. 

Aftenposten har også snakket med Apotekforeningen som bekrefter at det er et underskudd på farmasøyter. Antallet utdannede farmasøyter holder ikke tritt med økningen i antall apotek og apotekkjedene henter derfor farmasøyter fra andre land. 

For studentene som stryker på FARM4110, skaper dette en ekstra utfordring. Studiet er er en integrert masterutdanning noe som betyr at de ikke får en formell bachelorgrad dersom de ikke fullfører. 

— Det er synd for studenten som har brukt fire år uten å få noen formell kompetanse, og det er synd for apotekene som også gjerne ansetter bachelor-farmasøyter, sier kommunikasjonssjef Jostein Soldal i Apotekforeningen til Aftenposten. 

Ønsker høyt faglig nivå

Leder i Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene), Birgitte Lloyd, mener den høye strykprosenten er bekymringsverdig. Samtidig støtter hun Farmasøytisk institutts avgjørelse om å ikke senke kravene.

— Jeg er glad for at instituttet understreker at de ønsker å holde et faglig høyt nivå. Vi må huske at norske farmasistudenter også skal kunne jobbe internasjonalt, og det betyr at kvaliteten og nivået på farmasistudiet må sikres, sier hun. 

— Når Apotekforeningen varsler farmasøytmangel i apotekene, så er jeg sikker på at de ikke mener at inntakskrav skal senkes eller studieløp skal forenkles for å bøte på dette. Her håper jeg hele profesjonen står samlet, legger hun til.

Lloyd tror strykprosenten viser at det er utfordrende med studentkull hvor studentene leser mer hjemme alene enn fagenes utforming tilsier, og hun ser ikke bort fra at det kan være behov for mer obligatorisk undervisning og tilstedeværelse på enkelte fag.