– Vi kunne fjernet skatt på arbeid for alle med inntekt under én million kroner

HELSE OG FREMTID, BYENS TAK, OSLO (HealthTalk): For ellevte år på rad arrangerte legemiddelselskapet Novartis sin «Helse og fremtid»-konferanse, og årets tema var «Fremtid møter fortid». 

Under årets konferanse fikk neste generasjon politikere et viktig spørsmål: Er det i det hele tatt mulig for morgendagens politikere å ta valgene som kreves? 

Før debatten mellom fremtidens politiske ledere startet fikk tre innledere tydeliggjøre utfordringene helsesystemet og velferdsstaten vår står ovenfor de kommende tiårene, og peke på de vanskelige valgene som må tas for å møte dem:

– Må våge å være ærlige

Martin Bech Holte, tidligere direktør i Aker og forfatter av boken «Landet som ble for rikt», var hentet inn som én av tre innledere under Helse og fremtid-konferansen.

Holte påpekte tidlig at belønningssystemene i samfunnet påvirker atferden til mennesker. 

– Vi må tørre å være ærlige om dette og erkjenne at egeninteresse spiller en stor rolle. Samtidig er mennesker avhengige av tillit og motivasjon, sa han.

Holte mener Norge gradvis har svekket de insentivene som tidligere bidro til ansvarlige beslutninger og verdiskaping.

– Vi ser en utvikling der belønningssystemene i Norge svekkes bit for bit. Arbeidslinjen og insentivene som tidligere sikret ansvarlige beslutninger, blir gradvis erstattet av systemer som passiverer og reduserer motivasjonen.

Forfatteren av en av Norges mest populære bøker den siste tiden påpekte at vi gjør dette fordi vi i Norge har råd til å lage verdens beste belønningssystem. 

– Men det er ikke klokt, understreker han. 

Som et eksempel på hvordan belønningssystemene kunne styrkes for å øke nordmenns interesse for å yte mer, foreslo Holte å fjerne skatt på arbeid for alle med inntekt under én million kroner.

– Det ville gitt sterke insentiver til arbeid og verdiskaping, sa han.

Ifølge Holte står politikerne i et fangens dilemma: De vet hvilke beslutninger som må tas for å sikre en bærekraftig velferdsstat, men kortsiktige politiske hensyn gjør at de vegrer seg.

– Jeg håper mine barn vokser opp i et samfunn med guts – et samfunn som våger å ta de store grepene for en sterk fremtid, sa Holte før han gikk av scenen til applaus.

– Midt i et paradigmeskifte

Årets tema for konferansen var «Fremtid møter fortid» og få vet mer om fremtidsperspektivet enn Ishita Barua. Legen, AI-eksperten og forfatter av boken «Kunstig intelligens redder liv» har blitt kåret til en av de 50 fremste tech-kvinnene i Norge, og var invitert til Helse og Fremtid 2025 for å snakke om hvor viktig kunstig intelligens er og blir i fremtiden. 

– Vi står midt i et paradigmeskifte hvor KI-verktøy utvikles raskere enn bruksområdene kartlegges. Det snur opp ned på tradisjonelle prosesser, der vi tidligere diagnostiserte sykdommer før vi søkte behandling, sa Barua innledningsvis. 

Hun understreket hvordan AI-gjennombrudd som AlphaFold har revolusjonert legemiddelutviklingen. 

– Der det tidligere tok år å kartlegge proteiners 3D-struktur, kan vi nå gjøre det på minutter. Dette kan spare millioner av liv, sa AI-eksperten..

Men det er store utfordringer vi står overfor: Europa og Norge sliter med å kommersialisere banebrytende forskning på AI-feltet. 

– Vi ser hvordan selskaper som DeepMind velger USA fordi Europa er for konservativt. Vi må lære av dette og satse mer på KI og forskning, sa Barua. 

Hun hadde en klar oppfordring til politikerne som senere i programmet skulle debattere fremtidens helse- og omsorgstjeneste.

– Sett en klar strategi for KI-satsing frem mot 2030. Draghi-rapporten anbefaler at tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) går til forskning og utvikling. Dette er en investering i fremtidens helsevesen.

Barua mener vi må tenke 15-30 år frem i tid og våge å ta upopulære beslutninger nå. 

– Det er vanskelig å forklare velgerne hvorfor vi prioriterer KI når det er så mange andre behov, men det er avgjørende for Norges fremtid.

– Massiv arbeidskraftmangel

De innledende foredragene ble avsluttet med innlegg fra Anne-Kari Bratten, mangeårig administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter, og en tydelig stemme i den arbeidspolitiske debatten.

– Vi ser en massiv arbeidskraftmangel i årene som kommer. 80 prosent av Spekters medlemsbedrifter sier de mangler folk, og i sykehusene er tallet hele 90 prosent. Dette er en varslet krise, sa Bratten.

Hun viste befolkningsutviklingen i Norge på skjerm, og utviklingstrekkene er klare - og skremmende. 

– Norge har ikke lenger en befolkningspyramide, men en alderstønne. Vi blir stadig eldre, men ikke flere. Det betyr at vi må jobbe smartere og løse oppgaver mer effektivt.

Bratten pekte på flere momenter som til sammen har ført og fører Norge inn i dagens situasjon: Nær 1 av 5 i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Vi har 86 prosent høyere sykefravær enn resten av Norden, og 35 prosent av kviner jobber deltid. 

– Vi må få flere i heltidsarbeid og flere til å stå lenger i jobb, sa Bratten.

Videre tok Bratten for seg Generasjon Z, den generasjonen som nå kommer inn i arbeidslivet.

– De vil utgjøre én million arbeidstakere om fem år. Og dette er trekkene: De setter strenge grenser mellom arbeid og fritid, og jobber mer effektivt digitalt. Vi må tilpasse oss denne utviklingen, sa Spekter-sjefen. 

Politikere må prioritere hardere, mener Bratten, som konstaterte at nesten alle budsjettområder har hatt vekst.

– Vi kan ikke fortsette å gi mer til alle. Vi må investere i tiltak som øker produktiviteten, som teknologi i helsevesenet og smartere bruk av arbeidskraft.

Bratten var avslutningsvis helt klar: Arbeidskraftmangel er og blir helsevesenets største utfordring. 

– Løsningen er ikke å stjele arbeidskraft fra hverandre, men å jobbe smartere og mer effektivt, sa hun, og kom med et siste innspill til politikerne som inntok scenen senere under konferansen.

– Vi trenger flere politiske forlik. For 15 år siden sto nesten hele Stortinget bak pensjonsforliket, og det har spart oss for store utgifter. Den typen pragmatisme må vi ha mer av i norsk politikk.