Handelskrig mellom USA og EU:
Big Pharma ber om fritak for medisiner i handelskrigen
Farmaselskapene ønsker å unngå prisstigning, og ber nå EU-ledere og Trump-administrasjonen om å unnta legemidler fra den pågående handelskrigen.
Publisert
Farmasøytiske produkter har tradisjonelt vært skjermet i handelskriger. Men USAs økte tollsatser på kinesiske varer - inkludert legemidler og virkestoffer - samt den nylige tariffpakken mellom USA og Europa på varer som stål og bourbon, øker nå frykten for at legemidler også vil bli rammet, skriver Reuters.
I februar annonserte Trump-administrasjonen sine planer om å innføre en toll på 25 prosent på farmasøytiske produkter, med mulighet for ytterligere økning.
I starten av april ventes det at den amerikanske presidenten skal presentere hvordan tariffene skal implementeres. USA er verdens største importør av legemidler og importerte varer for 176 milliarder dollar i 2023, skriver CNN.
For eksempel produserer Novo Nordisk deler av virkestoffet til fedmelegemiddelet Wegovy i Danmark, mens MSDs storselgende kreftmedisin Keytruda og AbbVies rynkebehandling Botox produseres i Irland.
– Vi som vestlige land har sammenkoblede forsyningskjeder i denne sektoren. Å avbryte disse forsyningsstrømmene vil skade pasientenes tilgang til livreddende medisiner. Det er en tap-tap-situasjon, sier en toppleder i et stort europeisk legemiddelselskap til Reuters.
Europeiske industriledere oppfordrer derfor EU-politikere fra å svare med straffetoll, selv om USA inkluderer legemidler i handelskrigen. Et sentralt argument de fremhever er at livsviktige medisiner også ble unntatt fra sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina.
Koronapandemien avdekket hvor avhengige både USA og Europa er av virkestoffer produsert i India og Kina. Flere store selskaper har vurdert å redusere avhengigheten fra kinesiske forsyningskjeder, men en separering av forsyningskjedene mellom USA og Europa har aldri vært aktuelt.
Flere selskaper vurderer nå å bygge ut produksjonskapasiteten i USA.
Novo Nordisks toppsjef Lars Fruergaard Jørgensen uttalte tidligere denne måneden at selskapet vil oppleve kortsiktige konsekvenser av tollsatsene, men at de jobber med å produsere mer av legemidlene sine innenlands for salg i USA.
I fjor annonserte selskapet en investering på 4,1 milliarder dollar for å utvide produksjonskapasiteten i North Carolina. Eli Lilly planlegger å investere opptil 27 milliarder dollar i fire nye fabrikker i USA. Kostnadene knyttet til slike investeringer er imidlertid betydelige, med anslag på rundt 2 milliarder dollar per fabrikk og en oppstartstid på inntil ti år.
Dette kan gå på bekostning av selskapenes muligheter til å investere i fremtidig forskning og utvikling av nye legemidler, advarer en leder fra et europeisk legemiddelselskap.
