MS-forskerne åpner for fremtidig kur - men det blir langt frem i tid

ARENDALSUKA (HealthTalk): Den nevrologiske sykdommen multippel sklerose (MS) rammer omtrent 1,8 millioner mennesker over hele verden, og 13.000 nordmenn har MS. Hvert år får 550 nordmenn sykdommen, og nordmenn er også blant de i verden som er hardest rammet. 

Likevel er Norge blant de beste, om ikke det beste, landet å få sykdommen, ifølge norske nevrologer og MS-eksperter. 

Under årets Arendalsuka var blant annet MS i fokus under flere møter som ble holdt i det såkalte Hjerneteltet. Og flere av Norges ledende nevrologer og forskere hadde tatt turen til sørlandsbyen for å diskutere dagens behandling og hvordan fremtidens behandling av sykdommen kan se ut.

HealthTalk fikk selv en egen MS-prat med nevrologene etter møtet på Arendalsuka:

• Professor og overlege Hanne Harbo ved Universitetet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS)

• Kjell-Morten Myhr, professor og overlege ved Universitetet i Bergen (UiB) og Haukeland universitetssjukehus, og leder av forskningssenteret Neuro-SysMed

• Øivind Torkildsen, professor og overlege, UiB og Haukeland universitetssjukehus

– Hvordan vil dere beskrive behandlingen av MS i Norge i dag? spør redaktør Hans Anderssen.

– I MS-behandlingen i Norge i dag har vi en strategi hvor vi ønsker å starte behandling med en gang pasienten får diagnosen, med de mest effektive tilgjengelige medikamentene vi har. Dette til sammenligning med hva som ofte ellers er strategien andre steder i verden, der de starter med de svake medisinene og trapper opp etter hvert som det kommer nye sykdomsgjennombrudd. I Norge starter vi med det som er best med én gang, noe som gjør at pasienten får et veldig godt behandlingstilbud hos de som har den varianten av sykdommen som har effekt av medikamenter, svarer UiB-professor Kjell-Morten Myhr.

Ifølge den siste oversikten fra MS-registeret får i dag 99 prosent av alle nydiagnostiserte MS-pasienter såkalt høyeffektiv behandling. De aller fleste får legemidlet rituksimab, et relativt billig medikament som opprinnelig ble utviklet som kreftlegemiddel, og som ikke offisielt er godkjent som MS-medisin. 

– Er Norge det beste landet i verden å få MS?

– Det kan godt hende. Det er i hvert fall helt sikkert at den behandlingsstrategien som professor Myhr gjør rede for her, den er veldig proaktiv, og det kommer snart resultater som viser at det har veldig gode resultater. Og det er vår kliniske erfaring også, at våre pasienter som får denne behandlingen, de nyter veldig godt av det, svarer UiO-professor Hanne Harbo. 

For noen år siden oppdaget forskere, blant annet fra Norge, at kyssesyke-viruset Epstein Barr kan være den underliggende årsaken til at noen utvikler MS. Rituksimab er én av flere medisiner som fjerner dette viruset fra blodet.

– Veldig mange er smittet med dette viruset. Betyr det at alle som har viruset står i fare for å utvikle MS? spør redaktøren. 

–Det stemmer, men likevel: Selv om omtrent hele verdens befolkning er smittet av dette viruset, så er det veldig, veldig få som utvikler MS. Så det er det som vi ikke vet mekanismen for ennå. Men vi tror nå at Epstein-Barr-viruset er en forutsetning for at vi senere utvikler sykdommen, svarer Myhr. 

Øivind Torkildsen får også spørsmål om hvor lenge vi må vente på at MS blir utryddet som sykdom.

– Da er spørsmålet hva man mener med «utryddet». Fordi selv om vi har utryddet sykdommen, slik at ingen nye får MS, så vil jo veldig mange leve med de gamle skadene av sykdommen fortsatt. Sånn at det vil jo være flere generasjoner frem i tilfelle. 

Likevel peker Torkildsen på cøliaki som en «modellsykdom» på hvordan en utryddelse kan fungere i praksis.

– Så lenge man fjerner det antigenet som stimulerer til sykdommen, så har man i praksis ikke sykdommen lenger, selv om man egentlig har den, hvis man får det tilbake. Og litt sånn håper jeg vi kan gjøre med MS også. At vi kan holde antigenet i sjakk, og på den måten, så å si, ha kurert sykdommen hos de som er smittet, selv om man er smittet.

Se hele samtalen med MS-ekspertene øverst i saken, og se også kort-intervju med Myhr og Torkildsen i denne saken og på våre sosiale medie-plattformer.