Disse poliklinikkene for hjertesvikt er best og dårligst i landet

De store regionale forskjellene kommer frem i årsrapporten fra Norsk hjertesviktregister (NHSR) for 2023, og viser tydelig at det er store variasjoner i kvaliteten på hjertesviktbehandlingen ved norske sykehus. HealthTalk har også tidligere omtalt nyheter fra rapporten.

Hjertesvikt: Poliklinikkene brukes for lite

Årets beste hjertesviktpoliklinikker er Ålesund, Skien, Kirkenes, Lofoten, Bodø, Notodden, Arendal og Kristiansand, som alle oppnådde toppscore på enten 26 eller 25 poeng. 

Gjøvik, Hammerfest og Tynset endte opp med henholdsvis 15, 12 og 10 poeng. Førstnevnte har imidlertid for dårlig dekningsgrad, og de to sistnevnte har for lavt pasientantall (under fem pasienter), og alle kvalitetsindikatorene blir derfor ikke gjeldende. På motsatt ende av skalaen trekkes derfor Diakonhjemmet, Orkdal, Stord, Bærum og Voss frem, med henholdsvis 17 og 16 poeng.

Landsgjennomsnittet for de 47 registrerte hjertesviktpoliklinikkene var 22 poeng, noe som illustrerer det store spriket mellom de beste og dårligste tilbudene.

Slik skiller de beste seg ut

Marianne Lægran, daglig leder i Norsk hjertesviktregister, påpeker at bildet ikke nødvendigvis er svart/hvitt.

– For de sykehusene som ligger på bunnen av rangeringen, så handler det ofte om et lite pasientgrunnlag. Det trenger ikke nødvendigvis å reflektere innholdet og kvaliteten på poliklinikken. Når andelen pasienter er lavt, vil én pasient telle mye, sier hun til HealthTalk. 

Hun forteller at dekningsgraden og kvalitetsindikator 16, som handler om antall møtte på hjertesviktpoliklinikk per 100 000 innbyggere, vektlegges høyt og gir en høyere score, og at dette fort kan bikke lasset. Samtidig viser hun til medikamentindikatorene som sentrale. 

Dette omhandler bruken av legemidler av typen ACE-hemmere/ARNi, betablokkere, MRA og SGLT2-hemmere.

• Angiotensinreseptor-neprilysininhibitor (ARNi) er et legemiddel som brukes i behandling av kronisk hjertesvikt. Det er et kombinasjonspreparat som består av to virkestoffer: valsartan og sakubitril. Det er Novartis-legemidlet Entresto som er det eneste godkjente legemidlet i denne klassen av legemidler, og legemidlet omsetter for svimlende 80 milliarder kroner i året.
• ACE-hemmere er legemidler som hovedsakelig brukes i behandling av høyt blodtrykk og hjertesvikt. Den virker ved å senke blodtrykket, noe som også gir mindre arbeidsbelastning på hjertet.

• Betablokkere er en gruppe legemidler som brukes i behandlingen av hjerte- og karsykdommer, særlig hjertekrampe (angina pectoris), høyt blodtrykk og hjertesvikt.

• Mineralkortikoidreseptorblokkere (MRA-blokkere) er en klasse medisiner som hemmer virkningen av hormonet aldosteron, som produseres i binyrene. Disse legemidlene brukes ofte når andre blodtrykks- eller hjertesviktsbehandlinger ikke har gitt tilstrekkelig effekt
  

• SGLT-2-hemmere er en medikamentgruppe som hemmer reabsorpsjonen av glukose fra urinen. De senere årene er man blitt klar over at SGLT2-hemmere, opprinnelig et antidiabetikum, også har gunstige effekter ved hjertesvikt både hos pasienter med og uten diabetes.
  

De sykehusene som ligger på toppen har høy måloppnåelse på både medikamentell behandling, dekningsgrad og kvalitetsindikator 16, ifølge Lægran. 

– For pasienter med ejeksjonsfraksjon (EF) under 40 prosent er alle fire medikamenter like viktige. Det er det nye i ESC Guidelines fra 2021 og fokusoppdateringen fra 2023. Før skulle man starte opp med én medisin, titrere opp deretter legge til et nytt medikament. Nå handler det om å få startet opp med alle fire medikament-kategorier så tidlig som mulig. 

Lægran mener det også er viktig å få frem at gjennomsnittsalderen på pasientene kan skille seg en god del fra sykehus til sykehus.

– Ahus sykehus kan for eksempel ha en populasjon som i gjennomsnitt er ti år yngre enn populasjonen ved Levanger sykehus. 

Lægrans hovedkonklusjon er at det fortsatt er for få pasienter som får komme til hjertesviktpoliklinikk, og at de som kommer dit kommer dit for sent.  

– Det er også viktig at det må startes opp behandling med de fire medisinene som nevnes så raskt som mulig, sier hun. 

Kun 18 prosent av pasienter som er utskrevet i live med hjertesvikt fra sykehus møtte på hjertesvikt-poliklinikk i 2023. Av disse 18 prosent fikk kun 35 prosent oppfølging innen 28 dager. I 2023 ble dekningsgraden regnet til 92 prosent, og dette betyr at 92 prosent av antall nye pasienter møtt ved hjertesvikt-poliklinikk ble registrert i Norsk hjertesviktregister. 

Selv om de fleste sykehusene tilbyr slike tjenester, er det fortsatt noen som mangler et slikt tilbud. I 2023 etablerte Alta, Eigersund, Hammerfest og Voss nye poliklinikker, og NHSR jobber videre for å sikre at alle områder i Norge får dette viktige tilbudet.

Hva skiller de beste fra de dårligste?

Rangeringen av hjertesviktpoliklinikkene er basert på 17 kvalitetsindikatorer. Noen av de viktigste inkluderer:

Dekningsgrad: Viser andelen registrerte pasienter ved klinikken. I 2023 hadde de fleste sykehus en høy dekningsgrad, med bare ett sykehus som scoret lavt.

Bruk av ACEi/ARNi eller ARB:  Typer medisiner som brukes til behandling av hjertesvikt spesielt de med redusert ejeksjonsfraksjon (EF≤40 %).

Bruk av betablokkere: De fleste av sykehusene har høy måloppnåelse, og bare sykehusene Mo i Rana og Levanger har lav måloppnåelse.

Andel behandlet med MRA: Her har det vært en betydelig økning nasjonalt i bruk siden 2021 fra 54 prosent til 78 prosent i 2023, og 38 sykehus oppnådde høy måloppnåelse i 2023. MRA er en klasse medikamenter som brukes til behandling av hjertesvikt og høyt blodtrykk.

Oppfølging innen 28 dager: Denne nye kvalitetsindikatoren viser andelen pasienter som får oppfølging kort tid etter sykehusinnleggelse. Kun Levanger sykehus oppnådde høy måloppnåelse.SGLT2-hemmere: Det har vært en stor økning nasjonalt i bruk av SGLT2-hemmer fra 24 prosent i 2021 til 85 prosent i 2023, men det er stor variasjon mellom sykehusene og måloppnåelsen varierer fra 60 prosent - 100 prosent.

Hva må forbedres?

Rapporten viser at det fortsatt er behov for forbedring, spesielt når det gjelder å sikre at alle pasienter får nødvendig oppfølging og tilgang til optimal medikamentell behandling. NHSR understreker viktigheten av kontinuerlig utvikling, og kvalitetsdataene skal brukes som verktøy for å redusere variasjoner og sikre at pasienter over hele landet får lik behandling.

Fremtidige mål

Det er regjeringens mål at kvalitetsregistrene skal bidra til å minske forskjeller i behandling på tvers av landet. NHSR spiller en viktig rolle i dette arbeidet, og vil fortsette å være et verktøy for helseforetakene når de skal vurdere og forbedre egen praksis. Videre forskning basert på dataene fra NHSR vil også være avgjørende for fremtidens hjertesviktbehandling.

Rapporten fra 2023 gir et tydelig bilde av statusen til norske hjertesviktpoliklinikker og belyser både suksessene og områdene som fortsatt trenger forbedring.