Beslutningsforum 28. april:
Endelig ja til Fintepla – men Epilepsiforbundet er kritisk til lang saksbehandling
– Denne medisinen kunne vært godkjent i fjor. At dette ikke skjedde, har medført at flere av medlemmene våre har blitt alvorlig skadet for livet, sier forbundsleder Espen Lahnstein i Epilepsiforbundet.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag kom gladmeldingen fra Beslutningsforum: Fintepla (fenfluramin) får offentlig finansiering som tilleggsbehandling ved epileptiske anfall knyttet til den sjeldne sykdommen Lennox-Gastaut syndrom (LGS). Men samtidig som gleden er stor, er kritikken mot prosessen like tydelig.
En stor dag – med bismak
– For oss som lever med kraftig epilepsi berører dette dypt, sier forbundsleder Espen Lahnstein i Epilepsiforbundet.
Han er samtidig svært kritisk til at godkjenningen ikke kommer før nå, og at innspill fra fagmiljøet om behovet for behandlingen ble fremmet allerede ved forrige behandling av saken – uten å bli tatt til følge. Lahnstein peker også på at forsinkelsen har hatt alvorlige konsekvenser for unge pasienter (les mer lenger ned i saken).
– Sjeldent lettet
– Jeg har sjeldent vært mer lettet i jobbsammenheng enn det jeg er i dag, sier Fredrik Arneberg, daglig leder i legemiddelselskapet UCB Norge.
Han uttrykker overfor HealthTalk stor glede og lettelse over avgjørelsen Beslutningsforum, som avgjør hvilke medisiner som skal finansieres av offentlige midler, tok mandag denne uken:
Selskapets legemiddel Fintepla blir nå tilgjengelig for pasienter fra to års alder med Lennox-Gastauts syndrom, som lider av alvorlige epilepsi-anfall, etter to tidligere avslag i Beslutningsforum. Behandlingen er fra før godkjent som epilepsibehandling for pasienter med Dravets syndrom.
Lennox-Gastaut syndrom er en alvorlig epilepsiform som vanligvis oppstår i barnealder. Sykdommen kjennetegnes av hyppige, kraftige og unkontrollerte epilepsianfall, som ofte medfører plutselige fall og skader. Sykdommen fører også til betydelig kognitiv og motorisk svikt.
Fagmiljøet presset på for ny vurdering
I et faglig innspill til Nye metoder argumenterte nevrologene Morten Lossius, Eivind Kolstad og Maryam Shirzadi, samt pediaterne Anne Katrine Våtevik, Kristina Flemming og Thorsten Gerstner for en revurdering av beslutningen. De mente tidligere vedtak var gjort på feil grunnlag og understreket behovet for en ny vurdering.
– Mange familier har ventet lenge på dette, og lidelsen har vært altfor stor. Dette er nok et eksempel på hvor utfordrende refusjonsspørsmålet kan være ved sjeldne sykdommer. Jeg oppfordrer politikere og myndigheter til å ta dette alvorlig i det videre arbeidet med prioriteringsmeldingen, sier Arneberg til HealthTalk.
– God dialog med fagmiljøet
Terje Rootwelt, leder for Beslutningsforum, er også fornøyd med resultatet.
– Jeg er veldig glad for at Sykehusinnkjøp og leverandøren ble enige om et prisnivå som gjør at vi nå kan tilby denne behandlingen. Dette er en viktig behandling for en utsatt pasientgruppe som nå innføres med start- og stopp-kriterier utarbeidet i god dialog med fagmiljøene, sier Rootwelt.
Berørt og sjokkert over forsinkelsen
Forbundsleder Espen Lahnstein i Epilepsiforbundet er tydelig beveget etter mandagens beslutning:
– Jeg blir rørt. Vi som jobber med dette og har epilepsi-diagnose selv har ventet lenge på dette, sier Espen Lahnstein, forbundsleder i Epilepsiforbundet til HealthTalk.
Til tross for gleden over innføringen mandag: Lahnstein er sjokkert over at innspillene fra nevrologene, som ble gitt forrige gang saken ble behandlet, ikke ble tatt til etterretning den gangen.
– Vi kunne fått denne medisinen godkjent i fjor. At dette ikke skjedde da, har medført at flere av medlemmene våre har blitt alvorlig skadet for livet, sier en alvorlig, men også lettet forbundsleder.
Pasientgruppen får nå mulighet til behandling med nok en medisin, og det er svært viktig, ifølge Lahnstein.
– Frem til nå har det ofte vært mye om medisinering med begrensede alternativer. Lennox-Gastauts syndrom er en tung diagnose som går hardt utover hele familien. Det handler ikke bare om pasienten, men om familien som helhet. For oss som lever med kraftig epilepsi berører dette dypt.
Treghet i systemet
Lahnstein synes det er oppsiktsvekkende at den forrige beslutningen var basert på feil beslutningsgrunnlag, til tross for tydelige innspill fra det medisinske fagmiljøet.
– Denne tregheten i systemet har gått utover mine medlemmer. Blant annet gjelder det et barn som nå har havnet i barnebolig i stedet for å kunne leve et mer normalt liv, med aktiviteter som å gå på ski. Vi vet jo ikke om han ville fått god effekt av denne medisinen, men hvis han kunne, ville han fått langt høyere livskvalitet resten av livet, konstaterer Lahnstein.
Forbundslederen er klar på at konsekvensene av slike forsinkelser er enorme.
– Barn som tidligere var fungerende risikerer å ende opp som psykisk utviklingshemmede på grunn av manglende tilgang til riktige medisiner.
Forbundsleder Lahnstein mener denne saken tydelig viser behovet for forbedringer i godkjenningsprosessen. Han mener denne prosessen bør inngå i underlaget i arbeidet med å forbedre prosessene i Nye Metoder.
– Stortinget skal i løpet av våren behandle Prioriteringsmeldingen, som Regjeringen la frem før påske. I denne meldingen inngår også forbedringer av Systemet for Nye metoder. I godkjenningsprosessen rundt fenfluramin for behandling av LGS, er det flere alvorlige avvik, som partene bør ta hensyn til når systemet nå skal forbedres. Epilepsiforbundet bidrar gjerne til å belyse disse forholdene i det videre forbedringsarbeidet.
