DMP bruker i 82 dager på å finne eksperter til metodevurderinger - vet ikke hvorfor
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) bruker i snitt 82 dager på å finne kliniske eksperter til metodevurderinger – nesten halvparten av det totale tidsmålet de har satt for å vurdere nye metoder. – Kan ikke svare på hvorfor det tar så lang tid, sier områdedirektør Einar Andreassen i DMP.
Publisert
Sist oppdatert
DMP har som mål å bruke maksimalt 180 dager på metodevurderinger av nye legemidler. En betydelig andel av denne tiden – hele 45 prosent – går med til å rekruttere en egnet kliniker.
Det opplyste Einar Andreassen, områdedirektør for helseøkonomi og analyse i DMP, under LMI-arrangementet Helseøkonomisk fagdag denne uken.
– Det tar i snitt 82 dager før vi har en kliniker på plass. Og det er veldig lang tid når vi har en frist på 180 dager med lage en metodevurdering, sier Andreassen.
Han understreket at det er behov for å starte rekrutteringsprosessen tidligere, men at dette også forutsetter at dokumentasjonspakken fra industrien leveres til avtalt tid. Ifølge Andreassen jobbes det også med tiltak for å effektivisere prosessen.
– Nye metoder jobber nå med felles retningslinjer for habilitet, og det kan bidra til at vi får gjort dette raskere. Habilitetsvurderinger er en av de tingene som tar tid, sier han.
Flere faktorer forsinker prosessen
På spørsmål om hvorfor rekrutteringen tar så lang tid, kunne ikke Andreassen gi et entydig svar. DMP rekrutterer eksterne kliniske eksperter ved å forespørre helseforetakene, som så foreslår klinisk ekspert. DMP gjør deretter en kontroll av eventuell inhabilitet før klinikeren får ja eller nei til å brukes som ekspert i metodevurderingsarbeidet.
– Det kan være at noen ikke har tid, noen ikke har kapasitet, eller at de vurderer seg selv som inhabile. Og så må det spørres flere ganger. Det kan være en av grunnene, forklarte han.
Han pekte også på at det går raskere i systemet for blåreseptordningen, hvor DMP har større kontroll over rekrutteringsprosessen.
– Der bruker vi litt kortere tid på dette, sa Andreassen.
Klarere retningslinjer kan hjelpe
Andreassen avviser ikke at rekrutteringsutfordringene kan ha en kobling til debatten om habilitet i metodevurderinger. Flere fremtredende klinikere, blant annet myelomatose-eksperten Fredrik Schjesvold, har tidligere vært kritisk til at han og andre leger har blitt vurdert inhabile som eksperter i metodevurdering på grunn av deres koblinger til og samarbeid med ulike selskaper i legemiddelindustrien.
Tydeligere retningslinjer kan gjøre vurderingen enklere både for direktoratet og for den enkelte kliniker, tror Andreassen
– Hvis vi har tydeligere retningslinjer i Nye metoder, vil vurderingen hos oss kunne være enklere, men det kunne også være enklere for den enkelte kliniker å bruke disse retningslinjene til å veilede seg selv i vurderingen av om de skal delta eller ikke, sa Andreassen.
