Denne presisjonsmedisinen har endret behandlingen av brystkreft

I HealthTalks andre video om antistoff-legemiddelkonjugater (ADC-er) tar redaktør Hans Anderssen for seg bruken av behandlingstilnærmingen på sykdommen brystkreft.

Har du ikke sett vår første video om ADC- er, en revolusjonerende tilnærming til målrettet bruk av cellegift? Da kan du se den her:

Slik virker behandlingen

ADC-er kombinerer monoklonale antistoffer med kraftige cellegifter som leveres direkte til kreftcellene. Dette gjør behandlingen både mer effektiv og skånsom, da den reduserer skader på friske celler. 

Behandlingens målrettede natur har gjort den til en viktig del av presisjonsmedisinen, der kreftcellene analyseres for spesifikke proteiner som HER2 og TROP2 før behandling velges.

Målrettet behandling for ulike krefttyper

Målrettet cellegift kan revolusjonere kreftbehandlingen: Slik fungerer teknologien

Den første ADC-en for behandling av brystkreft -  Kadcyla - ble introdusert i Norge i 2017. Den retter seg mot HER2-positiv brystkreft. Siden den gang har også Enhertu blitt godkjent - også den retter seg mot HER2-brystkreft. HER2-reseptoren spiller en sentral rolle i cellevekst, og ADC-er som målretter dette proteinet på kreftcellene reduserer bivirkningene samtidig som de øker effekten på kreftcellene.

En annen lovende tilnærming er ADC-er som retter seg mot TROP2, et protein som er overuttrykt i mange brystkrefttilfeller, inkludert trippelnegativ brystkreft – en spesielt aggressiv krefttype. Trodelvy er et ADC-legemiddel som målretter TROP2 frigjør cellegift direkte i kreftcellene, noe som hemmer tumorvekst og gir håp til pasienter med få andre behandlingsmuligheter.

Rask utvikling og nye muligheter

Forskningen på ADC-er vokser raskt, og flere nye behandlinger rettet mot proteiner som LIV1 og HER3 er under utvikling. Disse innovasjonene kan gi nye alternativer for pasienter med krevende og aggressive brystkrefttyper, der dagens behandlingsmuligheter ofte ikke strekker til.

ADC-er representerer en fremtid der kreftbehandling kan bli mer presis og mindre belastende for pasientene. For brystkreftpasienter kan dette bety lengre levetid og bedre livskvalitet, noe som gir grunn til optimisme både for pasienter og helsepersonell.