ASH 2024 - San Diego
Norsk hematolog tror ny KLL-behandling kan bli førstevalg før 2030
En ny kombinasjonsbehandling for pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) viser imponerende resultater i tidlig fase på ASH-kongressen i San Diego. – Dette er utrolig spennende og lovende, sier overlege Eirik Tjønnfjord ved Sykehuset Østfold.
Publisert
Sist oppdatert
ASH, SAN DIEGO (HealthTalk): – Hvis dataene holder det de lover, kan den nye BCL2-hemmeren sonrotoklax og andregenerasjons BTK-hemmeren zanubrutinib (Brukinsa) bli en svært effektiv behandling med færre bivirkninger, sier Tjønnfjord til HealthTalk.
Nytt og bedre
Dagens etablerte kombinasjon av Venclyxto (venetoklaks) og Imbruvica (ibrutinib) har lenge vært en effektiv behandling av KLL-pasienter. Likevel er toksisiteten forbundet med denne førstegenerasjons kombinasjonsbehandlingen en betydelig utfordring, med mange alvorlige bivirkninger som kan begrense nytten.
På årets ASH-kongress i San Diego presenterte legemiddelselskapet BeiGene svært lovende tidligfase-data på en potensiell erstatning. Dette gleder hematolog Eirik Tjønnfjord, som samtidig kommet med et stikk mot at «forrige generasjons behandling» fortsatt ikke er godkjent i Norge (Les mer om det lenger ned i saken).
Nyvinninger
Sonrotoklax og zanubrutinib, som selges under merkenavnet Brukinsa, har begge vist seg som forbedringer sammenlignet med forgjengerne.
Zanubrutinib - en nyere og mer presis BTK-hemmer - gir bedre progresjonsfri overlevelse (PFS) med færre kardiovaskulære bivirkninger enn ibrutinib.
Samtidig utmerker den eksperimentelle BCL2-hemmeren sonrotoklax seg som mer potent og selektiv enn venetoklaks, med en kortere halveringstid, som reduserer risikoen for bivirkninger.
42 prosent ble kvitt kreften
En tidligfasestudie som mandag ble presentert på ASH-kongressen i San Diego, kom med oppdaterte data på sikkerhet og effekt av sonrotoklax og zanubrutinib hos behandlingsnaive (ikke tidligere behandlede) pasienter med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) .
Studien inkluderer 112 pasienter med en medianalder på 62 år. De oppdaterte dataene var slående, mener Tjønfjord:
99 prosent responsrate (ORR) blant de 108 pasientene som kunne evalueres
42 prosent oppnådde komplett respons (CR), som betyr at det ikke er spor av kreften igjen etter behandlingen
Median tid til udetekterbar kreftsykdom (uMRD) var 9,7 måneder.
De vanligste bivirkningene var nøytropeni (41 prosent), blåmerker (38 prosent), Covid-19 (30 prosent) og diaré (29 prosent). Kun én pasient avsluttet behandlingen på grunn av bivirkninger.
– Stor fordel for pasientene
Tjønnfjord fremhever at kombinasjonen kan gi langvarig sykdomskontroll for de fleste pasientene og bidra til at mange oppnår komplett remisjon.
– For mange eldre pasienter kan dette bety at de ikke trenger mer enn én behandling for å oppnå remisjon og ha sykdomskontroll til de dør av andre årsaker enn sykdommen, sier han.
Tjønnfjord mener også det er interessant at noen av pasientene i studien stoppet behandlingen etter 96 uker. Han påpeker fordelene ved at behandlingen kan gis over en begrenset periode, noe som sparer pasientene for unødvendig langvarig medisinering og reduserer kostnader for helsevesenet.
– Det viser at vi kan oppnå sykdomsfrihet uten å gi unødvendig langvarig behandling. Dette er en stor fordel for pasientene, og for samfunnet som dekker utgiftene. Kan man gi behandling i en fiksert periode, og så holde pause til relaps, sparer det pasienten for potensielle behandlingsrelaterte bivirkninger og overbehandling, og vil gi lavere kostnader for helsevesenet.
Overlegen er klar på at BTK-hemmere tidligere har vært forbundet med blant annet hjertetoksisitet, som kan være spesielt alvorlig for pasienter med høyt blodtrykk og atrieflimmer, men at dette ikke ser ut til å være et stort problem i denne studien.
– De fleste bivirkningene er håndterbare, som nøytropeni, og det har vært få alvorlige infeksjoner. Dette skiller seg fra mange solide krefttyper, der behandlingen ofte medfører større komplikasjoner. Her har pasientene et immunologisk problem, da det er immunceller som er syke, og ofte bedrer behandlingen infeksjonsrisikoen, sier Tjønnfjord.
«Gammel» kombinasjon fikk ikke ja
Til tross for at det nå forskes på en potensiell arvtaker til kombinasjonen av Venclyxto og Imbruvica, er ikke engang denne etablerte kombinasjonsbehandlingen tilgjengelig for norske pasienter.
Beslutningsforum sa nei til denne kombinasjonsbehandlingen til behandling av tidligere ubehandlede voksne med kronisk lymfatisk leukemi (KLL) i sitt møte 21. oktober 2024. Samtidig er behandlingen innført i Sverige i august 2023 og i Danmark i februar i år. Skotland innførte behandlingen i september 2023 og England i mai 2023.
Tjønnfjord mener det er frustrerende at en behandling som er så mye bedre enn dagens behandlingstilbud i Norge ikke er godkjent. Han håper vi får en struktur som i enkelte andre land, der legemidler godkjent av FDA og EMA også raskt godkjennes nasjonalt.
– Det føles feil at vi må tilby pasienter behandlinger med potensielt flere bivirkninger og dårligere effekt, fordi kostnadene blir prioritert over effekten. Men når patentene på venetoklaks og ibrutinib går ut, vil det forhåpentligvis bli enklere å få disse behandlingene inn som førstevalg.
Håpet er likevel at det skal bli tilgjengelig så snart som mulig, påpeker Tjønnfjord.
– Se for deg at du sitter med en pasient, ser vedkommende i øynene og forteller at det finnes en supergod behandling, men at vi ikke får lov til å bruke den. Da mener jeg at det faktisk bør være fagdirektør ved sykehuset eller Beslutningsforum, og ikke legen, som får fortelle det til pasienten «face to face».
Dette sier hovedutprøver
Jacob D. Soumerai, som presenterte studien med sonrotoclax og zanubrutinib, understreker at behandlingen er både trygg og godt tolerert, samtidig som den viser betydelig effekt. Blant pasientene som mottok den maksimalt tolererte dosen på 320 mg av sonrotoclax i kombiasjon med zanubrutinib og fullførte 48 ukers behandling, oppnådde hele 90 prosent udetekterbar minimal restsykdom (uMRD).
– Betydelig effekt ble observert, med 100 prosent responsrate i de vurderte pasientene, og 90 prosent som beste uMRD-rate i pasienter i 320 mg-kohorten som nådde 48 uker med behandling, sier Soumerai.
Neste steg
En pågående fase 3-studie skal nå evaluere om denne kombinasjonen kan bli ny standardbehandling for KLL.
– Basert på de dataene vi har sett så langt, så tror jeg denne kombinasjonen kan bli en førstelinjebehandling, forhåpentlig før 2030, både internasjonalt og i Norge. Den gir rask og langvarig respons, er svært godt tolerert og ser ut til å gi få alvorlige bivirkninger, sier Tjønfjord, som likevel er klar på at flere studier på større populasjoner trengs før man endelig kan konkludere.
