Gir seg ikke i kampen for livsvitenskapsstrategi: Nå mobiliserer Høyre tungvekterne
Høyre trapper opp presset mot regjeringen for å få på plass en helhetlig strategi for livsvitenskapsnæringen i Norge. Etter at forskningsminister Sigrun Aasland (Ap) avviste en interpellasjon om temaet i mars, returnerer partiet nå med et omfattende representantforslag – signert av partileder Erna Solberg og nestleder Tina Bru.
Publisert
Sist oppdatert
– Norge har forutsetninger for å bli en ledende nasjon innen livsvitenskap, men det krever politisk vilje og en tydelig strategi. Det mangler i dag, sier stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H), som tok initiativet til både interpellasjonen og representantforslaget.
Livsvitenskap – ofte omtalt som life science – omfatter forskning og næringsvirksomhet knyttet til legemidler, medisinsk teknologi, diagnostikk og helseinnovasjon. Dette er en sektor som globalt vokser raskt, og som mange land satser tungt på.
Dansk inspirasjon
Høyres forslag tar til orde for at Norge må lære av Danmark, som har satt seg som mål å bli Europas ledende livsvitenskapsnasjon innen 2030. Allerede i dag står sektoren for 20 prosent av Danmarks totale eksport.
Til sammenligning peker Høyre på at lønnsomheten og investeringene i forskning har falt i Norge de siste årene, og at antall selskaper med industriell produksjon har sunket dramatisk fra 60 til 37 siden 2020. Samtidig rapporterer flere bedrifter at de taper investeringer fordi det tar for lang tid å få tilgang til helsedata.
Høyre: Dette blir politikk ved regjeringsskifte
Stensland gjør det klart at forslaget vil bli en del av Høyres politikk dersom partiet kommer i regjering.
– Dette kommer til å bli en del av Høyres helse- og næringspolitikk dersom vi vinner valget, slår han fast.
For å lykkes trenger partiet støtte fra de borgerlige partiene – FrP, Venstre og KrF – samt enten SV eller Sp. Ap og Rødt er trolig ikke aktuelle samarbeidspartnere.
Advarer mot negativ spiral
Forslagsstillerne peker på at treg innføring av nye behandlingsmetoder i helsevesenet gjør Norge mindre attraktivt for kliniske studier og investeringer. Det svekker både innovasjon, pasienttilgang og kompetansebygging.
– Når innovasjoner ikke tas raskt i bruk, sender det et signal til industrien om at Norge ikke er et attraktivt marked. Det svekker vår evne til å tiltrekke oss kliniske studier og internasjonale investeringer, heter det i dokumentet.
Høyre foreslår ni konkrete tiltak
Representantforslaget inkluderer en rekke grep for å styrke næringen og gjøre Norge mer konkurransedyktig internasjonalt:
Utarbeide en nasjonal livsvitenskapsstrategi med mål for eksport, sysselsetting og verdiskaping
Styrke insentiver for forskning og produksjon, blant annet via SkatteFUNN og skattesystemet
Sikre raskere implementering av innovasjoner i helsevesenet og en mer balansert innkjøpspolitikk
Bedre tilgang til helsedata for forskning og innovasjon
Utvikle løsning på Helsenorge for utvidet samtykke til anonymisert deling av helsedata
Styrke internasjonalt og nordisk samarbeid, og delta mer aktivt i EUs programmer
Vurdere langsiktig finansiering av helseklynger og støtte helseteknologisk utvikling
Legge til rette for at kommuner kan gjøre felles innkjøp av helseteknologi
Øke bruken av fleksible anskaffelsesstrategier, blant annet innovasjonspartnerskap
Regjeringen: – Eksisterende virkemidler er nok
Da Stensland tok opp saken i en interpellasjon i mars, gjorde forskningsminister Sigrun Aasland det klart at regjeringen ikke ser behov for en ny strategi. Hun viste til at eksisterende virkemidler og planer allerede ivaretar livsvitenskapsfeltet.
